Stina Nilsson er glad for støtten da hun slapp bomben i svensk langrenn

I smug planla den svenske langrennsstjernen Stina Nilsson (26) å bli skiskytter. Her forteller hun hvordan det var.

I mange år ble Nilsson pirret av å se skiskyting på TV. Hun syntes det virket så kult. Likevel turte hun ikke å fortelle om sine innerste tanker.

– Jeg hintet til mine foreldre, sier hun.

Nå har det gått noen uker siden Nilsson sto frem og fortalte at hun byttet idrett. 22. mars kom beskjeden om at 26-åringen satse fullt og helt på skiskyting fremover.

Avgjørelsen kom som et sjokk på de fleste, ikke minst i langrennsleiren.

Der har Nilsson vært en av sportens største stjerner, tredobbel verdensmester allerede som junior. Senere ble hun olympisk- og verdensmester, i alt med 12 internasjonale medaljer.

Ble Johaugs overkvinne

Nordmenn husker Nilsson spesielt godt fra stafetten under ski-VM i Seefeld i 2019, da svensken satte Therese Johaug på plass på siste etappe. Det ble på mange måter begynnelsen til slutten i denne idretten. Den siste store triumfen.

– Det ble det absolutte høydepunktet i hele karrieren. Utrolig stort for meg. På siste etappe fikk jeg en luke til Therese, men hun tok meg igjen. Da lå vi likt. Jeg tok henne på slutten. Det er et vakkert minne jeg kommer til å bære med meg alltid, sier Nilsson.

Sist vinter måtte hun avbryte sesongen på grunn av en gammel ribbeinsskade fra året før, som ble til tretthetsbrudd og smerter på første etappe i Tour de ski. I praksis var da sesongen over.

På hjemmebane hos mor og far

Den ferske skiskytteren er hjemme hos foreldrene Richard og Karin i Malung, 10–12 mil fra norskegrensen. Når hun ikke trener, og det gjør hun mye, elsker hun å sitte i solen og løse kryssord.

Det er i Östersund, basen for svensk skiskyting, at Nilsson bor. Det er der hun skal bygge seg opp til å bli en av verdens beste skiskyttere, for det har hun tro på.

– Men det er langt frem.

Måtte prøve ut i det stille

Nilsson forteller hvordan alt startet, og hvorfor hun lenge måtte trene og teste i skjul. Hun var tross alt en av Sverige mest profilerte langrennsløpere, den første kvinnen som noen gang har vunnet en verdenscup sammenlagt, da i sprint.

– De gangene jeg har sett skiskyting på TV, har jeg tenkt: Én gang skal jeg gjøre dette. Jeg mente at det skulle skje etter neste OL i Beijing, men så ble jeg skadet og fikk mulighet til å prøve det ut nå.

Nilsson pådro seg en langvarig skade på den første etappen av vinterens Tour de ski. Hun klarte ikke å komme tilbake. Den tidlige slutten på sesongen ga henne ekstra tid til å tenke på hva hun faktisk ville mest.

– Da fikk jeg skyte i min ensomhet. Jeg ville teste ut: Er det så kult som jeg tror?

Fikk en uventet mulighet

Hun tar oss med tilbake til sist sommer. Da var hun på egen treningsleir i Ramundberget i hjemlandet i juli/august. Der var også rekrutteringslandslaget i skiskyting.

– Jeg fikk låne et våpen av dem.

Det var første gang Nilsson prøvde å skyte og det var spennende. En ny følelse, som en forelskelse. Kunne det bli varig kjærlighet?

Hun valgte å bli med i skiskytterklubben Lima SKG, for deretter å søke om en våpenlisens til våpenet hun hadde bestilt tidligere. For å få den lisensen måtte hun være medlem i klubben i seks måneder. Først da kunne hun ta skiskytterkortet og begynne å skyte.

Fortsatt var det hysj-hysj.

Klubbens våpenansvarlig Tommy Mattson hadde fått beskjed fra faren hennes om at han ikke skulle gjøre noe stort ut av at hun søkte om lisens.

Dermed ble det bare noen få i styret som fikk høre om det.

– Jeg ventet på eget våpen før jeg visste hva jeg selv ville. Det var så unødvendig å skape mange spørsmål, sier hun.

To stjerner gikk foran

Magefølelsen hadde vært der så lenge, i to tre år. Den som fortalte at hun var sugen på å prøve idretten som to andre langrennsstjerner hadde byttet til tidligere, Magdalena Forsberg og Denise Herrmann. De to hadde klart det.

Nilsson tenkte ikke på dem, men på seg selv. Hun visste at det er motivasjonen og kun hardt arbeid som er avgjørende for å lykkes.

– Hva trigger deg mest med å bytte idrett?

– Hør her, jeg tror at det er mange langrennsløpere som tenker at de vil begynne med skiskyting, men de går ikke hele veien og prøver. Jeg kjente at jeg ville gjøre det. Jeg hadde jo sett det for meg så lenge.

– Hvem ble det vanskeligst å si dette til?

– Skiklubben min. Jeg har tilhørt den i syv år. Klubben har støttet meg så mye. Folkene der ble sjokkert, men sa at «så lenge du vil det selv, støtter vi deg». Det ble jeg utrolig glad for.

De vanskelige samtalene

Nilsson legger til at det vanskeligste ved å bytte idrett var det juridiske. Hun ble tvunget til å ta så mange samtaler på telefon.

Det var leverandører og samarbeidspartnere som måtte få beskjed før alle andre.

– Det var en omfattende prosess, og jeg ville ikke at avgjørelsen skulle lekke ut. Det var virkelig «jobbigt».

– Du oppnådde suksess tidlig i langrenn, allerede med tre gull tilsammen i to junior-VM. Ble du mett?

– Jeg vil ikke beskrive det som mett, men på et vis ble VM i Seefeld den perfekte historien, den perfekte opplevelsen for min egen del. Jeg kjente at jeg ikke kom til å toppe dette følelsesmessig.

Ingen kommentar

Når vi kommer inn på det som er beskrevet som et dårlig miljø på kvinnesiden i langrenn, og ikke minst når vi begynner å spørre om noen uttalelser fra Russlands skipresident Jelena Välbe, som ikke er særlig pene overfor Nilsson, avbryter hun.

– Jeg vil ikke høre om det hun har sagt. Jeg har bestemt meg for heller ikke å prate om svensk langrenn. Jeg ønsker å se fremover og konsentrere meg om det jeg må gjøre for å bli god i skiskyting.

– Hvor lang tid har du gitt deg selv for å lykkes?

– Jeg tenker at det vil ta tid. Tid er det eneste jeg har. Blir det morsomt også i fortsettelsen, holder jeg på helt til noe annet lokker mer.

Sterk i hodet

Det første hun måtte erkjenne ved bytte av idrett, er at det ikke kommer til å bli en lett overgang og at hun må legge ned mye tid for å lære seg å beherske alle teknikker.

Den tidligere gulljenta i langrenn er tatt med på skiskytterlandslagets utviklingslag. Det passer henne perfekt. Foreløpig tenker hun hverken på verdenscup eller mesterskap, fordi det er så mye hun må lære seg.

– Hver eneste dag er det så mye jeg kan bli bedre på. Jeg må lære å håndtere våpenet, vite hvordan man skal skru, antall knepp til venstre eller høyre.

Som skytetrener har hun fått Jean-Marc Chabloz (52). Sveitseren var selv skiskytter og deltok i fire OL.

Han mener at eleven har noe av det samme som Magdalena Forsberg hadde. Hun virket ofte helt uberørt på stadion og på standplass.

Tommelen opp fra familien

Hun tør ikke engang tenke på om hun vil oppleve å ha 30.000-40.000 mennesker i ryggen i Anterselva eller et av de andre store arrangørstedene i denne idretten.

– Jeg er absolutt ikke der ennå. Jeg fortjener ikke å gå verdenscupen nå. Men det er en utfordrende tanke som jeg gjerne vil prøve.

Mor og far hadde som sagt fått et hint tidligere, uten at de helt forsto alvoret. De jublet da datteren fortalte at hun skulle bytte idrett.

– De synes det er fryktelig gøy. De har vært en langrennsfamilie hele livet. Nå er de en skiskytterfamilie.