Sprek

Treningsoppdateringer på Facebook kan være et tegn på at man er overdrevent selvopptatt

Mennesker med narsissistiske trekk legger oftere ut oppdateringer om kosthold, trening og prestasjoner, ifølge en ny studie.

Jørgine Vasstrand Haagensen er en av Norges største treningsprofiler med 270.000 følgere på Instagram og 36.000 på Facebook. - Veldig mange av kommentarene i sosiale medier er falske, sier hun.
  • Trine Melheim Næss

Statusoppdateringer er en av de mest populære funksjonene i Facebook, men få studier har undersøkt hvilke motiver som ligger bak de ulike temaene folk velger å oppdatere om.

Nylig ble en studie presentert av en gruppe psykologer ved Brunel University i London. De har gjennomført undersøkelser med 555 Facebook-brukere for å kartlegge hvordan ulike personlighetstrekk påvirker ulike typer statusoppdateringer. Et av personlighetstrekkene som ble målt i undersøkelsen er narsissisme.

Narsissisme er kjennetegnet ved en overdreven trang til å fremheve seg selv på en fordelaktig måte.

— Venner kan mislike oppdateringene

Ifølge forskerne er det primære målet å skryte av hvor mye tid de bruker på utseendet ditt.

Men selv om Facebook-postene om trening får mange likes, betyr det ikke nødvendigvis at alle liker å se disse.

— Det kan være at deres Facebook-venner tilbyr støtte på en høflig måte, mens de i hemmelighet misliker oppdateringene, sier psykolog Tara Marshall ved Brunel University i studiens sammendrag.

— Veldig mange av kommentarene i sosiale medier er falske. Ikke alt er genuint og ekte, sier Jørgine Vasstrand Haagensen (25). Hun er kjent under navnet «Funkygine» og er en av Norges største treningsprofiler med 270.000 følgere på Instagram og 36.000 på Facebook.

Jørgine Vasstrand Haagensen er en av Norges største treningsprofiler med 270.000 følgere på Instagram og 36.000 på Facebook. - Veldig mange av kommentarene i sosiale medier er falske, sier hun.

— De fleste er klar over at det er slik. Samtidig er det om å gjøre å få mest likes og kommentarer. De som er ivrige med å legge ut det de spiser og trener, vil jo at andre skal se det og tenke at man er flink.

Selv lever Haagensen av å være personlig trener og treningsprofil.

— Uheldigvis trenger vi bekreftelse på absolutt alt i dagens samfunn, men hvis det er det som skal til for at man skal komme seg ut og bevege seg, er det positivt. Noen lever kanskje i for stor grad gjennom sosiale medier og bør muligens ta noen runder meg selv før dagens sjette oppdatering legges ut.

Fikk du med deg denne?

Les også

Flere tusen påmeldte droppet Oslo Maraton: - Vi la ikke merke til det

— Kan ikke stole på «en tommel opp»

Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg, kjent fra Folkeopplysningen på NRK, mener at det er en hårfin balansegang mellom positiv selvpresentasjon og skryt.

— Det er fort gjort å krysse grensen, og skryt er vi mennesker veldig sensitive for. Ikke alle avsendere er like flinke til å oppfatte hvor grensen for selvskryt går, sier Hesselberg.

Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg mener at det er en hårfin balansegang mellom positiv selvpresentasjon og skryt.

— Hvordan kan man avgjøre om en venn i Facebook-feeden har narsissistiske trekk?

— Man kan ikke bruke Facebook-oppdateringer diagnostisk eller telle antall ganger en venn publiserer et bilde fra trening. Men det er rimelig å anta en person som ofte har statusoppdateringer i denne retning, ønsker å formidle noe spesielt med det, sier Hesselberg.

- Hvordan kan man gi beskjed til en god venn om at man synes det blir for mye skryt?

— Hvis du bryr deg om og vil hjelpe personen til ikke å gå over grensen, må du nesten bare si det. For eksempel: «Når jeg ser at du poster mange bilder fra treningen, synes jeg det er kult at du trener. Men det kan være litt skrytete, og noen andre oppfatter det kanskje på samme måte», råder psykologspesialisten.

Les også

Treningsvideoen til norske Eirik (28) er sett over fem millioner ganger

Sjansen er imidlertid stor for at du da oppfattes som sjalu eller misunnelig, legger Hesselberg til.

— Hvilke råd vil du gi til Facebook-brukere?

— Hvis du er usikker på om du skryter for mye, er det lurt å tenke på at du ofte oppfattes mer skrytende enn du tror. Tilbakemeldinger fra folk er ikke til å stole på. En tommel opp, trenger ikke bety at vedkommende liker det.

  • Følg Sprek på Facebook her!
  • Følg Sprek på Twitter her!

Vil engasjere – ikke skryte

En viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse, såkalt narsissistisk speiling, er nødvendig under barndom og oppvekst for at et menneske skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse.

Det er også i seg selv normalt at en person kan oppleve begeistring og glede over egne evner, egenskaper og ytelser, og nyte at andre gir tilsvarende tilbakemeldinger.

Problemet kan oppstå når man blir mer opptatt av seg selv og sin egen fortreffelighet og suksess. Når nytelsen av dette gjør at man mister evnen til å se og anerkjenne andre, og stadig mer energi knyttes til nytelsen av egen fortreffelighet, har man utviklet en narsissistisk forstyrrelse.

Camilla Aastorp Andersen, også kjent som "Treningsfrue", har over 76.000 følgere på Instagram og over 55.000 på Facebook.

Camilla Aastorp Andersen, også kjent som «Treningsfrue», har over 76.000 følgere på Instagram og over 55.000 på Facebook. Hun har valgt å ha et klart skille mellom hva hun deler privat og hva hun deler som personlig trener og treningsblogger. Hun har derfor en privat Facebook-konto som nærmest er fri for innlegg om trening og kosthold.— Min hensikt er ikke å skryte av egen innsats, men å engasjere og motivere. Det er forskjell på privat og jobb, sier Andersen.

Hun begynte å legge ut bilder på Instagram da hun skulle stille i en bikinifitness-konkurranse for tre år siden. Nå har hun tatt PT-utdannelse, og hun har opprettet egen blogg der hun skriver om hverdagsaktivitet og sunt kosthold.

— Jeg tror folk blir lei hvis man bruker sin private konto til å dele innlegg på bloggen. Venner og bekjente får selv ta valget om å besøke bloggen eller min side på Facebook om de vil lese. Jeg prøver å skille privat og jobb så godt jeg kan, sier hun.

Les også

  1. Frivillig arbeid gir bedre helse: - Det er terapi