Bak leken skjuler maktspillet seg

KIGALI (Aftenposten): Alt starter med gleden hos gutten på løkka. Uten den klapper Gianni Infantinos rike sammen.

På en høyde i Kigali røsker vinden tak i trærne. Skyteppet pakker seg rundt fotballbanen. Et nytt værskifte er på gang, ett av mange regntiden byr på. Alle ute på den slitte kunstgressbanen vet hva det betyr. Snart kommer regnet til å hølje ned. Det vil føles som bøtter med vann som veltes ned fra himmelen. Utsikten mot landskapet som former seg som bølger, vil forsvinne. Men damelaget som spiller her, gjør ingen tegn til å flykte. Det gjør heller ikke guttene som står på sidelinjen og trikser med ballen.

Det er litt tilfeldig at vi havnet her akkurat nå. Vi ba sjåføren om å lete etter løkkefotball. Men laget som trener her, er landets beste fotballkvinner. De utgjør også det meste av Rwandas landslag.

Guttene som leker seg, er fra nabolaget. De pleier å møte opp når laget trener. Nå slår de pasninger med én av spillerne fra laget. En skade gjør at hun ikke kan trene som vanlig.

Lederne i AS Kigali Women drømmer om at noen få lekende gutter etter hvert skal bli til horder av folk på kampene. Nå kommer 200 tilskuere på en god dag. De beste herrelagene har gjerne 4000–6000. Kan gapet tettes? Det ligger kulturelle hindringer i veien. Men noe skjer nå. Forbundet tar det mer på alvor. Kvinnefotball er en revolusjon som brer om seg i verden, og kanskje begynner den å merkes også her.

Dette kan virke som fotballens periferi. Men denne dagen er det rett ved sentrum. Et blikk her kan forklare hvor fotballen er på vei. Bak ligger historien om maktkamper, kyniske topper og et råttent system.