Sjakk

Kasparov kalte Norge «sjakkens bakgård»: – Det var respektløst

Da Magnus Carlsen var tenåring, kalte Garry Kasparov Norge for «sjakkens bakgård». Slik beskriver ekspertene den norske sjakkskolen i dag.

Da Magnus Carlsen var tenåringssensasjon, ble han advart av Garry Kasparov. Russeren mente Carlsen trengte bedre skolering. Senere bidro Kasparov til Carlsens karriere som trener – i to perioder.
  • Nicholas Bergh
    Journalist

Noen år etter årtusenskiftet begynte det å gå gjetord om et helt spesielt sjakktalent fra lille Norge.

Men sjakklegenden Garry Kasparov var bekymret for Magnus Carlsen.

Kasparov mente Carlsen – som da var tenåring – manglet skikkelig skolering og et seriøst treningsopplegg. Han beskrev Norge som «sjakkens bakgård». «Han må ha trenere rundt seg», insisterte Kasparov.

Daværende trener for Carlsen, Simen Agdestein, beskriver Kasparovs uttalelser som «respektløse».

– Han snakket som om jeg ikke eksisterte. Men jeg bryr meg ikke om det. Jeg bryr meg veldig lite om sånne ting, sier Agdestein til Aftenposten.

Kritikken er videreformidlet til Kasparovs management, men de har ikke svart.

Les også

Kritikken mot Carlsen hagler fra sjakkstjernene

Magnus Carlsen nådde toppen av sjakkverdenen gjennom en blanding av lek og hardt arbeid. Her spiller Carlsen hurtigsjakk mot verdensener Garry Kasparov i 2004.

Hva kjennetegner norsk sjakk?

I 1985 ble Kasparov den syvende sovjetiske verdensmesteren siden annen verdenskrig. Han var et produkt av en ambisiøs og systematisk sjakksatsing, der disiplinert og vitenskapelige studier av spillet sto i høysetet.

Ekspertene vi har snakket med er imidlertid enige om at vi nå kan snakke om en særegen «norsk sjakkskole».

– Det handler om egenmotivasjon, så den norske sjakkskolen er ganske drastisk annerledes enn mange andre steder, sier Jon Ludvig Hammer, Norges nest beste sjakkspiller.

– I Norge lever vi veldig fine liv. Det er aldri noe du gjøre i Norge. Blir du ekstra god i noe, er det fordi du har en indre drivkraft. Magnus syntes ikke noe var mer gøyalt enn å lese sjakkhistorie, studere de gamle mesterne, analysere partier – og spille partier, ikke minst. Det handlet om indre motivasjon. Det var ikke foreldre som sa «sett deg ned med den boken». De sa «kan du ikke legge fra deg boken og komme og spise middag med oss», utdyper Hammer, som var Carlsens sekundant under 2013- og 2014-VM.

Les også

Carlsens valg kritiseres: – Tidenes sjokk

Jon Ludvig Hammer er sjakkekspert på TV og Norge nest beste sjakkspiller.

Sjakkekspert Atle Grønn trekker frem et annet kjennetegn på den norske sjakkskoleringen.

– Den handler om sjakk som sport. Hverken Magnus eller Simen tenker på sjakk som vitenskap. Det handler om å vinne for enhver pris og gjerne vinne fordi man har fysisk utholdenhet. Sportselementet er blitt det norske varemerket, sier Grønn.

  • HAR DU LEST DENNE? Den omstridte milliardæren pumper penger inn i sjakken. Nå kan Magnus Carlsen ødelegge drømmen hans.

Stormesterfabrikken

Mye – om ikke all – utviklingen i norsk talentutvikling kan spores til én bygning på Bekkestua i Bærum. Her startet Simen Agdestein sjakklinjen på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i 1998.

På 80-tallet var Agdestein et av verdens største talenter. Han ble raskt Norges desidert beste spiller. Han deltok på turneringer i utlandet, men syntes det var ensomt å reise rundt. Når han reiser på turneringer nå, er det med en flokk talentfulle elever. Agdestein har vært opptatt av å skape det miljøet han selv lengtet etter som ung.

– De som vokser opp i dag, har uten tvil bedre forutsetninger for å lykkes enn jeg hadde, sier Agdestein.

Simen Agdestein ble Norges første stormester i 1985. Han forteller imidlertid i dag at det ble ensomt å reise rundt alene på turneringer.

Av 16 nordmenn som har oppnådd stormestertittelen gjennom historien, har fem av dem kommet siden 2016. Fire av disse har gått på Norges Toppidrettsgymnas.

– Jeg tror NTG er veldig viktig. Det har hatt stor betydning for meg som har gått der. Det er en unik mulighet, siden det ikke er mange land som har en sånn sjakklinje, sier Aryan Tari, som vant junior-VM i fjor.

Atle Grønn oppfatter Agdesteins tilnærming til sjakk som «leken». Filosofien er hvert fall markant annerledes enn den berømte sovjetiske sjakkskolen.

– Jeg er ikke så opptatt av at man skal lære av sine feil. Jeg vil heller at elevene skal lære av det de gjør bra, sier Agdestein selv.

– Det er mye mer laidback. Simen har et avslappet forhold til trening og resultater. Han presser ikke så mye. Russland er mye hardere, sier Aryan Tari.

Får vi en ny norsk verdensmester?

Det hender imidlertid at Simen Agdestein er nervøs før han tar fatt på et nytt skoleår. Noen år har sjakklinjen bare så vidt fått nok elever.

– Det er viktig å holde det gående, slik at vi er klare når supertalentene dukker opp.

Så langt er det Jon Ludvig Hammer som har nådd nest lengst av Agdesteins elever. Hammer legger merke til at Norge nå har mange gode spillere i slutten av tenårene, men legger også til:

– Jeg tenker på barna som startet rundt 2013, de som startet samtidig som sjakkinteressen blomstret i Norge. De blir veldig spennende å følge med på, sier Hammer.

Så kan det hende Magnus Carlsen ikke er et blaff? Kan vi få en ny norsk verdensmester i fremtiden?

– Det er litt større sjanser for det nå. Vi har et miljø for toppsjakk og én som har vist at det er mulig, sier Atle Grønn.

– Men i det store og hele har vi bare fem millioner innbyggere. Om ti eller femten år er det stor sannsynlighet for at verdensmesteren er kinesisk eller indisk. Sjansen for at det er en nordmann er omtrent null.

Men onsdag kan Magnus Carlsen hvert fall sikre VM-tittelen igjen. Nordmannen skal ut i omspill mot Fabiano Caruana klokken 16 norsk tid.

KILDER: Norsk Sjakkblad, Sjakken eller livet

Atle Grønn er sjakkspaltist i Aftenposten og internasjonal mester (IM) i sjakk. Han er også kjent fra sjakksendinger på TV.

Les mer om

  1. Sjakk
  2. Magnus Carlsen