Sprek

Dette er Strava-rekordene i noen av Bergens mest populære løyper. Slik ble de beste best.

Hva gjør noen av Bergens Strava-rekordholdere før, under og etter et løp for å prestere best mulig?

Selma Eldevik (15) har den beste tiden for kvinner på Strava-segmentet Stoltzekleiven Opp. Foto: Eirik Brekke

  • Silje Dyregrov

«Er det ikke på Strava, så har det ikke skjedd», sies det. For mange er det nemlig blitt en selvfølge å registrere treningen i den populære treningsappen.

Stadig flere gjør dette, viser en artikkel fra The Guardian. Ifølge den er antallet opplastede sykkel- og løpeøkter doblet fra 2019 til 2020, og Strava har nå 72 millioner medlemmer.

Å registrere segmenter, er nok appens mest kjente funksjon. Hvert segment har et definert start- og sluttpunkt, og appen finner automatisk ut hvilken tid du har på segmentet eller hvem som har rekorden. Les mer fakta om appen senere i saken.

Vi har sett nærmere på fire av de mest populære Strava-segmentene i Bergen for løping. Hva er de beste registrerte tidene, og hvem har rekordene? Vi har også fått tips fra noen av rekordholderne til hva de gjør før, under og etter trening:

1. Stoltzekleiven Opp

Selma Eldevik ser i retning Stoltzekleiven fra Sandvikspilen. Foto: Eirik Brekke

– Nei, det er ikke meg. Det er datteren min, sier Kristine Spildo når vi ringer henne.

Spildos navn troner øverst på Strava-segmentet Stoltzekleiven Opp. Men tiden 10.26 tilhører datteren Selma Eldevik. Hun er bare 15 år, men har den beste av de totalt 3197 tidene som er registrert for kvinner.

– Jeg liker å være i fysisk aktivitet, og av og til liker jeg å pushe meg selv. Noe annet som er bra med Stoltzen, er at man hele tiden kan bli bedre. Før måtte jeg gå store deler av løypen. Nå kan jeg løpe kontrollert hele veien opp, sier Eldevik, som overrasket alle i helgen da hun vant Bergen Fjellmaraton.

Hun har drevet med friidrett i Varegg i mange år. Da har hun løpt mye 1500 og 800 meter på bane. I tillegg har hun spilt håndball siden 2. klasse og løpt mye i fjellet.

Men hvordan klarer hun å få stadig bedre tider opp den populære motbakken? Her er noe av det hun gjør før, under og etter en tur opp Stoltzekleiven:

Før: – Jeg passer på å hvile nok mellom treningsøktene. Ellers er det lett å gå lei eller bli skadet. Da foretrekker jeg å ligge på sofaen eller i saccosekken, gjerne med beina høyt. Noen ganger tenker jeg over hvorfor treningen er viktig for meg, og hvordan jeg skal få glede av neste økt. Hvis du selv ikke synes det er gøy, får du ikke noe særlig ut av det.

Under: – Underveis tenker jeg ofte «hvorfor gjør jeg egentlig dette», fordi det gjør så sinnssykt vondt. Da jobber jeg mye med meg selv. Jeg tenker at for hvert steg jeg tar, så er det et steg nærmere toppen. Jeg tenker også at jo mer jeg gir, og jo mer sliten jeg blir, jo bedre er det å legge seg ned på toppen.

Etter: – Det er viktig med variert belastning og terreng, derfor unngår jeg å gå ned den bratte Skredderdalen. I stedet jogger jeg rolig over Fløyen og hjem. Så passer jeg på å få i meg mat og drikke raskt etter økten. Gjerne en banan og sjokomelk.

2. Montana – Ulriken, via Sherpatrappene

Thorbjørn Ludvigsen på vei opp Ulriken i 2019. Foto: Silje Katrine Robinson

Thorbjørn Ludvigsen har beste registrerte Strava-tid opp både Stoltzen og Ulriken.

– Stian Aarvik har rekorden i Stoltzekleiven Opp nå (07.46), så egentlig er det naturlig at han har segmentet. Men hvis ikke han har registrert tiden på Strava, er det jo flaks for meg, sier Ludvigsen og ler.

Han har hentet hjem en rekke motbakketriumfer de siste årene. 32-åringen har ikke noe fast treningsregime, men han løper mye i fjellet før og etter jobb. Han sykler også ofte til og fra jobben som tømrer.

Her er hans tips til hva han gjør før, under og etter konkurransen Ulriken Opp:

Før: – Tidligere hadde jeg treningsfri opp til to dager før konkurranse. Nå jogger jeg rolig to økter á 30 minutter dagen før. Underveis gjør jeg seks 30 sekunders spurtdrag, med ti sekunders pause mellom hvert drag. Da får jeg kroppen i gang. Men jeg har trent mye i mange år, så for andre kan to halvtimer være i overkant. I tillegg unngår jeg på løpsdag å spise mat som får magen min i ulage, som melkeprodukter, brød og frukt. Jeg spiser heller ikke tung mat dagen før, som biff. Før konkurransen drikker jeg litt, men ikke så mye at jeg får «skvulpemage» eller sting. Som oppvarming jogger jeg 30-45 minutter, med seks drag. Så tøyer jeg lett.

Under: – Nærmer konkurransen seg én time, er det greit med litt væske underveis. Eventuelt også energigelé, sportsdrikk eller svak saft. Men siden Ulriken er så kort, trengs det ikke der. Underveis jobber jeg med hodet og prøver å tenke positivt. Du får en dårlig følelse om du ikke når målene dine.

Etter: – Det er en fordel å fylle på næring så fort som mulig etter konkurranse. Det får i gang restitusjonen. Da tar jeg gjerne litt vann og en skive eller banan. Så kan det være lurt å jogge ned, men jeg er ikke alltid så flink til det.

3. Fløen til broen

Strekningen fra ADO Arena, langs vannet mot Årstad og til broen, er populær blant bergenserne. Dette bildet er tatt i 2018. Foto: Bjørn Erik Larsen

Åshild Bråten har beste registrerte tid for kvinner fra Fløen til broen. Da vi ringer henne, blir hun lattermild.

– Da den tiden ble satt, har jeg nok vært på sykkelen. Men dette var jo dagens opptur, sier Bråten og ler.

Beste mann er Casper Stornes. Han er registrert med tiden 2.24 de 885 meterne fra Fløen til broen.

– Det visste jeg ikke, sier 24-åringen når vi ringer.

Denne uken reiser triatleten med troppen som skal delta i OL i Tokyo. Han trener 30 timer i uken – svømming, sykling og løping. Bestetiden fra Fløen til broen, tikket inn da han deltok i et gateløp.

Her er hans beste tips til hva man bør gjøre før, under og etter om man skal makse prestasjonen på en slik kort distanse:

Før: – Ta en rolig økt på morgenen samme dag. Før løpet bør du varme godt opp, så du ikke drar på deg skader. Jeg pleier å kjøre noen korte drag. Ellers unngår jeg å være for full i magen. Før løp pleier jeg å spise ris og en skive med Nutella.

Under: Det er lurt ikke å åpne for hardt. Løp ganske fort de første drøye 400 meterne, så kan du gi alt de siste drøye 400.

Etter: – Jeg pleier å jogge ned rolig i 15–20 minutter. Men etter en så kort distanse, trenger du ikke løpe så lenge. Jeg pleier ofte å spise en banan eller Yt-bar, og drikke litt sjokomelk.

4. Løvstakken Opp

Turen fra Løvstakkveien og til toppen av Løvstakken registreres av mange på Strava. Dette bildet er tatt under syvfjellsturen i 2017. Foto: Bård Bøe

Eli Anne Dvergsdal er lite aktiv på Strava, men har beste registrerte tid opp Løvstakken. Tiden stammer fra da hun deltok i Løvstakken Opp i mai 2018.

Fysioterapeuten og læreren satser aktivt som fjelløper og trener variert, med blant annet mye løping og rulleski.

– Det blir to økter om dagen og mellom 20 og 40 timer i uken, sier Dvergsdal.

Dette er 29-åringens tips til hva man bør gjøre før, under og etter en konkurranse:

Før: – For å bli bedre må man trene. Det er ingen snarveier. Som oppvarming til løp i Løvstakken pleier jeg å jogge 25 minutter rolig, med noen stigningsløp. Så passer jeg på å spise noe som jeg vet magen min tåler. Å få i seg nok karbohydrater er viktig.

Under: Dagsformen avgjør hvor mye jeg klarer å presse meg. Så passer jeg på å ha på meg lett tøy som er lett å bevege seg i.

Etter: – Da jogger jeg rolig ned. Så får jeg i meg mat og drikke så fort som mulig, gjerne melk, brød og vann. Jeg skifter også til tørt tøy for å unngå å bli syk.

Les mer om

  1. Sprek