Disse stafettblemmene husker det norske laget best

Stafett i skiskyting er uforutsigbart. Vi fikk de norske løperne på VM-laget til å mimre over de gode og de vonde opplevelsene.

Det norske stafettlaget stilte på mediemøte fredag morgen. Her er de fire som skal forsvare seieren fra i fjor. Fra venstre: Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø, Johannes Dale og Vetle Sjåstad Christiansen.
  • Kurt B. M. Haugli

ANTERSELVA: Det norske laget til VM-stafetten er klart. De er fire mann som alle har muligheten til å bli helt eller syndebukk. Stafetter i individuelle idretter er spesielt. De som ellers kjemper for seg selv mesteparten av tiden, skal sammen skape gull og glede.

Vi har fått de fire som skal gå til å fortelle om sitt beste og verste stafettminne.

Tarjei Bø må trekke frem to stafetter når han ser tilbake på sine beste stafettminner.

Tarjei Bø

Best: Det var den stafetten vi vant i Vancouver-OL i 2010 og VM-stafetten på hjemmebane i 2016. De to står frem som det største jeg har opplevd på stafetter. Jeg var jo så ung den gangen i 2010. Jeg ble kastet til ulvene og det var en brutal start på toppidrettskarrieren.

Verst: Det var det som skjedde i Sotsji i 2014. Vi ledet hele stafetten og så gikk det skeis for Emil (Hegle Svendsen) på den siste skytingen. Det var helt klart noe av det verste jeg har opplevd i karrieren.

Les også

Slik skremte de hverandre til Norges tredje VM-gull

Johannes Dale minnes med gru en stafett i junior-VM.

Johannes Dale

Best: Jeg tror jeg har fått oppleve en av de kuleste stafettene som er gått. Det var i Hochfilzen før jul. Jeg gikk en av de beste etappene jeg noensinne har gått og det var spenning så det holdt hele veien.

Verst: En stafett i junior-VM en gang hvor jeg feilvurderte vinden og bommet og bommet og bommet. Jeg skrudde alle veier og ante egentlig ikke hvor jeg var i skytebildet. Det er ekstremt frustrerende, og det endte opp med tre strafferunder.

Les også

Midt i VM-dramaet fikk Røiseland en oppløftende beskjed av pappa

Johannes Thingnes Bøs beste løpsminne fra karrieren er nettopp etter en stafett.

Johannes Thingnes Bø

Best: Den beste opplevelsen kom i Holmenkollen for fire år siden. Det har ikke vært noe i nærheten siden, og det er ingenting som kommer i nærheten i fremtiden. Det er det tøffeste jeg har vært med på. Det var fullt på premieutdelingen helt til Stortinget. Det er det løpet jeg husker aller best gjennom hele karrieren min.

Verst: Det er ikke tvil om at stafetten i Sotsji-OL havner i verst-kategorien. Jeg som var ung og debutant, hadde gått en grei etappe. Jeg var jo glad etter min etappe hvor jeg hadde brukt bare ett ekstraskudd. Jeg var så redd for å ødelegge som debutant. Men så var det Emil Hegle Svendsen som sviktet på siste skyting. Jeg følte med ham den kvelden.

Les også

Bø-brødrene ble hetset etter dopingutspill: – Brukes som søppelkasse

Vetle Sjåstad Christiansen har ingen spesielt dårlige opplevelser på stafett.

Vetle Sjåstad Christiansen

Best: Det er uten tvil den første stafetten jeg gikk. Det var i Hochfilzen og jeg var sisteårs junior. Vi har tre rekruttløpere som skulle gå sammen med Ole Einar Bjørndalen. Det var overskrifter i avisen om at B-laget skulle ut å gå. Så går vi inn og gjør tidenes stafett for Norge. Vi brukte ett ekstraskudd, og det var det Ole Einar som brukte.

Verst: Jeg har egentlig ingen sånne verstingopplevelser. Men en stafett med stor skuffelser var da vi gikk i Ruhpolding og Johannes Thingnes Bø gikk førsteetappen. Det var i 2014, like før Sotsji-OL. Han pådro seg fire strafferunder på første liggende. Det var fælt for ham, og det var fælt for oss andre. Men mest for Johannes. Alle kan gå på en blemme på stafetten.