«Det er én viktig ting vi har glemt når det gjelder Ole Gunnar Solskjær»
KOMMENTAR: Har vi fortrengt noe i debatten om Ole Gunnar Solskjær? At han ikke var kvalifisert til å trene Manchester United da han fikk jobben.
Da Solskjær ble utpekt til å etterfølge José Mourinho, var det en sensasjon. Hva hadde han å vise til? Trener i Norge, verdiløst. Molde? Ukjent. Tiden i Cardiff? Fiasko.
Ikke stort å skilte med når sammenligningsgrunnlaget var Jürgen Klopp og Pep Guardiola.
For det er på dette nivået Manchester Uniteds manager må befinne seg. Vi snakker selveste Manchester United. Solskjær var selv flink til å understreke gang på gang at denne klubben ikke skal ligge tilbake for noen. Vi må se det som et forsøk på mental trimming av en stall som trengte å gjenreises.
United ligger langt bak. Og det gjør naturligvis manageren også. Hvordan skal Solskjær med sin tynne trenerbakgrunn kunne måle seg med disse størrelsene? At klubben og ikke minst alle nordmenn var så ivrige etter å prate om hans gedigne karriere som målfarlig innbytter i klubben, viste bare at det ellers ikke var så mye å prate om.
Solskjær slår knallhardt tilbake mot fotballekspert
Litt nytteløst
Solskjær har utvilsomt lært mye på dette siste året. Men det synes ikke der hvor kravene stilles, ute på banen. Kanskje Solskjær selv er så dyktig som vi nordmenn vil tro, kanskje er det eierne (Glazer-familien) og styreformannen (Ed Woodward) som er problemet, siden de ikke klarer å skaffe gode nok spillere.
Ikke bare resultatene (bare 34 poeng etter 24 seriekamper, dårligst siden 1990), men også spillet fremstår svakt. Litt nytteløst. Noen flere poeng ville ha hjulpet, men da må vi igjen tilbake til hva som kreves av en klubb som sier den vil bli best i England.
Da fiaskoen var et faktum, rettet ikke fansen sinnet mot Solskjær. Det kan forklare Uniteds problemer.
Da må det kreves idrett på høyt plan. Et pasningsspill som gjør laget vanskelig å møte, smarte detaljer som kan gi tilskuerne noe å glede seg over utover selve resultatet, begeistrende individuelle prestasjoner, et godt planlagt og velfungerende lagspill, sjarmerende personligheter.
Det har ikke manglet på innsats i denne United-versjonen, farten i kontringsspillet er også upåklagelig. Solskjær har virkelig tatt ordren fra styret om å satse på yngre folk.
Likevel ser alle på tribunen, også de som bare er kommet for å synge og hente tre poeng, at laget mangler et grunnspill, noe å falle tilbake på når alt annet skjærer seg, et fortsatt håp om mange målsjanser og noen scoringer når angrepsspillet går i stå mot defensive motstandere på Old Trafford.
Og den som har ansvar for dette, er han som trener laget.
Bunnlag på nivå tre med sjokkseier. Nå venter Solskjærs United.
Det må nok komme
Hvis vi ser dette i sammenheng, så er vi kanskje kommet dit at vi må regne med at Ole Gunnar Solskjær får sparken – ganske snart hvis han ikke får med seg noen heldige seire, til sommeren hvis den impotente tilstanden vedvarer.
Det skal vi ikke være altfor lei oss for, og kanskje ikke han selv heller. Han hadde ikke god nok bakgrunn og kom til et lag som var mentalt ødelagt under sutrekoppen Mourinho. Men han fikk likevel en herlig seiersrekke og fast jobb. Sterkt.
Så viser det seg at kravene til denne klubben er så høye at hverken spillerstall, klubbledelse eller manager lever opp til dem.
Ole Gunnar Solskjær har i hvert fall mer ære igjen enn klubbledelsen, og han har tedd seg såpass bra at han kan imøtese en god trenerkarriere.
Vi hadde vel ikke ventet at Solskjær skulle bli en ny Guardiola eller Klopp?
