Russland får arrangere storturneringer til tross for skandalen. Det mener professor er en god ting.

Russland nektes å arrangere store idrettsturneringer i årene fremover. Det ser imidlertid ikke ut til å påvirke sjakken.

Magnus Carlsen skal til Moskva i romjulen for å bli verdensmester igjen.

Mandag tok styret i Verdens antidopingbyrå (Wada) grep og utestengte Russland fra alle OL og VM de neste fire årene.

Sanksjonen er foreløpig siste akt i den omfattende dopingskandalen som har rystet en hel idrettsverden.

En del av straffen er at russerne ikke kan bli tildelt nye idrettsarrangementer i utestengelsesperioden. Det heter også at russerne skal bli fratatt arrangementene de allerede er tildelt, så lenge det lar seg praktisk gjøre.

Sjakksporten er også underlagt dopingreglementet til Wada. Russland skal arrangere tre store turneringer i løpet av det neste drøye halvåret.

Allerede i romjulen skal Magnus Carlsen spille om verdensmestertitlene i lyn- og hurtigsjakk i Moskva.

Til våren skal åtte av verdens beste gjøre opp om retten til å utfordre Carlsen om VM-tittelen i langsjakk høsten 2020. Kandidatturneringen vil bli spilt i Jekaterinburg fra midten av mars.

Til sommeren skal russerne dessuten arrangere sjakk-OL i Khanty-Mansijsk.

Magnus Carlsen skal i romjulen spille om VM-titler i Russland.

– Umulig å flytte

Det internasjonale sjakkforbundet (Fide) bekrefter nå at alle kommer til å bli gjennomført etter planen. Det er ikke aktuelt å ta noen av dem fra russerne.

– Kontraktene for alle turneringene er signert. Men det er også umulig å flytte dem til andre arrangørsteder på så kort varsel, så de vil falle inn under unntakene som er tillatt fra Wada, skriver David Llada i en e-post til Aftenposten. Han er markeds- og kommunikasjonssjef i Fide.

Llada legger til at forbundet følger situasjonen nøye, og om nødvendig vil de avklare saken med Wada i løpet av de neste dagene.

– Wada har understreket at de vil beskytte rene utøvere, så vi forventer ingen negative konsekvenser for russiske spillere, skriver Llada videre.

«Putins sjakkpresident»

Det er ingen tvil om at Russland har mye makt i internasjonal sjakksport. I fjor ble Arkadij Dvorkovitsj valgt til ny president i Fide. Han har tidligere vært visestatsminister i Vladimir Putins regjering.

I forkant av Fide-valget skal Putin selv ha gjort sitt for å bidra til at hans mann vant.

Dvorkovitsj ledet også den russiske komiteen som arrangerte fotball-VM i fjor, mesterskapet som var et stort prestisjeprosjekt for Putin.

Aftenpostens sjakkskribent, Atle Grønn, støtter imidlertid Fide når de lar mesterskapene gå i Russland. Han mener det vil være meningsløst om sjakken rammes etter Wada-avgjørelsen.

– Hvis Norge ville arrangert mesterskapene, så hadde de fått lov til det. Russerne klarer å arrangere på et bra nivå, og de klarer å skaffe nok midler, sier Grønn.

Han mener Fide gjerne vil at vestlige land skal arrangere flere mesterskap, men at det har vist seg vanskelig å finne arrangører.

Grønn er også professor i russisk ved Universitetet i Oslo.

Arkadij Dvorkovitsj er sjakktopp og tidligere visestatsminister i Russland.

Det var først så sent som i november at det ble klart at romjulens to VM skal spilles i Moskva. Grønn minner om at de opprinnelig skulle vært spilt i Saudi-Arabia.

Det skjedde i 2017, men da var protestene så sterke at araberne ble fratatt fjorårets og årets mesterskap. Hverken israelske eller iranske spillere slapp inn i landet, og menneskerettighetssituasjonen og kvinners rettigheter i landet ble kraftig kritisert.

Aftenpostens sjakkskribent, Atle Grønn.

Fryktet juks i VM-kamp

Grønn mener det er bra for sjakken som sport om russerne bestemmer seg for å satse mer.

Han sier det var i Sovjetunionen at sjakken ble profesjonalisert som sport.

– Etter Sovjetunionens oppløsning, så har ikke russerne markert seg med juks i sjakken, sier Grønn.

Han forteller om bekymring før Magnus Carlsens VM-kamp mot Sergej Karjakin i 2016.

– Noen fryktet at russerne skulle avlytte hotellrommet til Carlsen for å finne ut hvilke åpningstrekk han planla. Ser man partiene i ettertid, så blir det klart at det ikke var noen grunn til bekymring, vurderer Grønn.