«En seier for alle som tør å gå sin egen vei»

KOMMENTAR: Med stor nysgjerrighet, en klar strategi og morfars kunnskap nådde Johannes Høsflot Klæbo verdenstoppen.

PYEONGCHANG: Den ene tribunen var nesten folketom. På hovedtribunen var det glissent. Oppmøtet på OL-sprinten var som en godt besøkt Ranheim-kamp.

Da startskuddet for finalen gikk, var alle assosiasjoner både til Obosliga og norsk eliteserie glemt. Russeren Aleksandr Bolsjunov dro i gang i et voldsomt tempo. Klæbo hang på. I den aller siste motbakken bestemte trønderen seg. Russeren ble fragått med en stil verden ikke visste om for et stort år siden.

Rykket, som foregikk med egenutviklede «Klæbo-klyv», var svar godt nok til oss som var litt usikre etter at han for første gang i år ble slått i en klassiskprolog.

Det var en vidunderlig opplevelse å se 21-åringen fra Byåsen gå over mål som olympisk mester, men i den store sammenheng er det nesten like artig å tenke på at denne unggutten for et halvt år siden, midt i sesongoppkjøringen, entret kunstgresset på Astorbanen. Klæbos Astor 2 spilte seriekamp mot Petter Northugs Mosvik. Idrettsprestasjonene kan ikke sammenlignes, selv om Klæbo viste gode fotballferdigheter og scoret et kjempemål fra 40 meter.

Det kan virke malplassert å trekke frem akkurat nå, men ved å ikle seg fotballsko og ta den risikoen det innebærer å spille 6. divisjonsfotball, viser Klæbo at han tør å gjøre det han har lyst til, og at han stoler på det han mener er rett. Jeg tipper både Klæbo og Northug ble advart før de tok på seg fotballskoene.

Evnen til å tenke selvstendig og ta utradisjonelle valg går som en rød tråd i hele Klæbos historie, og jeg tror det er en viktig årsak til at han i dag kan kalle seg olympisk mester, en prestasjon så stor at han også blir tildelt trøndersk idretts høyeste utmerkelse: Olavstatuetten.

Det er enklest å dilte etter flokken, lytte til advarslene om at fotball i 6. divisjon innebærer en skaderisiko det ikke er verdt å ta, og la lederne ta de vanskeligste valgene for deg. På pressekonferansen tirsdag ettermiddag fortalte den ferske OL-mesteren at til og med morfaren hadde advart ham mot fotballspill.

- Det viktigste er å ha fokus på seg selv og det man har tro på. Jeg har tro på å ha det artig. Jeg synes det er artig å spille fotball og jeg tror jeg blir en bedre skiløper av det, sier han.

Jeg tror at de signalene Klæbo sender ut har vel så stor betydning som mange MOT-kampanjer. Når en idrettsstjerne viser allsidighet i praksis, har det langt større virkning enn når godt voksne ledere med ulik grad av overbevisning formaner om at det er viktig.

Fremfor å følge det normale opplegget til en landslagsutøver, har Klæbo valgt å fortsette samarbeidet med Kåre Høsflot, morfaren med enorm erfaring og stor kunnskap om langrennstrening. De har lagt en strategi som de tror fullt og helt på. Han har sagt nei til all høydetrening fordi han mener det foreløpig ikke vil gagne ham. Han har tenkt helt nytt og innført en ny langrennsteknikk som kalles «Klæbo-klyv». Han bruker fritiden på videoblogging, fordi han rett og slett har lyst til det. Og han har sagt nei til all bruk av alkohol. Fordi han mener det gjør ham til en bedre skiløper. Tirsdag ettermiddag ga «Klæbo-metoden» olympisk gull.

Med alle disse valgene har 21-åringen vist en mental styrke få jevnaldrende er i stand til å matche. Han tenker hele tiden utvikling og hva som kan gjøre ham selv bedre, i stedet for å kopiere lagkamerater og konkurrenter. Jeg tror han har sett hvordan Northug jobbet for å nå toppen, slik Northug har latt seg inspirere av Ole Einar Bjørndalen.

Når han nå allerede er olympisk mester, er det ingen grenser for hvor stor Klæbo kan bli. Northug er enorm i Norge og Sverige, men får stort sett gå i fred utenfor Norden. Jeg tror Klæbos potensial er større, fordi han trolig blir enda mer dominerende sportslig. I tillegg er han mindre kontroversiell. Slik minner han om Bjørndalen.

Hovedæren for suksessen er det naturligvis Johannes selv som skal ha, sammen med Kåre Høsflot. Tross sin beskjedene fremtoning har morfar aldri klart å skjule hvor stor tro han har på det han og barnebarnet driver med.

Det er en selvtillit som er helt nødvendig for å lykkes med å gå sin egen vei og trosse vedtatte sannheter. Det er den holdningen Klæbo utviser, og de valgene han tar, som skiller en ener fra en ordinær toppidettsutøver.

Derfor er gullet til Klæbo en seier for alle som, basert på kunnskap og erfaring, våger å gå sin egen vei, som setter seg mål, utarbeider en strategi og følger den fullt og helt.

Slik Johannes og morfar har gjort med perfekt resultat.