Meninger

Brann mangler noe som kun kan bygges opp over tid

DODDO-BLOGGEN: Et trenerbytte skaper ikke mirakler. Men Lars Arne Nilsen vil gjøre laget bedre, skriver Doddo.

doddo17.jpg
  • Doddo
    Doddo

For første gang på lenge var det spente følelser foran en Brann-kamp. Det var til og med folk som gledet seg til å gå på Stadion. Denne sjeldne og forunderlige innstillingen til kampen mellom Brann og Follo skyldes selvfølgelig trenerskiftet.

Rikard Norling hadde som kjent forvillet seg inn i en blindgate han aldri klarte å finne veien ut av. Brann hadde derfor ikke noe annet valg enn kvitte seg med han, og deretter få inn en trener som hadde en annen lederstil, som sto for en annen fotballfilosofi og som ante hvordan han skulle få Brann ut av blindgaten.

Les også

Brann har valgt en trener vi knapt har hørt om

Da den nye treneren var på plass steg umiddelbart forventningene til Brann. Forventningene steg ikke til himmels, det er tross alt begrenset hva en trener kan gjøre på to økter. Spesielt med et lag som har vært inne i en dyp og langvarig bølgedal. Men forventningene om å se et litt bedre lag med mer innsats var der før kampstart. Noen av oss trodde til og med på seier.

Da kampen kom i gang forsto vi raskt at et trenerbytte ikke skaper mirakler. Uansett hvem som spiller, og uansett hvilken formasjon laget spiller i, står treneren bare på sidelinjen. Det er fortsatt de samme spillerne som må gjøre jobben, og mot Follo ble de til tider overkjørt. Kaptein Demidov og hans menn ble løpende i mellom, og når de endelig fikk tak i ballen, ble de usikre og ubesluttsomme. Det florerte med feilpasninger.

Men helmørkt var det ikke. Brann så velorganisert ut, innsatsen var bedre og bakover på banen så de ut til å ha kontroll. Follo hadde ballen mye, men de skapte lite.

SEIER: Lars Arne Nilsen fikk en god start som Brann-trener. Her med Jonas Grønner etter kampen.

Lars Arne Nilsen hadde gjort flere og vesentlige endringer før kampen. Den viktigste fant vi på målstreken. Piotr Leciejewski var tilbake, og med han i buret spredte tryggheten seg. Piotr er utvilsomt Branns beste keeper, og selv om han også gjør tabber, kommer de langt sjeldnere enn Kenneth Udjus sine. Den andre viktige endringen fant vi sentralt på midtbanen. Der var det nå tre i stedet for to. Det gjorde Brann mer kompakte og duellsterke.Et veldig mye bedre Brann-lag så vi imidlertid ikke. For dette mannskapet mangler noe som kun kan bygges opp over tid, og det kalles selvtillit. Et helt sentralt begrep i fotball. Hvis et lag ikke har tro på egen evner, ligger det alltid tabber, nederlag og kollaps bak neste sving.

Les også

De fire grepene Branns nye trener traff med

Heldigvis hadde Brann nok kvalitet til å vinne over Follo. Det var verken vakkert eller overbevisende, men laget, som en gang i nær fortid ble kalt byens stolthet, hadde akkurat det lille ekstra som skulle til for å sikre seg tre poeng.

Mot Follo var det lille ekstra representert ved Piotr Leciejewski, Fredrik Haugen og Kristoffer Larsen.

Og Lars Arne Nilsen. En trener som er trygg på seg selv, på sine egen ideer og som har et brennende ønske om å føre Brann tilbake til det gode selskapet. Han kjenner lagets svakheter, og vet hva som skal til for å rette på de. Først og fremst kjenner han norsk fotball og 1. divisjon.

Om han rekker å løfte de bøyde hodene tidsnok til at Brann rykker opp i år, er for tidlig å si, men at han vil gjøre dette laget bedre, er jeg sikker på.

Det aller beste med kampen mot Follo var imidlertid cornerflaggene. Var ikke de vakre? Jeg kjenner jeg er litt stolt av denne klubben likevel.

  1. Les også

    Slik vant Brann i Nilsens trenerdebut

  2. Les også

    Leciejewski: - Rikard likte meg ikke

  3. Les også

    Nilsen mener vrakede Haugen snudde kampen for Brann

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    ØKONOMI
    Publisert:

    Etter første natt i leiligheten, banket det på. – Det var en fyr som sa han skulle bo her.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5