Sprek

Forsker: - Sørgelig å se maten som tilbys i idrettskiosker

Vil ha vekk pølser, vafler og brus fra idrettsarrangement.

I KIOSKEN: På julecupen i håndball i Haukelandshallen i Bergen, ble det servert både sushi, bagetter og frukt, og vafler, brus og slush. På bildet ser man Synneve Myklebust og Victor Pedersen fra arrangørklubben Bergen Håndballklubb. - Vi er helt avhengig de inntektene kiosken gir oss. Det er de yngste som kjøper usunn mat. Vi har prøvd å drive sunnere, men barna vil ikke ha det, sier Pedersen.
  • Silje Dyregrov

Det er julecup i Haukelandshallen i Bergen, og i kiosken stimler barn og voksne til. Der selges det blant annet bagetter, frukt i beger og vann på flaske — men også slush, vafler og brus.

De siste produktene håper Therese Mathisen å se mindre av fremover. Stipendiaten ved Norges idrettshøgskole mener det er alt for mye usunn mat på idrettsarrangement for barn.

— Jeg snakker mye til lag og idrettsutøvere om hvor viktig maten er for restitusjon og prestasjon. Jeg snakker også til den generelle befolkningen om hva det betyr for helse og vekt. Da synes jeg det er sørgelig å se det tilbudet man har i idrettskioskene i dag, sier Mathisen.

  • Erlend hadde alvorlig fedme som barn. Nå er livet helt annerledes.
Therese Mathisen.

Hun mener at det verken står i stil til idretten eller folkehelsen. Hun mener det er et paradoks at idrettsmiljøer som oppfordrer til aktivitet, god helse og sunnhet, selger mat som står for det motsatte.

— Gremmes

- Men skal ikke barna få kose seg litt?

— Hvorfor skal man forbinde idrettsarrangementer med kosemat? Gleden bør være å kjenne at kroppen orker og at man har vilje, ønske og energi til å stå på. Jeg står selv kioskvakt innimellom, og jeg gremmer meg over å pushe vafler, pølser og boller til små barn, sier Mathisen.

Hun får støtte av Elsie Brenne, folkehelserådgiver i Østfold fylkeskommune. Sammen med Østfoldhelsa lanserte i fjor veilederen «Velg sunnere på idrettsarenaen».

— Det er veldig mye dårlig mat på idrettsarrangement. Det er stort sett mat og drikke som ikke gjør godt for deg. Du må ha god ernæring for å yte. Samtidig er idrettsungdom forbilder for mange, sier Brenne.

Hun påpeker at det handler like mye alt det som selges som ikke er mat, som godteri, snacks og brus.

— Det er helt unødvendige ting i hverdagen. Og det er jo hverdagsmaten som er av betydning også for idrettsutøverne, sier Brenne.

Denne var menyen under Skeids fotballcup i 2004. Den ligner også menyen på mange andre idrettsarrangement for barn.

— Kan gjøre sunn mat rimeligMathisen møtes ofte med argumenter om at det handler om fortjeneste. De kjøper hun ikke.

— Man kan gjøre sunn mat rimelig også. Jeg laget selv påsmurte bagetter med ost, skinke og salat en gang. Disse kostet meg seks kroner per stk ferdig påsmurt til innkjøpspris, sier hun.

Hun nevner BAMA-avtalen, som gir alle idrettslag 60 prosent rabatt på frukt og grønt. Idrettsklubber får også rabatt på produkter hos Tine, om de blir kunde. Der har man også mulighet til å låne kjølere.

Mathisen anbefaler også å kjøpe sunnere mat i store kvanta, for så å fryse ned og og klargjøre før arrangementet starter. Eksempler på bedre tilbud på idrettsarenaen, er gryteretter og lapsgaus med bagetter, fruktbegre, påsmurte brødvarer, havrevafler og sportsprodukter (barer og drikke, fremfor sjokolade og godteri).

- Begrenset hva man kan få til

Roy Christian Natland er turneringsleder for julecupen i håndball i Haukelandshallen, og styreleder i Bergen håndballklubb. Han mener at det er enklere sagt enn gjort å bare servere sunn mat.

— Det krever mer kjøle- og lagringsplass, flere folk, mer tid, og gir ikke like god inntjening, sier Natland.

Han mener de som kritiserer idrettsarrangement for å ha for usunn mat, skal prøve å avholde et selv.

— Det er en stor jobb å planlegge vakter, få folk til å stille på dugnad, å tilberede ting på et kjøkken med dårlige fasiliteter. Da er det begrenset hva du kan få til. Vi må jo også servere det folk forventer å få servert, sier Natland.

Selger mest slush

Han påpeker at det ville vært flott om man fikk sunne alternativer med samme enkle tilberedning, inntjeningspotensial og etterspørsel. Samtidig mener han at ansvaret for et godt kosthold, ligger i det daglige hos foreldrene.

- Bør man kunne godta litt lavere inntjening på cuper, for å kunne servere sunn mat?

— Mitt svar er nei, for da må foreldre betale høyere kontingent, sier Natland.

De siste årene har de begynt å tilby flere sunne alternativer i julecupen, som frukt i beger, smoothie og sushi. Men det er ikke der inntjeningen er høyest.

Dette bildet er tatt fra Friggs breddeturnering i fjor vår. Der serverte de bare sunn mat.

Serverte sunt påleggDet finnes en del klubber som har valgt å satse på sunn mat i kioskene. Et eksempel på det, er Frigg. Da de arrangerte breddeturnering i fjor vår, var fet, sukkerholdig og usunn mat bannlyst. I stedet serverte de grove brødskiver med sunt pålegg, musliboller med brunost, fruktdrikke, frukt, sukkererter og vafler laget av grovt mel.

— Jeg har lenge irritert meg over den forferdelige maten på idrettsarrangement. Det er rene bursdagsselskapet hver gang de skal bruke kroppene, sier Lars Kogstad, ansvarlig for Friggs breddeturnering.

- Budskapet til barna viktigere

Cupen var en suksess, og i etterkant samarbeidet han med idrettsklubbene Snarøya, Heming og Frigg ved tre nye cuper. De hadde forskjellige menyer, men alle hadde sunn mat. Samtidig allierte han seg med Norstat for å gjøre en spørreundersøkelse blant barn og foreldre.

— Svaret var ganske klart. 91 prosent synes det var bra at vi hadde fjernet all usunn mat, sier Kogstad.

Dette samsvarer med svarene Østfold fylkeskommune fikk i sin spørreundersøkelse blant idrettselever på videregående skoler i fylket. De ønsket at idrettskiosker skulle tilby brød av alle slag, frukt og vann - både med og uten kullsyre. Svært få etterspurte brus, pølser og vafler, og ingen hadde behov for tilgang på godteri og sjokolade.

Lars Kogstad forteller også at inntjeningen omtrent var den samme i de sunne cupene, som i tidligere cuper med mer usunn mat.

— Den gikk mikroskopisk ned. Men det er uten betydning. Det budskapet vi sender til barna er viktigere, sier Kogstad.

- For mye hysteri

Inger Lise Fevang Jensen mener vi ikke må bli for hysteriske på hva som serveres på idrettsarrangement. Jensen er styreleder i Landslaget for mat og helse i skolen.

— Hvis barn har med seg en ernæringsmessig god matpakke, så må det være helt greit å få en vaffel eller bolle etterpå, sier Jensen.

- Er vi for hysteriske på at barna skal spise sunt?

— Vi kan gå i den grøften. Det er ikke noe galt med produkter som vafler eller boller, men alt med måte, sier Jensen.

Hun mener at man heller bør fokusere på å gjøre de usunne produktene sunnere. Eksempelvis bytte ut pølsebrødene av siktet hvetemel, med pølsebrød av fibra.

— Man bør også selge sunne produkter, som frukt. Men disse produktene må kunne konkurrere i pris, sier Jensen.