Sprek

Treningen gir veldig høy puls. Er det farlig, undrer leser. Dette svarer eksperten.

Er pulshoppet et resultat av høy vekt, undrer leser.

Er det egentlig farlig å ha veldig høy puls når man trener? Foto: illustrasjon: ØIVIND HOVLAND

  • Silje Dyregrov

Hver fredag vil våre Sprek-eksperter svare på spørsmål fra leserne. Lurer du på noe om trening, kosthold eller helse, kan du sende inn ditt spørsmål nederst i denne saken.


Spørsmål: I oppveksten var jeg mye i aktivitet, og jeg ble i veldig god form i tenårene. Men så kom voksenlivet og de glade 20-årene. Jeg gikk cirka et tiår før jeg feit og utrent skjønte at jeg ikke kunne leve sånn til jeg var 80. Nå er jeg er mann i starten av 30-årene. Jeg har trent regelmessig de to siste årene. Jeg veier 112 kilo og er 187 høy. Styrketrening går nesten problemfritt. Basisstyrken fra tenårene har hjulpet meg frem, og jeg har gode rutiner for styrketrening.

Men løpingen gir meg helt latterlig høy puls. Ved gange i opptil 7 km/t ligger jeg med en puls på maks 110–120. Med en gang jeg begynner lett jogg i 8 km/t, øker pulsen til 170–180. Bittelitt fortere, så er jeg på 190 til makspuls rundt 204. Jeg takler den høye pulsen i en periode, men det er frustrerende at pulsen tar fullstendig av fra rask gange til lett jogg. Rask gange i motbakker gir meg makspuls på 130–140 – så jeg må jogge i mikrofart (cirka 6 km/t) for å ligge på en puls på 160–170 (hvor jeg ideelt vil ligge).

Er dette latterlige pulshoppet kun et resultat av høy vekt? Og er det farlig? Jeg jogger gjerne alt fra 30 til 60 minutter. Hvordan kan jeg trene for å lære pulsen å chille?

Melina Magulas har master i idrettsfysiologi og biomekanikk fra Norges idrettshøgskole (NIH). Hun er nå doktorgradsstipendiat i fysisk aktivitet ved NIH. Jobber som foreleser ved Akademiet for Personlig trening og er tilknyttet Magnat Center som performance coach og fysiolog.

Driver podkasten «Prestasjonsprat» med ektemannen Eirik Myhr Nossum, landslagstrener i langrenn for herrer allround.


Melina Magulas svarer: Flere og flere bruker pulsklokke for å intensitetsstyre treningen. Mange opplever det både som informativt og morsomt, men også til tider frustrerende når pulsen ikke responderer slik de ønsker og forventer.

Før jeg går rett inn i spørsmålet ditt, er det viktig å være klar over at selve makspulsen er genetisk betinget. Den er ikke trenbar, og den faller i snitt med ett slag pr. leveår. Videre kan det være nyttig å vite at pulsen styres av det autonome nervesystemet, og at den kan påvirkes av en rekke ting. Dette kan blant annet være hvor uthvilt du er, stress, søvn, vær (eks. varme og høy luftfuktighet), tanker, følelser, koffein, nikotin, medisinbruk, og ikke minst: fysisk form.

Sistnevnte tar oss til spørsmålene dine. Pulsvariasjon du beskriver mellom løp og gange, illustrerer veldig godt at løping koster mye mer energi enn gange, spesielt i motbakker. Dette gjelder oss alle, og med din høyde og vekt er du i tillegg en stor og sterk mann. Jeg vil anta at både kroppsmassen og kondisjonen din gjør at pulsen skyter i været når du går over i løp.

Det koster altså masse oksygen å frakte kroppen din i den farten du løper på. Det samme vil trippejogging i motbakke gjøre. Men høy puls slik du beskriver her, er ikke farlig! Det er en helt naturlig respons på at kroppen krever mer energi. Etterhvert som du får bedre kondisjon, vil pulsen ligge lavere, og det vil føles lettere. Eksempelvis på 6 km/t i motbakke. Du «lærer pulsen å chille».

Men dette fordrer at du trener kondisjon regelmessig. Da kan du eksempelvis trene to ganger i uken på 80–90 prosent av makspuls. Dersom du skal ha en rolig til moderat løpeøkt, kan du helt fint tillate deg å gå i motbakkene for å holde pulsen nede. Men når du trener for eksempel intervaller eller en litt hardere løpetur for å booste kondisjonen din, legger du deg på cirka 174–183 i puls. Det tilsvarer 85–90 prosent av makspuls når makspuls er 204. Mange opplever mer fremgang på treningen dersom løpingen også struktureres litt, slik som du har fått til med styrketreningen.

Så - ikke bli stresset av høy puls. Dessuten er det viktig ikke bare å henge seg opp i pulsen, men å være til stede i kroppen. Bruk i tillegg din subjektive følelse for om noe er hardt eller lett på trening.

Her kan du lese mer om våre eksperter:

  • Yngvar Andersen

    Personlig trener. Mest kjent fra treningsprogrammet NRK Puls. Er nå gründer av Naardic.

    God på motivasjon, hjemmetrening, trene med egen kropp.

  • Melina Magulas

    Har en master i idrettsfysiologi og biomekanikk fra Norges idrettshøgskole (NIH). Er nå doktorgradsstipendiat i fysisk aktivitet ved NIH. Jobber som foreleser ved Akademiet for Personlig trening og er tilknyttet Magnat Center som performance coach og fysiolog. Driver podkasten Prestasjonsprat med ektemannen Eirik Myhr Nossum, landslagstrener i langrenn for herrer allround.

  • Erik Arnesen

    Har master i samfunnsernæring. Er nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap. Driver bloggen Sunn skepsis. Er med i Nasjonalt råd for ernæring.

  • Mari Eskerud

    Autorisert klinisk ernæringsfysiolog. Jobber som produktsjef innen medisinsk ernæring for Nestlé Health Science. Har podkasten Matmyter. Er aktiv på Instagram under @mari.eskerud.ernaering

  • Jøran Hjelmesæth

    Overlege og leder på Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst, Sykehuset i Vestfold. Professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt råd for ernæring.

  • Samira Lekhal

    Har studert medisin og psykologi, er spesialist i indremedisin med doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom. Jobber som overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst. Er grunnlegger av GreeNudge, som jobber med å fremme helse og bærekraft. Aktiv på Instagram under @spislevnyt.

    NB: Rådene ekspertene gir baseres på informasjonen innsender har oppgitt. Vi kan derfor ikke garantere at de passer hele helsesituasjonen til innsender. Det kan derfor være lurt å også ta kontakt med lege eller annet helsepersonell.

Les mer om

  1. Sprek
  2. Sprek-eksperter