Sprek

Hvor mye kaffe kan du drikke? Ny stor rapport om koffein i mat, drikke og kosmetikk bekymrer.

Mange nordmenn får i seg for mye koffein. Se oversikt over hvor mye ulike produkter inneholder.

Nordmenn får i seg mye koffein. Så mye at det i verste fall kan gi søvnforstyrrelser eller effekter på hjerte- og karsystemet. Foto: BERGENS TIDENDE

  • Silje Dyregrov

Du vet sikkert at kaffe inneholder koffein. Men visste du at også sjokolade, te og kroppspleieprodukter kan gjøre det?

I en ny rapport har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) undersøkt hvor mye koffein det er i en rekke typer mat, drikke, kosmetikk og kroppspleieprodukter. De har også sett på hvor mye vi får i oss og hvilken risiko det er for helsen. En slik samlet oversikt er aldri før laget i Norge.

Svaret gir grunn til bekymring, ifølge Monica Hauger Carlsen. Hun er faglig leder for rapporten.

– Koffein finnes ikke bare i kaffe. Om man ikke er bevisst på dette, kan eksponeringen bli for høy. Spesielt for dem som drikker mye kaffe eller kombinerer kaffe med andre kilder med høyt innhold, sier Carlsen.

Søvnforstyrrelser

De har sett på tallene i flere store kostholdsundersøkelser. Ut fra disse har de beregnet hvor mye koffein barn, unge og voksne får i seg. Så har de sett om disse dosene er høyere enn det Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) mener kan gi negative helseeffekter, som søvnforstyrrelser og effekter på hjerte- og karsystemet.

– Vi fant at voksne generelt eksponeres for så mye koffein at det kan gi søvnforstyrrelser. De fem prosentene som har høyest eksponering, risikerer også negative effekter på hjerte- og karsystemet, sier Carlsen.

Her er tre andre funn i VKMs rapport:

  • Kaffe er den viktigste koffeinkilden for voksne. For barn er det melkeprodukter med kakao og for ungdommer er det te.
  • Jo eldre man er, jo høyere er koffeineksponeringen.
  • Barn og ungdom får i seg mindre koffein fra kostholdet enn det som gir søvnforstyrrelser og generelle negative helseeffekter. Unntaket er en liten gruppe som inntar mye kaffe- og energidrikker.

Kosmetikk

– Er det grunn til å være bekymret for å bruke kosmetikk og kroppspleieprodukter?

– Våre beregninger viser at koffein fra kosmetikk og kroppspleieprodukter bare sto for fem prosent av koffeineksponeringen, mens mat og drikke sto for 95 prosent, sier Carlsen.

– Kan det være farlig å drikke energidrikker?

– Barn og unge som drikker mye energidrikker, kan få både søvnproblemer og oppleve angst, uro og hjerteklapp, spesielt om inntaket er høyt over kort tid. Men å drikke litt av dette av og til, er ikke forbundet med negative helseeffekter, sier Carlsen.

De har ikke sett på eksponeringen fra koffeintilskudd, fordi de mangler data på bruk av disse produktene. Men dette er en potensiell kilde til høy eksponering, ifølge Carlsen.

Dette er anbefalt

Men hvordan kan man egentlig vite om man får i seg for mye koffein? Ifølge VMK bør man ikke innta mer koffein enn dette totalt sett daglig:

  • Barn og ungdom: Ca 3 mg/kg kroppsvekt.
  • Voksne: 5,7 mg/kg kroppsvekt.
  • Ammende og gravide: Ca 3 mg/kg kroppsvekt.

Her er noen eksempler på hvor mye koffein som er i ulike produkter:

Hvor mye kaffe?

Tabellen over viser at det ikke skal så mye til for å overstige anbefalt maksinntak, spesielt om du drikker mye kaffe. Hvor mye kaffe kroppen tåler, avhenger av flere faktorer, som alder og kroppsvekt. Ulike kaffedrikker inneholder også ulike mengder koffein. I tillegg har det mye å si om du er vant til å drikke kaffe eller ikke. Her er noen eksempler:

  • Er du en frisk voksen person, veier 70 kg og er vant til å drikke kaffe hver dag, flere ganger om dagen: Da kan du i løpet av dagen drikke totalt fem kopper svart filterkaffe, før du får i deg så mye koffein at det kan føre til generelle negative helseeffekter.
  • Er du ikke vant til å drikke kaffe, vil den samme personen ikke kunne drikke mer enn 1,2 kopper svart filterkaffe, eller en kopp espresso (1 kopp = 0,3–0,4 dl), før vedkommende får i seg så mye koffein at det kan føre til søvnforstyrrelser.

De fleste har større risiko for søvnforstyrrelser om koffeininntaket skjer nær sengetid.

Det er forskjell på hvor mye koffein som er i ulike typer kaffe. Foto: BERGENS TIDENDE

Hvorfor tåler vi så forskjellig?

Men hvorfor tåler vi koffein og kaffe så forskjellig? Hvorfor kan noen drikke kaffe sent på kvelden uten å få problemer med å sovne, mens andre får det? Dette skyldes to ting, ifølge Olav Spigset. Han er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim.

  1. Hvor raskt man bryter ned koffein i kroppen er forskjellig: – En god del av dette er genetisk bestemt. I tillegg bryter røykere ned koffein raskere i kroppen enn ikke-røykere. De kan dermed drikke mer før de får skadelige effekter. Dessuten er det noen legemidler som gjør at man bryter ned koffein bitte litt langsommere, eksempelvis p-piller, sier Spigset.
  2. Toleranseutvikling: – Er man vant til å drikke kaffe, tåler man mer fordi kroppen tilpasser seg. Er man ikke vant til å drikke kaffe, kan man fort bli skjelven eller få hjertebank, sier Spigset.

– Hva synes du om at voksne generelt eksponeres for så mye koffein at det kan gi søvnforstyrrelser, og at de fem prosentene som har høyest eksponering, risikerer negative effekter på hjerte- og karsystemet?

– Før man eventuelt går til legen for å be om sovetabletter, eller går på apoteket eller helsekostbutikk for å kjøpe produkter som påstås å bedre søvn, bør man se på dette med koffein- eller kaffeinntak. Særlig utover ettermiddag og kveld, sier Spigset.

Samtidig påpeker han at det skal ganske store doser til før kroppen blir påvirket i skadelig retning. Koffein er også vist å ha noen positive effekter, sier Spigset.

– Vi blir litt piggere og føler oss litt bedre. Det finnes også studier som har vist at det bedrer eller øker fysisk kapasitet. Mange kan for eksempel prestere bedre av å bruke koffein på slutten av langvarige anstrengelser, sier Spigset.

Når det gjelder konsentrasjon, mener Spigset at koffein gir liten effekt, så lenge man er uthvilt og i bra form.

Les mer om

  1. Sprek