Doddo-blogg: Festfotball eller fotballfest?

<p>Cup er uforutsigbarhet. Cup er små lag mot store lag. Cup er tilfeldigheter. Cup er vinn eller forsvinn. Cup er drømmen om Ullevaal.</p>

Fotball ,21. september 2011 , semifinale NMFredrikstad - Brann 0-2Diego Guastavino og Brann jubeler for cupfinale sammen med Kim Ojo , BrannFoto: Anders Hoven , Digitalsport
  • Doddo
    Doddo
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Cup er cup.

Men serien er fortsatt den gjeveste, den viktigste, den vi lever med, uke etter uke, gjennom hele sesongen. Og for oss som er mer opptatt av fotball enn av fest – og definitivt er mer opptatt av festfotball enn fotballfest, det skal jeg straks komme tilbake til – er alt fokuset rettet mot Sogndal på søndag. Det blir så definitivt ingen fest.

Jeg har tidligere antydet at det er ett lysår mellom Bergen og hovedstaden i Catalonia.

Men mellom Sogndal og Barcelona er det en evighet.

Det defensive fokuset til Harald Aabrekk gjør at sogningene sannsynligvis overlever som eliteserielag. Men Gud hjelpe meg hvor kjedelig det er å se på dem.

Det står i det hele tatt ganske dårlig til med underholdningsverdien til norsk fotball.

Taklinger? Ja. Dødballer? Ja. Innsats? Ja. Pasninger som treffer? Nei. Sjanser, dribleserier, overlappinger, trekanter og skudd fra distanse (som ikke er innom to, tre spillere på veien mot mål)? Nei. Et nytt eksempel på hva jeg skriver om fikk vi se i gårdagens semifinale mellom Aalesund og Start. En uhyre svak fotballkamp som naturligvis ble avgjort med ett selvmål.

Samtidig lurer klubbene på hvorfor publikum uteblir. Hallo, se på hva som presteres ut på der!

Det er så vidt vi orker å se kampene på TV. Jeg er glad i fotball, og får jeg en sjanse til å se en fotballkamp på TV, så gjør jeg vanligvis det. På søndag lå alt an til en ny andaktsstund, til en ny kamp. Verken Lillestrøm og Vålerenga er blant mine favoritter, men fotball er fotball . Men etter 20 minutter ga jeg opp.

En ting er kanarifansens monotone sanger, akkompagnert av en like monoton og umusikalsk tromming. Det kan jeg leve med (så vidt). Langt verre var det at ingen av lagene klarte å holde på ballen i mer enn et par sekunder om gangen. Det var en skrekkfilm av en fotballkamp.

Men tilbake til Sogndal – eller vent litt, la meg først gå tilbake til gårdagens semifinale, til Start, nærmere bestemt Mons Ivar Mjelde, vår gamle gulltrener.

Han har vært trener for Start i ti kamper. De har tapt åtte av dem. Kun hjemmekampene mot Sarpsborg og Alta (kvartfinale) er vunnet.

Men hvorfor nevner jeg dette i en Brann-blogg? Jo, fordi Mjelde, til tross for gullet, var en omdiskutert trener da han var i Brann.

Jeg var en av dem som var kritisk til ham, og mente at en trener ikke bare kan bedømmes ut fra resultatene.

Man må samtidig se på hvilke ressurser klubben har, hvilke spillere som er tilgjengelig. I 2006 og 2007 hadde Brann, ved hjelp av de glade rikingene i Hardball et stjernegalleri av spillere.

Mjelde var delaktig i Branns suksess, for all del, men jeg hevdet den gangen at fremgangen først og fremst handlet om Hardball og Martin Andresen, og det står jeg fast ved.

I Kristiansand er det ingen rike onkler i sikte.

Der er det økonomisk krise og ledelsessvikt.

Mons Ivar Mjelde har nesten umulige arbeidsvilkår i Start, og derfor skal ikke han bedømmes for hardt. Han har overtatt et lag som gikk opp i limingen lenge før han ankom Kristiansand. Likevel, sjelden har man opplevd et mindre effektfullt trenerbytte.

Da lar jeg mer imponere av trenere som med små ressurser tar et lag fra bunnen til toppen, slik som Rune Skarsfjord har gjort i år. Vi har vel ikke opplevd større trenerbragder siden Nils Arne Eggen ført Moss til gull i 1987. Statistikksenter Eliteserien:

Og da er vi omsider tilbake til Sogndal og søndagens kamp. I går var Sogndal bare en tvilsom dommeravgjørelse unna en sensasjon. (Å, hvorfor går alltid disse tvilsomme dommeravgjørelsene trøndernes vei?) Harald Aabrekk kan alt om defensiv organisering. Sogndal, som ligger på 14. Plass har bare sluppet inn 26 mål. Det er ni færre enn Brann. På den andre siden er de tilsvarende svak. Kun 18 ganger har de scoret. Brann har scoret 39. Jeg frykter denne kampen. Sogndal mobiliserer alltid før en Brann-kamp. Og hva har semifinalesuksess hatt å si for oppladningen? Rett før kampstart mellom Fredrikstad og Brann traff jeg tilfeldigvis Herr Sogndal, det vil si Svein Bakke (pappaen til Eirik).

— I dag heier jeg på Brann, sa han. Jeg vet hva som skjer når det tar av i Bergen.

Han mer enn antydet at Brann ville få en negativ reaksjon i etterkant av en seier. Men vil de det?

Hvem vinner? Sogndal eller Brann?

Det eneste som er sikkert er at kampen ikke kommer til å by på festfotball. Det blir harde taklinger, dødballer, innsats og pasninger som går i hytt og vær.