Sprek

Nordmenn spiser over 1300 dyr i løpet av livet

— Kjøttforbruket må ned, mener Dyrevernalliansen. - Forbrukerne må bestemme, svarer landbruksministeren.

Nordmenns kjøttkonsum er en del av en større global utfordring, ifølge Dyrevernalliansen. Organisasjonen får ikke støtte av landbruksministeren.
  • Silje Dyregrov

Kjøttkonsumet i Norge har eksplodert de siste årene. Hver nordmann spiser 1288 kyllinger og annet fjørfe, seks okser og kuer, 28 griser, 23 sauer og lam, og litt over tre rein og hjortedyr i løpet av livet. Det viser en fersk rapport fra Framtiden i våre hender .

Live Kleveland fra Dyrevernalliansen ønsker et norsk landbruk med større fokus på plantebasert næring.

— Det høye kjøttkonsumet i vestlige land er et av vår tids store globale utfordringer. Vi vil ha en plan fra norske politikere på hvordan de skal få kjøttforbruket ned, sier Live Kleveland, informasjonsleder i Dyrevernalliansen.

  • Følg Sprek på Facebook her!
  • Følg Sprek på Twitter her!

Helse, miljø og dyrevelferd

De lister opp tre punkter for hvorfor kjøttkonsumet må ned:

Helse: Høyt kjøttkonsum er helseskadelig, fordi det bidrar til ulike livsstilsrelaterte sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold som inneholder mye frukt, bær, grønnsaker, fullkorn og fisk, og lite rødt kjøtt og dyrefett. Amerikanske myndigheter anbefaler vegetarisk mat som én av tre anbefalte typer kosthold .

Miljø: Matproduksjonen påvirker miljøet gjennom utslipp av klimagasser og tap av landarealer. Food and Agriculture Organization of the United Nations har beregnet at 18 prosent av klimagassutslippene skyldes landbruk . Det mest effektive tiltaket for å redusere utslippene fra landbruket er å spise mindre kjøtt og mer fisk og vegetabilsk mat, viser Bioforsk-rapport .

Dyrevelferd: Høyt kjøttkonsum forutsetter at et stort antall dyr drettes opp raskt og billig. For dyrene innebærer dette avl på høy produksjon, trang plass og minimal artstypisk aktivitet .

- Må produsere mindre kjøtt

Dyrevernalliansen mener at forbrukerne ikke kan løse problemet alene, og at norsk landbruk derfor bør endre kurs.

— Norsk landbruk må produsere mer plantebasert næring, og mindre kjøtt. Her kan Stortinget og regjeringen påvirke gjennom de statlige overføringene norsk landbruk mottar årlig, mener Kleveland.

De mener dagens landbruksmål, skissert i Stortingsmeldingen fra 2011 og 2012 , er foreldet.

— Her handler det mest om produksjonsøkning. Det strider mot det helsepolitiske mål om å redusere inntaket av rødt kjøtt og mettet fett, sier Kleveland.

Les også

Glem mirakelpulver, rødbetjuice og magnesium

Opp til den enkelte

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) mener det ikke er statens oppgave å bestemme hva folk spiser.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) forteller at denne regjeringen vil legge frem en ny stortingsmelding som omhandler landbruket. Hun mener det er tilbud og etterspørsel som må styre hvilket landbruk man har i Norge.«Jeg mener at vår oppgave er å sørge for å produsere den maten som norske forbrukere etterspør. Dette kommer vi til å legge til rette for også fremover», skriver hun i en e-post.

— Hvor mye ansvar har forbrukerne versus staten for å få ned forbruket av kjøtt?

«Jeg mener det er opp til den enkelte borger å bestemme hva man ønsker å spise. Helse- og omsorgsdepartementet gir kostholdsråd, men det er ikke statens oppgave å bestemme folk spiser», skriver hun.

- Ansvarsfraskrivelse

Dette reagerer Dyrevernalliansen på. De mener Listhaug ikke kan være kjent med den nye forskningen som viser at problemene er for sammensatte til å løses av forbrukerne alene.

— Listhaug reduserer kjøttkonsum til et spørsmål om forbrukernes ønsker. Det er mye mer: dyrevelferd, miljø og folkehelse. Å se bort fra dette er en ansvarsfraskrivelse, siden hun som statsråd har ansvar for dyrevelferden og regjeringen har et overordnet ansvar for alle de tre områdene, sier Kleveland.

Hun synes det er merkelig at staten nå motarbeider seg selv, ved at Landbruksdepartementet arbeider for produksjonsøkning, mens Helsedepartementet arbeider for redusert konsum av rødt kjøtt og melkefett.

Les også

Anbefaler tre typer kosthold for god helse

— Ville spist mer importert

Norsk Landbrukssamvirke er en interesseorganisasjon for de bondeeide samvirkebedriftene i landbruket. De mener Norge har et godt utgangspunkt, men at det er viktig å jobbe videre for å gjøre norsk matproduksjon og forbruk mer bærekraftig.

— Men dette er mer kompleks enn å kreve at kjøttproduksjonen skal reduseres. Hvis staten hadde gått inn og redusert eller svekket kjøttproduksjonen, så ville folk spist mer importert kjøtt. Kjøtt som gjerne kan være produsert med større bruk av antibiotika, sprøytemidler og dårligere dyrevelferd enn i Norge, sier Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke.

Han peker også på at det er begrensninger for hva som kan produseres i Norge, og samtidig være konkurransedyktig i markedet.

Les også

Nei, du blir ikke feit av mye frukt

— Bare tre prosent av Norges totale areal er dyrkbart, og av det dyrkbare arealet brukes 90 prosent til å lage fôr til dyr. Dette skyldes ikke bare at mange dyr trenger mye mat. Landets typografi og klima begrenser mulighetene for å produsere grønnsaker eller matkorn. Vi må legge opp produksjonen etter hva som er mulig, og bøndene må produsere det forbrukerne etterspør, sier Hedstein.

- Ville staten klart å redusere kjøttproduksjonen og økt produksjonen av plantebasert næring, gjennom endringer i overføringene?

— Ja, til en viss grad. Men det er ikke bare overføringene som styrer dette. Grønnsaker er eksempelvis såpass krevende å produsere i Norge, at man vanskelig får dekket kostnadene. Det er også lett å importere fra andre land, og er en produksjon som er lite skjermet, sier Hedstein.

Oversikt over partiene

Vil du vite mer om hva de forskjellige politiske partiene mener om norsk landbrukspolitikk, kan du se oversikten til Norsk landbrukssamvirke: Arbeiderpartiet , Høyre , Krf , Fremskrittspartiet , Miljøpartiet De Grønne , Rødt , Senterpartiet , Sosialistisk venstreparti , og Venstre .

Miljøpartiet De Grønne går til valg på kraftige tiltak for å redusere kjøttforbruket. De ønsker å redusere kjøttforbruket i offentlige kjøkken, innføre kjøttfrie dager på offentlige kjøkken og kantiner, etablere matsentraler i byene for å redusere mengden matkasting, fjerne moms på frukt og grønt, og ha miljø, dyrevelferd og kvalitet, fremfor billigst mulig kjøtt.

— Mange er ikke klar over hvor stort problem kjøttforbruket er for kloden, dyrene og klimaet, eller at helsemyndighetene advarer mot det økende kjøttforbruket. Mange politikere er nok engstelige for å bli oppfattet som moralister hvis de tar opp dette temaet. Men når vi vet hvor alvorlige miljøkonsekvenser kjøttforbruket medfører, har politikerne et ansvar for å gjøre det lettere å velge alternativer, sier Hilde Opoku, nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne.

Les også

  1. Her er grønnsakene du bør spise mer av

  2. Vil ha slutt på ordbruk som «fet», «overvektig» og «diabetiker»

  3. Slankemyten stemmer ikke: - Jeg avkrefter den hver dag

  4. Norsk forskning på kondistrening vekker internasjonal oppsikt