Problemene handler ikke bare om Solskjær
Hvordan havnet gigantklubben her?
Manchester United - Liverpool 0–5
Noen øyeblikk kan definere en karriere. De brenner seg fast. Klistrer seg til ettermælet.
Når historien om Ole Gunnar Solskjær skal skrives, kan 24. oktober 2021 stå igjen som et slikt.
En såret norsk trener på sidelinjen, ute av stand til å stoppe ydmykelsen som utspilte seg foran ham. En klubblegende på tribunen med forferdelse i blikket. Et Liverpool-lag som tilsynelatende viste nåde og trykket inn bremsen etter scoring nummer fem.
Og ikke minst: Bortefansen som brukte Solskjærs hyllestsang til å gjøre narr av ham.
Sangen som var lyden av begynnelsen, kan nå ha vært lyden av slutten.
Vendepunkt
Ingenting tyder på at Solskjær kan løfte Manchester United til et nytt nivå. Samtidig handler problemene om langt mer enn ham.
Hvordan havnet en av verdens største og rikeste fotballklubber her?
Svaret handler om en serie dårlige avgjørelser. Den strekker seg langt tilbake.
Et naturlig vendepunkt er 2005. Da kom den amerikanske Glazer-familien inn som eiere. Samtidig påførte de klubben et fjell av gjeld.
I stedet for å pumpe inn penger, tappet de klubben. Konsekvensen ble synlig på overgangsmarkedet. Det ble brukt lite penger på å forsterke laget.
Likevel var Manchester United blant verdens beste lag i flere år til. Hovedgrunnen var managerlegenden Sir Alex Ferguson.
Stort tomrom
Ferguson var den viktigste forklaringen på klubbens enorme suksess gjennom 90- og 2000-tallet. Paradokset er at han også er noe av forklaringen på fallet de siste åtte årene.
Det handler om tomrommet han etterlot seg.
Ferguson var ikke bare fotballtrener. Han var involvert i de fleste beslutninger i klubben. Klubbens retning ble i stor grad styrt av hvilken vei Ferguson pekte.
Når én person får så mye makt, er det sårbart. For hva skjer etter ham?
I løpet av de 27 årene Ferguson ledet Manchester United, endret fotballverdenen seg kraftig. Manageren som kontrollerer alt, er en utdøende rase. Flere og flere klubber har bygget opp solide strukturer.
Poenget er å definere en tydelig retning for hele klubben. Så er det en treners jobb å få det beste ut av spillerne innenfor den rammen.
Trenerne Solskjær konkurrerer med i England, er alle kjent som noen av de beste til å utvikle spillere på treningsfeltet. Den delen av trenerjobben er ikke Solskjærs styrke.
Fire bom
Ferguson var ikke den eneste som ga seg sommeren 2013. Det gjorde også mangeårig toppsjef David Gill. Ed Woodward tok over.
Plutselig fikk en tidligere bankmann ansvaret med å skape et fotballiv etter Ferguson. Han har mislykkes fullstendig.
Man kan argumentere for at han har bommet med samtlige treneransettelser.
Først ble David Moyes hentet fra Everton. Det var nok et forsøk på å finne en med visse likhetstrekk til Ferguson. Problemet var bare at oppgaven var altfor stor for ham.
Den feilen skulle ikke Woodward gjøre igjen. Derfor vendte han blikket mot en trener med masse erfaring fra fotballens største scene: Louis van Gaal. Problemet med ham var at det var lenge siden han var blant verdens beste trenere.
Også for José Mourinho pekte karrierepilen nedover da han fikk United-jobben i 2016. Han hadde nylig vært med på en spektakulær kollaps som Chelsea-trener. Da han fikk sparken i Manchester United etter to og en halv sesong, var stemningen rundt klubben på bunn.
Burde ventet
Solskjær ble hentet som vikar. Stemningen ble løftet umiddelbart. Det var Solskjærs fortjeneste.
Et lag som hadde sett helt motløse ut, begynte plutselig å vinne masse fotballkamper. Spørsmålet er om seiersrekken var et godt nok grunnlag for å gi Solskjær en treårskontrakt.
Han hadde tross alt bare trenererfaring fra Molde og Cardiff. Hvor mye skulle bakgrunnen som spiller og statusen blant fansen virkelig vektlegges?
Woodward burde hatt is i magen. I stedet ble han slukt av stemningsskiftet rundt klubben.
Solskjær fikk kanskje supportere til å drømme om storhetstiden. Det er noe helt annet å gjøre drømmene til virkelighet.
De fire ansettelsene spriker i vidt forskjellige retninger. Fellesnevneren er at alle har vært reaksjoner. I stedet for å ansette ut fra en tydelig plan, har ledelsen forsøkt å kompensere for tidligere treneres mangler.
Woodward forlater klubben ved nyttår. Hvordan det vil påvirke viljen til å sparke enda en manager, vet bare han.
Frem til nå har han fremstått overbevist om at Solskjær er svaret på problemene.
En herjet trener
Der Solskjær søndag sto på sidelinjen med dype poser under øynene, var det lett å synes synd på ham.
Solskjær så herjet ut. Etterpå forsøkte han likevel å overbevise omverdenen om at dette prosjektet er liv laga.
– Vi er så nær, sa nordmannen.
Hva som skjer bak lukkede dører, er det kun den indre krets som vet. Men hvis dette laget er nær, viser de det i hvert fall ikke i kampene.
Det betyr ikke at han har gjort en dårlig jobb. Solskjær har for eksempel hentet flere spillere som kan bli viktige for klubben i flere år. Han har lagt et fundament, men har neppe det som selv skal til for å utløse potensialet.
Tre veier fremover
Nå står klubbledelsen overfor et valg. Tre alternativer peker seg ut:
- Solskjær får fortsette ut sesongen, men erstattes da. Skal man sparke en trener, bør det som regel være motivert av at man kan oppgradere. Unntaket er hvis den sportslige trenden blir så alvorlig at en endring tvinger seg frem.
- Solskjær skiftes ut midt i sesongen. Slik det ser ut nå, kan den vurderingen bli styrt av om ledelsen ønsker å bringe inn Antonio Conte som trener. Italieneren er tilgjengelig og ville nok fått langt mer ut av dette laget. Han har imidlertid ikke vist seg som en trener som bygger opp et prosjekt over tid.
- Solskjær fortsetter på ubestemt tid. Hvis det skal være realistisk, må han raskt vise evne til å snu trenden.
Det siste kan selvsagt skje. Men en seiersrekke vil ikke løse klubbens problemer.
Åtte år etter Fergusons avskjed leter Manchester United fortsatt i blinde.
