Gi oss en ny stav!
VM FRA HJEMMEKONTORET: Beklager Oddvar Brå, men nasjonen trenger et nytt stavbrekk å samles rundt.
Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven i den ikoniske VM-stafetten i 1982?
Trolig er det godt under halvparten av den norske befolkningen som husker et av de mest minnerike øyeblikkene i norsk idrettshistorie.
Selv satt jeg hos min gamletante i Mikkelivegen i Molde (beklager!) for 39 år siden.
Men selv en middelaldrende og gammelmodig mann begynner å bli litt lei det evigvarende maset og gjenfortellingene av Oddvar Brå og hans ødelagte stav foran hver herrestafett i mesterskap.
Alarmerende tall
Det er lite som samler nasjonen på samme måte som en stafett i VM eller OL. Forhåpentlig gjør den i Oberstdorf det også.
Men gi oss en ny historie som også dem under 45 år kan få et forhold til. Gi oss et nytt stavbrekk. Gi oss en ny stav!
Langrennspolitiet i Oberstdorf er sikkert hylende uenig, men sporten er under et lite angrep.
Tallene VG la frem en snau uke før mesterskapet i Oberstdorf startet, var intet mindre enn alarmerende.
- Åtte av ti som ser langrenn på TV, er over 50 år.
- Åtte prosent av TV-seerne er 29 år eller yngre.
Tallene kan tolkes på mange måter.
Er det ikke spennende nok? Er det noe feil med konkurranseprogrammet? Blir det for langtekkelig? Kanskje grunnen er at yngre ikke ser på lineært TV?
En siste VM-hilsen fra «sint, skallet og kortvokst» TV-stjerne
Northug-effekten
Eller har ikke sporten store nok profiler?
Det kan nok tenkes at dagens utøvere ikke har samme appell som rebellen Petter Northug og «langrennsmammaen» Marit Bjørgen.
Bjørgen samlet Norge på grunn av den bunnsolide og trygge morsskikkelsen hun fremstod som.
Northug splittet nasjonen i langt større grad. Elsket og hatet, men det er grunn til å tro at han favnet bredt spesielt blant de yngre. Og at han ikke var like godt likt blant generasjonen som mente langrennsløpere skulle være som de alltid hadde vært: Med øks og motorsag i skogen mellom slagene i skisporet.
Men det er jo påfallende at TV-tallene begynte å falle sesongen etter at Petter Northug satte sin signatur på langrennskarrieren med fire gull i Falun-VM.
Finnes det noe mer kjedelig enn en svenskekrangel?
Hvor mange stafetter husker du?
NRK kommer ganske sikkert til å presentere solide seertall når VM i Oberstdorf skal oppsummeres. Men problemet er at seertallene har falt i rennene resten av året.
Kanskje ikke så mye blant den eldre garde, men blant de yngre.
Og det er alvorlig for langrennssporten.
For det er kanskje sånn at opplevelser fra barndom og ungdomsår er dem du husker best som godt voksen.
Norge har vunnet alle herrestafettene i VM dette årtusenet. Men hvor mange av dem husker du godt?
De fem spurtseirene til Northug har vært stor underholdning, men bortsett fra 200 intense meter på siste etappe har det vel strengt tatt ikke vært mye dramatikk.
Den yngre generasjon trenger en stafett med smell i. En de kan snakke om de neste tiårene. Så slipper de å høre oss eldre fortelle om Oddvar Brå og det stavbrekket.
Jeg mener ikke at en av de norske løperne skal brekke staven med vilje for å redde fremtidige interesse og seertall.
Men det gjør ikke noe om Johannes Høsflot Klæbo knekker staven etter å ha blitt tråkket på av russeren et par kilometer før mål, henter inn igjen russeren med noen saftige magedrag, før han blir dømt som vinner etter fotofinish.
Vi ber ikke om mer.
Fem store stafettøyeblikk
Her er mine fem favoritter fra VM-stafetter de siste 40 årene:
1) Oslo 1982: Det er umulig å komme utenom denne. Norge ledet stort, Pål Gunnar Mikkelsplass falt på tredje etappe, Oddvar Brå hentet inn igjen det tapte før stavbruddet inne på stadion. Norge og Sovjetunionen delte gullet etter fotofinish.
2) Oslo 2011: Petter Northug fikk mye oppmerksomhet for å ha hysjet mot publikum på oppløpssiden og skrenset over målstreken med svenske Marcus Hellner 15 meter bak seg. Men det var rykket på flaten før oppløpssiden som var stafettens øyeblikk.
3) Val di Fiemme 2003: Sverige hadde nesten 20 sekunder halvannen kilometer før mål. Men da sprakk ankermann Jörgen Brink. Nordmannen Thomas Alsgaard og tyskeren Axel Teichmann passerte svensken, og i spurten var Alsgaard nådeløs. Det var her begrepet «ta en Brink» ble skapt.
4) Sapporo 2007: Kun de siste 400 meterne av stafetten som var minneverdige, men avslutningen til Petter Northug var både og eksepsjonell. For første gang viste den fremtidige skikongen sine enorme spurtegenskaper i ankeretappen mot en treig svenske og sjanseløs russer.
5) Val di Fiemme 1991: Denne stafetten ble aldri spennende, men akkurat det elementet var ikke så viktig etter noen trøstesløse år for norsk herrelangrenn. Selve øyeblikket var ferskingen og urutinerte Øyvind Skaanes (21) som blåste feltet i stykker tidlig og i realiteten hadde avgjort stafetten etter første etappe.
