Skal det være noe mer før vi stenger?
OM FOTBALL: Det nærmer seg stengetid og siste servering. Men det er ikke sikkert Ole Gunnar Solskjær (48) rekker en runde til.
Watford-Manchester United 4–1: Litt satt på spissen, har Solskjær og Manchester Uniteds høst føltes som en røff pubrunde.
Det ringer i bjella rett før stengetid, bartenderen roper at det er siste sjanse. Skal det være noe mer før vi stenger?
Solskjær og hans United-lag har tapt kamper så det synger, opplevd nådeløs kritikk, blitt fremstilt som «Dead man walking» og så vidt holdt seg i knestående.
Nordmannen har akkurat rukket siste servering. Solskjær har beholdt jobben til nå.
Men etter et nytt sviende tap, borte mot Joshua King og lille Watford, kommer igjen det uunngåelige spørsmålet:
Når fotballaget spiller som fulle sjømenn, kan sjefen da få en runde til?
Forskjellige versjoner
Nordmannens fremtid er det færre enn ti personer i hele verden som vet utfallet av. Han kan få sparken når som helst.
Fra britiske medier hører vi forskjellige versjoner.
- At ledelsen fortsatt har tro på nordmannen.
- At det ikke er gode nok erstattere tilgjengelige akkurat nå til å sparke Solskjær.
Kanskje en kombinasjon av de to versjonene er i nærheten av sannheten.
For Manchester United ser jo virkelig ikke bra ut om dagen, en trenger ikke være rakettforsker for å skjønne det.
Spørsmålet er om de amerikanske eierne ser det samme. De er kanskje ikke så oppdatert på europeisk soccer, men én ting har Glazers peiling på: penger.
I det øyeblikket Champions League-plassen er truet, kan det være at amerikanerne føler seg tvunget til å handle.
Champions League er fotballens pengebinge, forskjellen på deltagelse eller ikke kan fort handle om over en halv milliard kroner, og det er penger Glazer-familien nødig vil miste. Ved bortfall av inntekter uler alle alarmer.
Tirsdag kan Manchester United sikre avansement i Champions League borte mot Villarreal, og det kan fort være at det holder Solskjær flytende en stund til. Om han får lede United i den kampen.
Åtte kamper på en måned
For det er ikke ideelt å sparke en manager akkurat nå. Nå venter åtte kamper på snaut en måned. Der Aston Villa og Norwich valgte å skifte manager før Premier League tok to ukers landslagspause, forholdt United-ledelsen seg rolige.
Spørsmålet er hva klubben gjør etter borteflausen mot Watford. To ukers pause fra hverandre så ikke ut til å ha hjulpet noe som helst.
United fremsto slik de har gjort i hele høst. Rotete og kaotiske i forsvar, svake i presspillet, uten mønster i angrep, et lag som ikke henger sammen.
Manchester United minner om et fullstendig ødelagt fotballag.
Det var en gjentagelse av det vi har sett i hele høst, men det skjer ikke noe.
Og en kan jo lure på hva de holder på med på treningsfeltet?
Én ting er å bli rundspilt av topplag som Liverpool og Manchester City, noe helt annet er å bli feid av banen de første 45 minuttene av lille Watford.
Keeper David de Gea holdt United inne i kampen da han reddet både første og andre forsøk på straffe fra Watford-spiller Ismaïla Sarr.
Det kunne vært en vekker, men var det ikke.
King sendte Watford i ledelsen
Ironisk var det fra en sine egne Solskjær skulle få det. Landsmann Joshua King scoret fra kloss hold etter snaut en halvtimes spill.
Da Ismaila Sarr fikk sin scoring rett før pause, var det vanskelig å ikke føle med en fortvilet Solskjær på trenerbenken.
Det var ille å se hvordan Manchester United fremsto i selve spillet, det var direkte skremmende å se spillernes likegyldighet og manglende kroppsspråk.
De luntet rundt, sa ingenting til hverandre, som om det å bli ydmyket var den største selvfølge i verden. Da er det fare på ferde.
Innbytter Donny van de Beek skapte litt håp da han reduserte tidlig i annen omgang. Men kaptein Harry Maguire ville igjen sette klubb og lagkamerater i trøbbel, da han på klønete ble utvist 20 minutter før slutt.
I stedet var det Watford som økte til 3–1 og 4–1 på overtid.
Det gikk ikke for Ole Gunnar Solskjær denne gangen heller. Det var en betuttet nordmann som ruslet mot garderoben ved Sir Elton John Stand.
Han kunne nynnet til «I’m Still Standing».
Men «Cold Heart» var nok mer passende for anledningen.
