Meninger

Det hjelper med en lur leder

KOMMENTAR: Vicente del Bosque viste lederskap en statsmann verdig etter Spanias sensasjonelle stortap mot Nederland. Han kan få betalt for det nå, skriver Lars Tjærnås.

Spanias landslagssjef har mye å tenke på etter braktapet mot Nederland.
  • Lars Tjærnås
    Fotballekspert

Spanias trener er arkitekten bak et landslag med eventyrlig fremgang. Flere mener hans evne til å forene troppens mange spillere fra Madrid og Barcelona er den aller største grunnen til at spanjolene har vunnet både EM og VM under hans ledelse.

Da han mot slutten av den uvirkelige forestillingen mot Nederland gikk runden til samtlige på benken og ga dem et faderlig klapp på skulder som trøst, og gjentok det samme til knuste spillere på banen etter kampen, så vi formatet i hans lederskap. Der andre kunne falt for fristelsen til å skylde på enkeltspilleres blundere, jaktet på syndere og syndebukker, opptrådte han med en verdighet de færreste makter å vise i nederlagets stund.

Ingen revolusjon

Det siste vi skal forvente er derfor at han lager noen form for revolusjon på laguttak, formasjon eller strategi foran kampen som må vinnes for å unngå en tidlig hjemreise. Han kommer til å "leve eller dø" med sine mest betrodde menn. Det betyr trolig at Iker Casillas fortsetter i mål, at Gerard Pique får ny tillit som stopper, og kanskje også at Xavi får enda en sjanse sentralt til å styre troppene.

Dette er "sentralnervesystemet" i hans lag over tid, spillere som har stått i fremste rekke når de har vært best i verden. Da skal det trolig mer til enn en enkelt kvelds kollaps før han lar dem abdisere.

En ting er likevel sikkert. Uten en markant forbedring hos disse, og andre, reiser Spania tidlig hjem fra Brasil.

Jeg har ikke glemt de første 45 minuttene mot Nederland, som var "normale". Men måten de ble kontret i senk på etter pause var såpass alarmerende at kveldens motstander garantert er i stand til å ramme dem på samme måte uten en kraftig heving av prestasjonen.

Imponerte ikke

Chile var riktignok ikke imponerende mot Australia. Blant annet endte statistikken over antall avslutninger med 13–11 i favør av det alle tror blir gruppens jumbolag.

Men åpningen var egnet til å skremme. Da viste chilenerne noe av det som gjør at mange ser på dem som en outsider. Bevegelsen uten ball offensivt er enorm. Arturo Vidal og Jorge Valdivia kom på konstante løp fra sentral midtbane, sistnevnte fikk uttelling for det i form av scoring. Alexis Sánchez kommer nå til å være et evig uromoment mot sin klubbkamerat i Barcelona, Jordi Alba, fra Chiles høyre side.

Hva avgjør kampen?

Chile kan kontre Spania i senk, som i første kamp, hvis ikke spanjolene er gode i "offensiv markering", det vil si ligger riktig når ballen er høyt i banen.

Spania kan utnytte at Chile er svake i eget straffefelt etter innlegg. Det var farlig hver gang Australia la inn. Dette krever at Spania er villige til å brette ut spillet mer enn normalt.

Likevel: Vi kan snakke taktiske finurligheter så mye vi vil. Det som betyr mest er i hvilken mental tilstand Spania kommer til kampen. Dette er et lag som fikk en opplevelse ingen, absolutt ingen, så konturene av i åpningskampen. Har de beholdt ro, selvtillit og harmoni, så reiser de seg.

Da hjelper det med en leder som del Bosque.

Les mer om

  1. Sportsblogger