Røiseland takket spesielt én person etter VM-bragden: – Har betydd alt
Rørt og lykkelig kunne Marte Olsbu Røiseland endelig krysse av for individuelt gull i et VM.
ANTERSELVA: Det er nøyaktig elleve måneder siden Marte Olsbu Røiseland reiste fra VM i Östersund. I bagasjen hadde hun tre stafettgull. Likevel var hun skuffet. Den individuelle VM-medaljen som hun manglet, var ikke med denne gangen heller. Det ble med en sur fjerdeplass.
På podiet i pressesenteret i Anterselva satt hun i midten. Gullvinnerens plass. Etter en times lidelse i målområdet, hvor hun måtte se på konkurrentene ute i løypa, kunne hun til slutt slippe jubelen løs.
- LES MER OM BRAGDEN: Røiseland tok VM-gull på sprinten – totalkollaps av Eckhoff
Og etterpå kom det tårer. Da hun snakket om familien som betyr så mye for henne. Tantebarna hadde sendt melding med gratulasjoner.
– Jeg er utrolig glad i livet mitt, men dette er det verste, at jeg ikke får være så mye med familien min. Da er det i det minste koselig at de følger med og er stolte av det jeg får til, sa hun mens en tåre trillet ned kinnet.
Hun hadde også fått hjertemeldinger fra mamma, mens hun regnet med at faren hadde vært nødt til å ta seg en stille stund for seg selv. Når hun går først ut på jaktstarten søndag er foreldrene til stede i VM-dalen.
Tålmodighetens gull
Historien om Marte Olsbu Røiselands idrettskarriere er en studie i tålmodighet. En utøver som har brukt tid på å bli best. En utøver som tross nederlag og nedturer har reist seg og brukt nedturene til noe positivt.
– Hun har sagt lenge at hun kunne bruke mange år på å bli god, og hun har hele tiden hatt troen på at hun skulle lykkes. Dette skulle hun bli god i. Det er ikke mange som gjør det på denne måten. Men for noen lykkes det til slutt, sier skiskytternes sportssjef Per Arne Botnan.
Hun tok sølv under OL i Pyeongchang og hun hadde tatt en handlepose full av stafettmedaljer i mesterskap. Til Anterselva kom hun med mål om medalje.
Marte Olsbu Røiseland snakker ikke i store ord, derfor snakket hun ikke om gull før mesterskapet, men om medaljer. Gjerne etterfulgt av frasen: «Skiskyting er skiskyting. Alt kan skje.»
Og så skjedde det.
– Det er større enn jeg hadde trodd det skulle bli. Jeg er veldig stolt av det jeg gjorde i dag.
Røiseland tok mannen med på litt uvanlig ferie før VM: – Vi fikk jo koblet av litt
Den lange ventetiden
Men før hun kunne slippe jubelen løs måtte hun vente. Vente på amerikanske Susan Dunklee som lå 13 sekunder foran etter siste skyting, vente på svenskenes store håp Hanna Öberg, vente på Denise Herrmann.
De kom og la seg bak henne på resultatlisten.
– Jeg var så nervøs og spent og redd for at jeg skulle ta seieren på forskudd. Jeg vet at en medalje hadde smakt bra uansett hvilken valør. Men hvis du først tror at det blir gull og så blir det bronse, så blir det jo en nedtur.
– Han betyr alt
Hun ville takke mange etterpå, men det var en som hun takket mer enn noen andre. Kjæresten som hun har hatt siden 16-årsalderen, Sverre Røisland. Han som ble mannen hennes for halvannet år siden.
– Han betyr alt. Jeg vet at jeg aldri hadde levd dette livet uten han. Han har vært med helt fra starten. Sverre har alltid hjulpet meg, støttet meg og tilrettelagt. Vi har hatt ferier bare oss to for at jeg ikke skulle bli syk. Han prioriterer minst like hardt som meg. Derfor er det en stor dag for oss begge.
Pangstart på VM: Fantastisk laginnsats sikret norsk stafettgull
Løpetrening
Foran denne sesongen har hun hatt en del ekstra utfordringer. En slitasjeskade i hoften har ført til at hun har fått forbud mot løping. Det er et litt spesielt forbud å få når man driver en utholdenhetsidrett hvor mye av barmarkstreningen handler om nettopp løping.
– Hun har jo nesten hele karrieren hatt noen skavanker. Dermed har det vært nødvendig å tilpasse treningen til dette. Hun har prøvd og prøvd å få til løping, men når nå forbudet kom så ble det jo en liten utfordring, innrømmer ektemannen Sverre Røiseland.
Han er til stede i Anterselva før han reiser til EM i skiskyting med rekruttlandslaget som han er trener for. Han fikk med seg konas to gull. Når det blir jaktstart søndag skal han veilede de 30–40 frolendingen i Team Olsbu som ankommer VM lørdag ettermiddag.
Favorittens store nedtur
På forhånd handlet svært mye om Tiril Eckhoff. 29-åringen hadde vunnet seks verdenscuprenn i vinter og var kanskje den største forhåndsfavoritten. De forventningene levde hun ikke opp til. Først skjøt hun to bom på liggende. På stående skyting ble det full kollaps. Hun traff bare en av de fem blinkene.
– Det var litt kok i hodet, og så var jeg litt defensiv på standplass. Det var dårlig, rett og slett.
Til slutt havnet hun helt ned på 59.-plass. Det er 60 løpere som får gå jaktstarten søndag. Hun er over to minutter bak vinner Marte Olsbu Røiseland. Det er ikke sikkert at hun starter.
– Jeg har ikke tenkt på det ennå.
Ingrid Landmark Tandrevold var ikke stort bedre. Det gikk bra på den første liggende skyting, men også hun kollapset på stående skyting. Fire bom og 57.-plass.
