«Kong Kåre er i ferd med å bygge et helt rike»
BLOGG: BTs Brann-blogger Doddo mener det var avgjørende at Kåre Ingebrigtsen fikk sin første seier.
Det er blitt artigere å se Brann spille. Det er det. Utvilsomt. Selv om de stort sett tar de samme grep som før, så er det som de er blitt et helt nytt lag.
Det er ikke akkurat samba, men det svinger likevel. Det er ikke akkurat rock´n roll, men jeg mister likevel all kontroll. Både mot Molde og mot Stabæk kjente jeg den gamle lidenskapen som får meg vekselvis til å synge og skråle, heie og hyle, banne og bite negler.
Hvorfor trigger laget oss supportere igjen? Jeg tror det er fordi Brann viser større vilje til å gå angrep, og fordi de med angrepsviljen gir oss en forventning om at Brann er på vei mot noe enda bedre og noe enda mer underholdende.
Marginene var ikke med Brann da de møtte Mjøndalen, men mot Stabæk var de igjen på Branns side. Og takk og pris for det. Med et nytt tap hadde arbeidsvilkårene til Kåre Ingebrigtsen blitt veldig vanskelige. Tvil om trenerens kompetanse hadde slått rot, og veien ned til bunnstriden ville vært kort. Men Brann gjorde det de skulle, de vant. Spillet var ikke all verden, men det var seieren. Den smakte ikke bare ekstremt godt, den ga også Branns nye trener arbeidsro.
Keepervikaren ble hyllet. Nå har Brann gitt ham tilbud om ny kontrakt.
Laget har vært i en skral forfatning, og Ingebrigtsen trenger all den tiden han kan få til å sette en ny spillestil og bygge opp et nytt lag.
Spør du meg har han allerede gjort mye, ikke minst med spillere som Daouda Bamba og Petter Strand. Ingen av dem fikk det særlig til i Lars Arne Nilsens siste tid i Brann. Strand fordi han ofte måtte bytte posisjon. Han fikk sjelden spille der han ville. Bamba fordi han opplevde en langvarig og fortvilende måltørke. Selvtilliten hang og slang. Selv om han fikk spille i sin favorittposisjon, erfarte han stadig å bli byttet ut lenge før slutt.
Kåre Ingebrigtsen tok tak. Petter Strand fikk tillit i sin foretrukne posisjon, som indreløper, der han trives best. Der har vi sett hvor god han kan være. Mot Stabæk var han kanskje banens beste spiller.
Ingebrigtsen vil forhøre seg om tidligere RBK-profil
Daouda Bamba var en større utfordring for Ingebrigtsen. En spiller som lever og ånder for mål må score. Uten mål er han ingenting. Bamba var i ferd med visne helt som Brann-spiss da Ingebrigtsen ankom Bergen. Trønderen tok umiddelbart grep. Han ga Bamba ekstra avslutningstreninger, han ga Bamba ekstra motivasjonstaler, og han ga Bamba ubegrenset med tillit. Det ga til slutt resultater. På overtid satte han endelig ballen i mål.
«Rom ble ikke bygget på én dag». Det blir heller ikke Kåre Ingebrigtsens Brann.
Men er han ikke på vei til å skape noe fint?
Noe som en dag kan bli noe stort?
Kanskje et helt rike?
