Skiskyting

«Jeg liker høydetrening. Men jeg liker ikke høydesamlinger. Det blir ofte kjedelige greier.»

Vi følger Emil Hegle Svendsens vei til VM. Denne gangen handler det om ukevis i høyden og hotellsenger på bortgjemte steder. I morgen får han svar på om det har gitt resultater.

marlyn20151016_EmilHegleSvendsen_ValSenales_17_doc6ncik0t3vba8em019g0.jpg
  • Kurt B.M. Haugli
  • Dette er del 2 i serien hvor vi følger Emil Hegle Svendsens vei mot VM i Oslo i mars neste år. Dersom du, når du har lest denne saken og sett minidokumentaren, vil se første del kan du følge denne lenken:
Les også

«Å være toppidrettsutøver kan være ensomt»

VAL SENALES: Etter alle de andre kommer Emil Hegle Svendsen luskende. Svart boblejakke, ski under armen, hetten over hodet.

Gondolbanen kommer ut av skodda, det snør lett og datoen er 16. oktober. Hegle Svendsen og høylytte, unge og mer eller mindre lovende italienske alpinister går om bord i gondolbanen.

Det er dag seks med høydetrening. Banen går til 3200 meters høyde før man kan skli ned til langrennsløypene som ligger et par hundre høydemeter lenger ned. Et treningseldorado for dem som driver kondisjonsidrett. 30-åringen fra Trondheim er ikke bare begeistret, men han er innforstått med at det er dette som skal til.

— Jeg liker høydetrening. Men jeg liker ikke høydesamlinger. Det blir ofte kjedelige greier. Men vi har det jo egentlig veldig bra her, selv om man kjeder seg.

— Man håper jo at man får noe igjen for det man gjør her, at man blir bedre, sier han senere på dagen, etter at siste økt er avsluttet, før det er middag kl. 19.00. Rutinene er minst like fasttømret som i hverdagen til en småbarnsfar midt i lønnsslitet.

Se minidokumentaren med Emil Hegle Svendsen her (saken fortsetter under videoen)

Sesongens første

Onsdag kveld er det slutt på tvilen. Det er verdenscupåpning i Östersund i Sverige. 20 kilometer med fire skytinger og ett minutt i tillegg for hver bom. Han vant det tilsvarende løpet for 12 måneder siden.

Emil Hegle Svendsen er sist ut av de norske på vei opp til breen. Det blir venting på gondolen som skal bringe ham til 3200 meter og breen med skiføre.

Etterpå gikk det ikke fullt så bra. Derfor leter han, og alle de andre skiskytterne som har trent og trent i månedsvis, på et svar.Svaret på om det han har gjort før sesongstart har vært riktig. Om ukene på en isbre i 3000 meters høyde var verdt strevet.

Om terpingen på skytestilling i en hotellkorridorene øverst i en italiensk dal på grensen til Østerrike gir flere – som NRKs Ola Lunde sier – "midt i!"?

Om han er i rute til den viktige VM-sesongen på hjemmebane?

Om han fortsatt har vinnerskallen som skal til for nok en gang å være best i verden?

Om han fortsatt har selvtillit etter de ytterst variable resultatene i fjor?

Når usikkerheten kommer

Det siste spørsmålstegnet kan vi stryke med en gang. Skiskyting og mangel på selvsikkerhet ligner ikke Emil Hegle Svendsen. Men der han nå sitter i skikjelleren på Radisson-hotellet øverst i Val Senales denne kvelden før middag, innrømmer han at den selvsikre Emil du ser på TV, ikke er like selvsikker, konsentrert og fokusert i alle livets fasetter.

Ettermiddagsøkta når de norske er på høydetrening foregår lenger nede i dalen. Da går de opp fra 1600-1700 meters høyde opp til hotellet deres som ligger innerst i dalen på rundt 2000 meters høyde. Det kan være vakkert, men også tåkete og tungt.

— Nå sitter vi her og prater om det jeg kan aller best. Da er det veldig lett for meg å være selvsikker på akkurat det. Men på andre områder i livet er jeg ikke like sikker i det hele tatt. Jeg har mine bortebaner jeg også. Som folk ikke vet om, og som jeg holder for meg selv. - Gi oss ett eksempel på når du kommer i situasjoner hvor selvtilliten fra skiskytterarenaen ikke virker?

— Når jeg er skiskytter og er i miljøet og rundt konkurranser, synes jeg det bare er hyggelig at folk stopper meg for å ta et bilde eller slå av en prat. Men med en gang noen kjenner meg igjen på gaten i byen, er jeg ikke komfortabel. Det finnes flere ting, men dette er det første jeg kommer på.

Samboerskapet

Han har ingen problemer med at fremmede stopper ham disse dagene på breen i Val Senales. Han er sammen med sine. Det er franske, italienske, russiske, svenske og ikke minst norske skiskyttere og langrennsløpere på alle kanter. Dagene går sin ensformige gang, mens vinteren kryper ned de bratte alpesidene.

Emil Hegle Svendsen deler rom med Tarjei Bø som han har delt rom med så mange ganger før. De har et samboerskap som har vart i årevis. Det er som regel de to som havner sammen.

— Jeg kan ikke huske at jeg og Tarjei har vært uvenner. Vi blir jo litt leie av hverandre og det hender at vi har noen små diskusjoner. Det blir gjerne sånn når vi bor så tett på hverandre. Men jeg håper jo at jeg er en grei fyr å bo på rom sammen med. Det er viktig for meg at Tarjei trives med å bo sammen med meg.

Her bor Tarjei og Emil. Svendsen og Bø har vært romkamerater i årevis på samlinger. Et godt samboerskap, mener Emil.

Selv om påtvunget samboerskap og ukevis på hotellrom er hverdagen, så får ikke Emil Hegle Svendsen til å klage. I hvert fall ikke høylytt.— Jeg føler ikke at jeg ofrer noe når jeg er her. På en høydesamling føler jeg jo at jeg vinner noe som skiskytter. Samtidig er det jo litt som å sette resten av livet på vent når man lever på denne måten. Men slikt glemmer man når ting går bra. Så man får jo håpe det går bra.

- Har det hendt at du har fått lyst til å gi blaffen og dra ned i hotellbaren en kveld?

— Det hender jo at man skulle vært litt normal og tatt seg en tur i baren, bare for å slappe av og kost seg litt slik vanlige mennesker kan gjøre. Men når man først satser knallhardt på idretten, så må man gjøre det hundre prosent. Så får man heller ta seg en fest når man kommer hjem.

- Men når dere ikke kan gå i baren, hva gjør dere da?

— Vi trener og spiser. Og så sover vi, ligger og trykker på mobilen, prater med dem hjemme, ser film eller leser en bok. Får timene til å gå rett og slett. Og så er det plutselig trening igjen.

- Hvilke favorittfilmer er det snakk om?

— Før var det mye film. Men ikke nå lenger. Det handler mest om serier. Ser på "Narcos" på Netflix, men favoritten er "Breaking Bad". Det er litt sånn, min stil.

Hvorfor er han vinneren?

Alt dette gjør han for å vinne. Vinne skirenn med børse på ryggen. Emil Hegle Svendsen er en av disse som blir kalt vinnerskalle. En av dem som alltid kan regnes som favoritt hver gang han får startnummer på seg. Noen blir blant de ti beste i verdenscupen og er fornøyd med det. Fornøyd med å være blant de beste. Svendsen er ikke fornøyd med det.

Han er fornøyd når han er best.

— Det er klart man tenker på det. Tenker på hvorfor det er jeg som, nå skal jeg ikke si hele tiden, men ofte gjør det bedre enn hva andre gjør det. Man kunne sikkert skrevet en bok om hvorfor det er slik. Hvorfor noen stadig blir nummer syv og åtte, mens andre vinner jevnlig. For min del handler det om at jeg har fått noe fra naturens side. Jeg har et utholdenhetstalent i bunnen, og så har jeg en ganske bra psyke. Jeg er ganske god til å sette ting ut i livet som jeg har satt meg fore.

Denne sesongen skal vinnerskallen Svendsen ta gull i VM. Gull på hjemmebane i Kollen. Arenaen hvor han trener daglig gjennom sommeren og høsten.

— Dette mesterskapet har jeg intense forventninger til. I lang tid allerede har jeg fått spørsmål om mine forventninger. Jeg gleder meg til dette. Stemningen, folkefesten. Og opp i det hele skal jeg prestere. Jeg skal være i mitt livs form. Samtidig vet jeg at det blir tøffe uker. Det blir en kamp både mot seg selv, med konkurrentene og med alt det som skjer rundt det hele.

Tørrtrening med børsa i hotellkorridoren øverst i dalen. Emil Hegle Svendsen gjør dette et utall ganger i løpet av sesongen for å finne den optimale skytestillinge.
  • Dette er del 2 i serien hvor vi følger Emil Hegle Svendsens vei mot VM i Oslos i mars neste år. Dersom du, når du har lest denne saken og sett minidokumentaren, vil se første del kan du følge denne lenken.

Les mer om

  1. Emil Hegle Svendsen