Johaug-saken: Tirsdag settes idrettens humane verdier på prøve

KOMMENTAR: Lei av Johaug-saken? Ja, men nå løftes den igjen. Og det er idrettens menneskelige verdier som settes på prøve.

Therese Johaug møter i Idrettens voldgiftsdomstol tirsdag.
  • Ola Bernhus
Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Noen mener det er så viktig å angripe idrettens dopingproblem, fra alle kanter og med alle midler, at ingenting skal være uprøvd. Heller ikke straffeutmålinger som strider mot sunn fornuft, eller at noen mindre skyldige feies med i dragsuget.

Er Therese Johaug en av disse mindre skyldige?

Nei, mente Norges Idrettsforbunds domsutvalg, hun har i det minste utvist «ubetydelig skyld». For dette ga de henne 13 måneders utestengelse.

Ja, hun er uskyldig, fordi hun gjorde alt som hun skulle, mener Johaugs advokat Christian B. Hjort. Hun sjekket med landslagslegen før hun brukte salven Trofodermin på sine solbrente lepper. Mer kan man ikke forlange.

Les også

Johaugs taktiske CAS-forberedelser: – Det har vært nyttig

Følelser og jus

Argumentasjonen for og imot når vi andre har diskutert saken, har vært påvirket av følelser.

Men nå er det jusen som skal avgjøre. De nakne og harde paragrafer. Det skjer i CAS, idrettens voldgiftsdomstol, tirsdag, etter at Det internasjonale skiforbundet valgte å anke dommen fra Domsutvalget.

Les også

Bakgrunn om CAS: Slottet ingen vil dra til

FIS mener 13 måneder er for lite. Johaug hadde beviselig et anabolt steroid i kroppen. Og for hennes sak ligger strafferammen på 12–24 måneder.

Velment, men farlig

Ja, jusen bestemmer, men sett utenfra er det på mange måter idrettens menneskelighet som settes på prøve i Johaug-saken. Denne menneskeligheten er gått tapt i kampen for den rene idretten, den som skal være fri for doping, juks og urettferdighet. Denne kampen er velment, men den har ikke gjort urettferdigheten mindre. For vi ser at det dopes som aldri før, med stadig nyte avsløringer, og vi skjønner at en rettferdig idrett aldri vil bli et oppnåelig mål.

Når en såpass triviell forseelse som krem mot såre lepper straffes så hardt, er det fristende å si at idrettens straffesystem har forlatt den sunne fornuft.

Sundbys advarsel

Martin Johnsrud Sundby har sagt litt om hva som venter Therese Johaug under rettssaken i Lausanne. Han var der for et drøyt år siden og opplevde dommerne som fiendtlige.

Men slik føler nok de tiltalte i en sivil rett også, det er en del av situasjonen.

Problemet i Johaug-saken, og naturligvis i mange andre dopingsaker, er ikke dommernes juridiske håndverk. Det er at idrettens dopingregime ser bort fra alminnelige rettsprinsipper som gjelder tvil og bevisbyrde knyttet til selve handlingen.

Vanskelig å spå

Hvordan ender det? Umulig å si, ifølge jurister. Men vi bør kanskje huske at idrettens dopingreglement bygger på straff som metode. Derfor kan FIS få igjennom sin anke.

Det er bare straffeutmålingen som er anket. Men for å få igjennom en behandling av selve skyldspørsmålet, har Johaug gått til en motanke.

Det gir hennes advokat muligheten til å gå for full frifinnelse, slik strategien har vært fra første dag. Therese Johaug gjorde alt man kunne forlange av henne og må derfor kjennes uskyldig.

Mens hun venter på dommen trener Johaug for OL i Pyeongchang, i håp om at straffen i hvert fall ikke skjerpes.

Aftenpodden Sport dro til fjells for å møte langrennsstjernene våre – for å snakke om barn, fotball, ferie og brunfarge. Blant annet: