Meninger

Bunnen er - forhåpentlig - nådd

KOMMENTAR: Fagre ord betyr svært lite når de nakne fakta viser noe helt annet, skriver Tore Strand.

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Per-Mathias Høgmo har en del å rette på i det norske landslaget.
  • Bergens Tidende
  • Kommentator Tore Strand
Kommentator Tore Strand i BT.

Selv prøver den nye landslagssjefen å trekke frem det positive. Mot Slovenia var det spillet i perioder. Mot Island var det resultatet han var mest fornøyd med.

Det siste med god grunn, for det var Island som skapte de store sjansene. Ikke Norge.

Og det var Island som etter kampen kunne juble for at de har spilt seg frem til en playoffplass. Island er to kamper fra VM-deltakelse. Miniputten fra havgapet kan se spennende dager i møte. I Norge senker mørket seg over landslagsfotballen.

Drillo-avslutningen med 0-2 mot Sveits var ille. Grepene ledelsen i Fotball-Norge gjorde har vist seg å gi null uttelling. Det har resultert i to svake kamper der Per-Mathias Høgmo har brukt mange og store ord, men uten at det har gitt seg utslag i bedre spill og resultater.

Har Høgmo mye tid?

Fagre ord betyr svært lite når de nakne fakta viser noe helt annet. For de forteller at Norge har gjennomført sin svakeste kvalifisering på ti år. Det er sluttproduktet som betyr noe, og det forteller enkelt og greit at Norge ikke har vært gode nok. Verken med Egil Olsen eller Per-Mathias Høgmo som landslagssjefer.

Høgmo har annonsert en ambisiøs kursendring som jeg tror det vil ta tid å gjennomføre. Hvis det i det hele tatt er mulig med det spillermateriellet Norge rår over. Og har en norsk trener egentlig mye tid?

Nei, en landslagssjef lever mer enn andre trenere av resultater. Nå vil Høgmo få ro og muligheter til å øve frem til EM-kvalifiseringen starter om elleve måneder. Etter den tid er det snakk om å prestere, ikke preike. Da er det helt uvesentlig om Norge spilte godt i tyve minutter så lenge vi taper 0-3. Og det betyr lite at vi hadde flere muligheter enn motstanderne så lenge vi taper fotballkamper. Det er foran mål i begge ender av banen fotballkamper avgjøres. Der har Norge de siste årene vært urovekkende svake.

Tafatt og puslete

Jeg hilser ønsket om å utvikle og beherske et spill med ball velkommen, men det er ikke ensbetydende med at en bør slippe det som har vært ett av få norske fortrinn — et fysisk robust og gjennomorganisert lag, spesielt defensivt. I dag er Norge akterutseilt og uten profiler som kan heve laget over det middelmådige. De som briljerer i eliteserien blir et par nummer for små internasjonal, og ute i Europa spiller norske spillere marginale roller.

Det kan Per-Mathias Høgmo gjøre lite med på kort sikt. Skal Norge starte gjenreisningen må det begynne rundt om i klubbene. Det må trenes mer og riktigere, og det må satses på spillere som viser sult og vilje til å sprenge grenser. Vi har for mange mette, fornøyde fotballspillere i kongeriket. Det norske samfunnet er gjennomsyret av vellykkethet. Vi diskuterer mest når det er fornuftig for unge å begynne å trene, ikke om hvor mye og hvor ofte de unge kan få muligheten til å boltre seg og starte på det som kan bli en spennende karriere.

Sluttproduktet er et landslag som fremstår som tafatt, puslete og i urovekkende grad fornøyd med slik situasjonen er. For etter 1-1 mot Island snakkes det om sjanser som ble misbrukt og mye som kunne gitt resultater.

Det jeg så på Ullevaal var et europeisk bunnlag, en norsk utgave som skapte urovekkende lite foran det islandske målet, og som ikke begeistret med sitt spill. For det gikk på kryss og tvers og det var få offensive kombinasjoner som skapte trøbbel for det islandske forsvaret.

Det at det kom kun 6.700 på Ullevaal, og at TV 2 valgte kokkekamp foran fotballkamp på sin hovedkanal, sier det meste om tilstanden til norsk landslagsfotball. Den er på et så lavt nivå jeg ikke kan huske at den var, og jeg har sett noen landskamper.

Toppscorere med to mål

Det var jubel én gang på Ullevaal i går da et norsk angrep, et av de få med tempo i lengderetningen, endte med noen fine kombinasjoner før Daniel Braaten scoret. For øvrig sitt første mål i kvalifiseringen, noe som sier det meste om den norske effektiviteten. For den forteller at Brede Hangeland, Tarik Elyounoussi og Joshua King er norske toppscorere med to mål hver.

Tilliten til det norske landslaget er borte etter denne kvalifiseringen, og det blir spennende å se om Høgmo kan løfte dette laget når alvoret begynner igjen. Jeg er usikker på om hans stil vil gi de resultatene vi ble vant med på 90-tallet. Nivået er stadig høyere internasjonalt, og så lenge norske klubber sakker akterut og spillerne ikke boltrer seg ute i gode europeiske klubber, må det noe ekstraordinært til for å løfte Norge.

Jeg har ingen tro på at en mer ballbesittende stil hjelper Norge på rett vei. Så er det bare å krysse fingrene og håpe at Høgmo og hans menn kan motbevise det.

Les mer om

  1. Fotball
  2. Kommentar
  3. Herrelandslaget fotball
  4. Islands herrelandslag fotball