Med disse tallene ble sjakk en TV-hit, men de er ikke til å stole på

— Det er litt tvilsomt, sier ekspert.

Tallene som NRK og VGTV viser for å bedømme Magnus Carlsens stillinger er forståelige for folk flest, men det hender også at de er villedende.
  • Nicholas Bergh

Hundretusener følger sendingene fra sjakk-VM i New York i disse dager. For mange er sjakkcomputerne alfa og omega for å forstå hva som foregår på brettet.

Mens NRK bruker en pil som viser maktforholdet i stillingen, viser VGTV den prosentvise sjansen for at hver av spillerne vinner. Slike forenklede løsninger har vært viktige for at sjakk er blitt en hit i norske TV-stuer.

Sjakkmaskingene har for lengst passert mennesker i spillestyrke, men noen ganger kan de imidlertid lure TV-seerne.

Gang på gang har sjakkeksperter i sosiale medier og i TV-ruten nemlig argumentert for at satsene computerne opererer med er feil.

Under det fjerde partiet natt til onsdag, for eksempel, viste VGTVs computeranalyse at Carlsen hadde 80 prosent sjanse til å vinne sluttspillet. Samtidig var ekspertene enige om at Carlsen umulig kunne vinne.

Så kan vi virkelig stole på sjakkcomputerne?

LEST DENNE? Carlsen og Karjakin utvekslet ikke ett eneste ord etter ny remis. Eksperter tror han vet årsaken.

Norsk supercomputer

Studentersamfundet i Trondhjem er mest kjent for fester og sosiale arrangementer. Men det er også her verdens fremste kilde til sjakksannhet oppholder seg.

Det er ikke et menneske, men sjakkcomputeren A.S.N. Mannen bak den kraftige maskinen, som kjører analyseverktøyet Stockfish, er 33-åringen Steinar «Sesse» Gunderson.

På Studentersamfundet i Trondhjem står sjakkdatamaskinen som skal være den sterkeste i verden.

Fordi denne maskinen er i stand til å regne på flest varianter, pleier sjakkeksperter ofte å sette mer lit til den enn verdiene som vises på TV. Ved flere anledninger i VM-kampen har imidlertid også denne supercomputeren mislyktes med å forstå hva som foregår på brettet.Spesielt sliter computere med såkalte festningsstillinger, der én av spillerne bygger et ugjennomtrengelig forsvar, som Karjakin blant annet gjorde i parti 4 i New York.

— Sjakkcomputeren kan vise at Magnus har +1,5 i fordel (en fordel tilsvarende halvannen bonde, journ. anm.), som er en en vinnende fordel. Men han kan likevel ikke klare å komme videre. Han kan flytte frem og tilbake 30-40 ganger uten å oppnå noe, men computeren kan fortsatt vurdere det til at Magnus har den samme fordelen, forteller Steinar Gunderson, som til daglig jobber som programmerer.

- Prosentsatser er mindre presist

Ifølge «Sesse» Gunderson, er prosentløsningen til VGTV i konflikt med hvordan sjakkcomputere egentlig fungerer.

— Det er litt tvilsomt. Ingen computere sitter med prosenter. Prosentene prøver å trekke ut informasjon som ikke er der. Dette gjør TV-kanalene for å gjøre det mer forståelig, men det er mindre presist. Jeg skjønner hvorfor de gjør det, sier Gundersen.

Produsent for VGTVs sendinger Joakim Skogvold forteller at prosentsatsene brukes for å gjøre det lettere for seerne å forstå stillingen i partiet.

Nederst i VGTVs bilde kan man se prosentene som viser hvordan Magnus Carlsen ligger an.

— Én av de smarte tingene vi gjorde til Carlsens første VM i 2013, var å oversette sjakkspråket til prosenter. Når vi oversetter prosenter, gjør vi det enklere for menigmann, sånn at folk kan forstå hvem som gjør det bra, sier Skogvold, som legger til at VGTV benytter seg av computeren Houdini.Han understreker samtidig at det er fint at ekspertene i studio kan bidra til å nyansere prosentsatsene.

— Ekspertene våre er heldigvis veldig gode, så de klarer å se om det computeren viser er reelt eller ikke. Det er kjempebra at de er uenige, det viser hvor sterke de er og hvor flinke de er til å formidle, sier Skogvold.

- Viktig ikke å gjøre det for komplisert

I motsetning til VGTV, bruker NRK en pil for å vise maktforholdet i partiet. Rikskringkasteren gjør dermed ikke en vurdering av de prosentvise sjansene for at Magnus Carlsen vinner et parti.

Slik ser NRKs sjakksendinger ut. Øverst i vinduet viser pilen computervurderingene.

— Det er rett og slett et redaksjonelt valg, som går på hvordan man ønsker å beskrive stillingen, sier prosjektleder for NRKs sjakksendinger Reidar Stjernen.- En pil er mye mer tilgjengelig for folk flest enn å lese tre forskjellige tall. Det er viktig ikke å gjøre det for komplisert, med flere nivå og grafer, fortsetter Stjernen.

LEST DENNE? Da denne mannen plutselig dukket opp på Carlsens VM-kamp, innså eksperten hva som står på spill for Putin.

- Computerne kan ta feil

Sjakksendinger har blitt en publikumssuksess i Norge, og i år har både NRK og VGTV rapportert om gode seertall. Det til tross for at mange av seerne ikke har god kjennskap til sjakk.

Landets fremste sjakkhjerner advarer mot å stole blindt på computerne. Norske stormestere forteller at de til tider stusser over vurderingene som vises på TV.

— De kan ta feil når det kommer til festninger og stillinger som er dypere enn computerne forstår, sier Leif Erlend Johannessen, som får støtte fra stormesterkollega Kjetil A. Lie.

— Det er sant at det er noen tilfeller der computere er dårligere til å vurdere enn mennesker. Men computeren gir uansett en indikasjon på hvem som har sjansen til å vinne, sier Lie.

Norgesmester Johan Salomon minner om at sjakkcomputerne pleier å ha rett.

— Men festningsstillingene er et unntak. De pleier også noen ganger å ta feil i stillinger hvor mennesker vet at det er remis, sier Salomon.

Hør siste Aftenpodden Sport. Høgmos avgang, cupfinalen, Carlsens VM-kamp og langrennsåpningen blir diskutert :