Sprek

Sonja Iren (21) har alltid vært overvektig. Men hvor mye påvirker egentlig genene vekten vår?

Risikoen for å legge på seg er større nå enn tidligere, ifølge forskning.

Hvor mye av vekten din kan egentlig forklares av genene? Sonja Iren Ebbesen Johnsen har prøvd flere ganger å gå ned i vekt, men ikke lykkes. Foto: Synne Johnsen

  • Silje Dyregrov

Sonja Iren Ebbesen Johnsen har alltid vært overvektig. Som barn spiste hun det samme som venninnene. Av og til mindre, til og med. Hun var også fysisk aktiv.

– Likevel var jeg alltid den tykkeste i vennegjengen, sier 21-åringen fra Leirfjord i Nordland.

Hvor mye har genene å si?

Stadig flere nordmenn blir overvektige eller får fedme, viser tall fra Helsedirektoratet. Nå er kun 25 prosent av norske menn og 40 prosent av norske kvinner normalvektige.

Det er mye som påvirker vekten vår, som kosthold og trening. Men genene dine har også svært mye å si, ifølge Gunnar Mellgren. Han er professor i medisin ved Mohn ernæringsforskningslab ved Universitetet i Bergen og leder Laboratorieklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Han har forsket på fedme i en årrekke.

– Genene dine har skylden for mellom 40 og 70 prosent av vekten din. Dette er gener som blant annet påvirker sult- og metthetsfølelse eller funksjonen til fettcellene, sier Mellgren.

Det såkalte FTO-genet forklarer flest ekstra kilo kroppsvekt. 3,3 kilo i snitt, ifølge Mellgren. 44 prosent av den europeiske befolkningen har denne genvarianten. Men det finnes mange andre genvarianter som også påvirker vekten. Er du uheldig å ha mange slike gener, kan de til sammen utgjøre mange kilo, ifølge Mellgren.

– Mange mener at fedme er selvforskyldt, men genene dine spiller faktisk også en veldig stor rolle, sier professoren.

Generasjoner tilbake i tid, da sult var vanlig, var det nyttig å ha gener som gjorde at vi klarte å lagre energi fra mat lenge. Men i dagens samfunn, med overflod av energi- og sukkerrik mat, er det annerledes. I tillegg er vi mindre fysisk aktive enn før. – Mange av genvariantene som var fordelaktige før, er ikke tilpasset dagens livsstil, sier Gunnar Mellgren. Foto: NTB

Større risiko for å legge på seg

Gunnhild Åberge Vie bekrefter at genene våre spiller en viktig rolle for vår BMI. Hun er førsteamanuensis ved NTNU og forsker på samspillet mellom genetikk, miljø og BMI.

Men akkurat hvor viktig rolle genene har, er vanskelig å si. Noen studier indikerer at genene kan forklare rundt 40 prosent av vekten vår. Andre studier gir tall opp mot 80 prosent, forteller Vie.

– For å få den fulle forståelsen av sammenhengen mellom gener og BMI, trengs det mer forskning, sier hun.

Det man vet, er at risikoen for å legge på seg er større nå enn tidligere. I en stor studie så Vie og kollegene hvordan nordmenns BMI økte kraftig fra 80-tallet og fremover. Samtidig så de at vekten økte betydelig mer hos dem som var genetisk disponert for å legge på seg.

– Det er altså noe som har skjedd med miljøet vi lever i. Vi vet ikke helt hva. Det kan handle om tilgangen på energirik mat, men det kan også være andre ting som påvirker, sier Vie.

Som et eksempel sammenliknet forskerne vekten til 35 år gamle menn på 1960-tallet og nå. Da så de at de mest genetisk disponerte for fedme på 1960-tallet, var 3,9 kilo tyngre enn de minst disponerte. I dag har forskjellen mellom disse gruppene økt til 6,8 kilo.

– Er dette et tegn på at miljøet er viktigere enn det man har tenkt tidligere?

– Jeg vil heller si at det er måten gener og miljø virker sammen på som er viktig, sier Vie.

Sonja Iren Ebbesen Johnsen jobber med å akseptere og godta seg selv. Foto: Privat

– Ikke selvforskyldt

Sonja Iren Ebbesen Johnsen tror at genene har hatt mye å si for hennes overvekt.

– I noen tilfeller er det kanskje selvforskyldt at man er tykk, men jeg vet at det ikke er det for min egen del. Det er så mye rundt vekt som man ennå ikke vet og skjønner, sier Johnsen.

Hun har prøvd en rekke dietter de siste årene. Men i stedet for å gå ned i vekt, har hun endt opp med å overspise.

Har du fedmegener?

Flere tusen genvarianter bestemmer risikoen for fedme. Men hvordan kan du vite om du har ett eller flere fedmegen?

Det går an å gjøre en gensekvensering. Men dette er et veldig møysommelig arbeid, og man har ikke gode metoder for dette i dag, ifølge Mellgren. Det er også mest aktuelt om man mistenker at et enkelt gen er årsaken, noe som er sjelden.

Det beste er å se på historikken, ifølge Mellgren.

– Har du hatt fedme eller overvekt siden du var liten? Legger du fort på deg? Er en eller begge foreldrene dine overvektige? Da er det trolig at du har én eller flere slike gener, sier Mellgren.

Men selv om genene dine kan forklare mye, kan du ikke skylde på dem alene. Hva bør du gjøre om du har anlegg for fedme? Her er Mellgrens fire råd:

  • Spis sunt. Følg kostanbefalingene til Helsedirektoratet.
  • Spis litt mindre enn du har lyst til. Du må redusere kaloriinntaket hvis du skal gå ned i vekt.
  • Unngå sukkerholdige drikker. Drikk vann.
  • Vær fysisk aktiv. Det er bra for helsen uansett om du er slank eller har fedme.

De seks vanligste feilene

Maria Arlen Larsen er lege, har forsket på fett siden 2007 og ga nylig ut boken «En fet hemmelighet – et godt liv uten strenge dietter». Hun er enig i at genene våre spiller en viktig rolle for vekten vår, i samspill med miljøet. Studier hittil viser at genene kan forklare opp mot ti kilo av overvekten, ifølge Larsen.

– Har du slike fedmegener, får du lyst til å spise mer. Forbrenningen i fettcellene kan også være lavere, sier Larsen.

Hun mener det er noen fellestrekk for dem som mislykkes med langvarig vektnedgang. Hun utdypet nylig i en artikkel hva hun mener er de seks vanligste feilene folk gjør:

  1. Mangler indre motivasjon
  2. For lite fokus på hvorfor du spiser
  3. Har for høye eller lave vektmål
  4. Setter seg ikke delmål
  5. Har for strengt kosthold
  6. Gjør det alene, uten forpliktelse

Sonja Iren Ebbesen Johnsen har over 72.000 følgere på Instagram og 10.000 følgere på Tiktok. Foto: Synne Johnsen

Droppet dietter

Det siste året har Sonja Iren Ebbesen Johnsen funnet seg bedre til rette i egen kropp. Hun har droppet alt av dietter, men trener fortsatt tre ganger i uken, går over 10.000 skritt hver dag og spiser sunt. Nå tar ikke lenger fokuset på vekt over hverdagen hennes.

– Så lenge jeg tar vare på helsen min og er sunn og sprek, tenker jeg at det ikke er det verste i verden å være tykk, sier Johnsen.

Dette budskapet prøver hun å spre gjennom sosiale medier.

Les mer om

  1. Sprek