Dette er et bilde på en total fiasko
DOHA (Aftenposten): Dansk fotball har eksistert i 133 år. En sval ettermiddag i Al Wakrah ble en av de mest smertefulle for et nitrist landslag.
Australia-Danmark 1–0
Tenk om noen kunne trøste ham, men det var ingen der til å trøste.
Så skuffet, så resignert, så irritert.
I to minutter gikk kaptein Christian Eriksen alene nede på det grønne gressteppet med sine egne følelser.
Trolig registrerte han støyen fra de australske supporterne som hadde sin livs fest. Hadde han snudd seg ville Eriksen sett spillerne med de gule trøyene hoppe rundt som kenguruer. Det var i hvert fall ikke Men At Work-slageren Down Under han ønsket å høre.
Danmark er ute av VM, på en ydmykende sisteplass i det som lignet en overkommelig gruppe. Men ingenting var overkommelig for et trist dansk landslag.
Sjokkerte
De danske spillerne som forlot Al Janoub var ikke utrøstelige. De var apatiske, sjokkerte, som om de ikke skjønte hva som hadde truffet dem.
En skal være forsiktig med å strø om seg med floskler, det er ofte lett å ty til dem i mangel av noe annet.
Men i Danmarks tilfelle, den siste novemberdagen i 2022, er det riktig å bruke dem alle.
Fiasko? Nei, det blir for svakt.
Total fiasko? Ja. Vi nærmer oss noe.
Store forventninger
Danmark kom til fotball-VM som outsidere. Danmark forlot VM med en av de største nedturene i det danske fotballforbundets 133 år gamle og stolte historie, og ut fra forutsetninger dette mesterskapets største skuffelse.
De er blitt slått ut av gruppespill tidligere også, men da hadde vi ikke de samme forventningene. Danmark skulle være et lag å regne med i Qatar. Det var de ikke, de var langt, langt unna.
Danmark så ut som et fotballag som hadde noe å tape etter en sammenhengende opptur i seks-syv år, som kulminerte med at de ble hele Europas kjæledegger under EM i fjor.
Den delen fikk ikke kaptein Christian Eriksen være med på etter den dramatiske hjertestansen.
Han skulle slå tilbake her i Qatar, men forlater VM-landet som en svært, svært, svært skuffet mann.
Det var dette som ikke skulle skje. Men hvordan kunne det skje?
Startet forrykende
For på en normal dag skal Danmark slå Socceroos skal slå 9 av 10 ganger.
Der danskene har Manchester United, Milan, Barcelona, Sevilla, Tottenham og Atalanta som arbeidsgivere i den daglige klubbhverdagen, hører de australske spillerne til i klubber som FC St. Pauli, Stoke City, Celtic, Melbourne City og Fagiano Okayama.
Om noen av dem hadde fått plass i Danmarks startellever? Nei.
En plass i den danske troppen? Tvilsomt.
Australia skulle jobbe hjem en uavgjort, det så vi fra avspark. De lå lavt og kompakt, ventet på en motstander som måtte frem.
Danmark lignet litt på gamle Danmark igjen. Mer energiske, større fantasi og bedre med ballen. Gode bevegelser og kombinasjoner. Og playmaker Christian Eriksen kom mer til sin rett høyere i banen.
Sett bort fra noen få spede forsøk fra Australia, eide Danmark den første halvtimen, og det manglet ikke på sjanser.
Men Danmark manglet et sluttprodukt.
Utenfor. Blokkering. Redning. Ny redning.
Mye i potten
Danmark falt ned i intensitet, trøkket forsvant, og med så mye i potten ble det også en taktisk duell.
Et mål den ene eller andre veien ville endre forutsetningene.
Hvor mye skulle Danmark jage for å få det ene, viktige målet? Kjøre på for fullt, med fare for å blottlegge seg? For Australia fikk sine kontringer, og helt ufarlige var de ikke.
Eller angripe kontrollert, og heller satse remmer og tøy de siste 20 minuttene?
En faktor her var også stillingen i den andre kampen. Frankrike var allerede videre, de hvilte stjernene, og Tunisia var best den første omgangen.
Med tunisisk seier, ville hverken Australia eller Danmark avansere dersom det ble uavgjort i deres kamp.
Danmark måtte forsøke å starte den andre omgangen som de startet den første, med energi og gode bevegelser.
Men det motsatte skjedde.
For det var Australia som var mest energiske, Danmark så shaky ut, det var lite som fungerte.
Kontret i senk
Samtidig kom meldingene fra den andre kampen. Tunisia hadde tatt ledelsen mot Frankrike, både Danmark og Australia var ute av VM da det var spilt et kvarter av andre omgang.
Begge lagene måtte jage mål. Australia brøt Danmarks angrep innenfor egen 16-meter, satte fart fremover, og kontret ut danskene.
Plutselig hadde Matthew Leckie en halv banehalvdel og Joakim Mæhle foran seg. Leckie lurte Mæhle trill rundt og plasserte ballen lavt nede i lengste hjørne.
Lekkert av Leckie, svakt av Danmark.
Danmark skulle ikke lenger bare ha ett, men to mål, og vi klarte ikke helt å se for oss hvordan det skulle skje – for det var ingenting som fungerte.
Crocodile Dundee
Tiden jobbet mot danskene. De 500 supporterne i det en hjørnet sank dypere og dypere ned i stolene, det var ikke dette Danmark de hadde reist så langt for å se.
Mon tro hva det tenkte. Trolig at det hadde spart mye penger dersom de hadde skjønt at de ville tape mot et land som er mest kjent for kenguruer, Crocodile Dundee og Kylie Minogue.
Ni danske flagg hang ensomme over rekkverket. Dannebrog var på vei hjem.
Det skal også landslagssjef Kasper Hjulmand. Han har noen tøffe dager og tøffe spørsmål foran seg.
Det er greit å ryke ut, hvis du ryker ut med stil.
Men beklager Danmark, dette er den usleste utgaven vi har sett av dere på årtier.
