Meninger

«Hvor mye skal vi tro denne gangen, Petter Northug?»

KOMMENTAR: Et rop om hjelp? Et oppriktig ønske om å fortelle alt mens angeren herjer? En livsforsikring? Eller alt dette.

  • Ola Bernhus
    Kommentator, Aftenposten
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har nådd bunnen i mitt liv, sier Petter Northug. Det har han sagt og ment før. Det ble verre, fordi han den gangen hadde noe stort å løfte seg etter. Hva har han denne gangen, utover «å få hjelp og ha det bra med seg selv»?

Så langt vil vi tro at Petter har krefter til enda en gang å mobilisere de berømte Northug-kreftene når det virkelig trengs. Nå trengs det mer enn noen gang.

Petter Northug fortalte om sitt rusmisbruk i Trondheim fredag. VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Ville være først

Northug hadde innkalt det offentlige Norge for å fortelle sin historie. Selv styre informasjonen etter oppskrift fra kommunikasjonsrådgivere, slike som kjøpes inn for å drive skadebegrensning der hvor den enkle sannheten ville hjulpet mer.

Hvor mye skal vi tro denne gangen?

Petter Northug hadde skrevet opp det han ville si i starten av pressekonferansen. VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Det kan ha vært en smart tanke å komme etterforskning og tiltale i forkjøpet, slippe mildere unna journalisters søkelys, innrømme alt og på den måten også vekke sympati, selv om han ikke ber om det. Sympati gir også hjelp.

Egentlig gjorde han det verre enn vi trodde før han møtte pressen.

Villmannskjøring

Han fortalte at han, uten at det står i siktelsen, har kjørt over 200 km/t i 80-sone. Dette har han filmet, og videoene har han også sendt til kompiser, som skrytefilmer å betrakte.

Han fortalte om 40.000 kroner som politiet fant i bilen, uten å følge opp, bortsett fra å si at han hadde de med seg inn i Norge fra en tur til Spania. Hvem har den typen kontanter på seg nå for tiden? Det er slike penger det pleier å stinke av. Og så får vi anta at forholdet til Tollvesenet er i orden.

Poker, de glade festligheter, en lystig gutt, en ertekrok en annen type enn andre langrennsløpere, sjarmerende som alle store vinnere.

Nå er det alvor som gjelder.

Det var flere ubesvarte spørsmål etter pressekonferansen. VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Inntrykket Petter ga under pressemøtet i Trondheim, var at han ville innrømme alt, men fortelle minst mulig. Svarene var snaue. Viktige spørsmål ble ubesvarte så lenge som mulig, inntil journalistene fulgte opp. Hvordan kom han inn i narkotikabruken (etter hvert ble det presset frem at han selv søkte til miljøet der den mest intense festingen foregikk) Når skjønte han selv at han var blitt narkoman?

Den innerste krets

Hvorfor var det ingen som klarte å stoppe ham (det kom frem at noen i den innerste krets hadde prøvd, men var dette egentlig kretsen av skifolk eller festmiljøet i Oslo)? Hvordan kunne det bli slik at fyll og narkotika måtte til for å fylle tomrommet etter at han la opp? Alle idrettsfolk legger opp en gang, nesten alle greier seg godt.

Det er liten grunn til å tro at det var en uærlig Petter Northug vi fikk se. Uansett om noe virket snålt, så er han utvilsomt kommet dit at han erkjenner problemet sitt. Han trenger hjelp, han er bestemt på å takle denne livskampen, han sier han er trygg på at han vil klare det.

Å sette seg høye mål og nå dem har vært hans merkevare som aktiv.

Ved å gå høyt ut, love store seire, gjerne flire litt av konkurrentene klarte Petter å sette press på seg selv som nesten ville garantere at han skulle lykkes. Det var slik han kom igjen etter fyllekjøringen i 2014. Han ble uslåelig den neste vinteren. Så gikk han mer og mer tom, til han vant sitt siste renn i 2016.

Men som utøver var han også den som kunne rusle rundt i løypa og bli nummer 40 dersom han ikke lå an til å vinne. Det var vinneren Petter vi så, også når han tapte.

Tap har han ikke råd til nå.

Petter Northug på vei ut. Til å få stell på livet igjen. VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Få livet på stell, få hjelp, ha det bra med meg selv – han sa det flere ganger. Så langt nede er han nå. Så kan hverken han eller vi forestille oss hvor han er om ti år.

Det er det nok mange som lurer på. Og mange tviler nok mer enn Petter gjør selv.

For hva lærte han etter 2014? Ingenting, slik det ser ut nå.

Og kanskje frykter han selv, innerst inne og uansett hva han sier, at han heller ikke lærer av 2020. Og at det er derfor han setter opp sin egen livsforsikring ved å knele for hele nasjonen. Han skal presse seg selv til en ny bragd.

I den kampen har han alle med seg, også dem som tviler nå.

Les mer om

  1. Petter Northug
  2. Langrenn

Relevante artikler

  1. LANGRENN

    Rapport fra et liv som må repareres

  2. MENINGER

    Hvorfor skal vi tro på deg nå?

  3. MENINGER

    «Nå er det ikke artig lenger»

  4. SPORT

    Northug erkjenner at han trenger hjelp – avviser at han hadde ruset seg dagen han råkjørte

  5. MENINGER

    Rockestjerner blir alltid tilgitt

  6. MENINGER

    Bra for Northug, men hjelper det Petter?