Sprek

Wenche (40) har hatt leukemi seks ganger. I helgen fullførte hun sitt tøffeste løp utenfor sykehuset.

— Det var et stort øyeblikk, sier Wenche Stensvold.

Legene har gitt henne opp flere ganger, men staheten og viljen til å leve, og god respons på behandlingene, var sterkere for Wenche Stensvold. Søndag løp hun New York Marathon.
  • Silje Dyregrov

Det handlet om mestring, samhold og opplevelser for de 50.000 som krysset mållinjen i Central Park søndag. Men for Wenche Stensvold handlet New York City Marathon om så mye mer.

— Jeg har en kropp som har gått gjennom brutalt mye, så det var stort å klare å springe maraton med de utfordringene jeg har, sier Stensvold, på telefon fra New York.

  • Klar for Movember? I år skal man ikke bare la barten gro....
LØPER SAMMEN: Da Wenche Stensvold fikk leukemi for sjette gang, bestemte hun og broren seg for å sette mål for fremtiden. Siden den gang har de gjennomført flere motbakkeløp og et triatlon sammen. 1. november gjennomførte de det tøffeste målet så langt: New York Marathon.

Holdt på å døI 2009 overlevde 40-åringen fra Kristiansund nemlig mot alle odds, etter å ha fått påvist leukemi for sjette gang. Å være så nær døden, ga henne ekstra lyst på livet. For den tidligere sykkelproffen, har fysisk aktivitet og fremtidstro vært viktig.

Den siste gangen hun var syk, bestemte hun og broren Johnny seg derfor for delta i motbakkeløpet Oslos bratteste året etter. Siden har de kommet seg gjennom både triatlon og nye motbakker.

Nedsatt førlighet

Søndag løp søsknene New York Marathon sammen. Å løpe 42 kilometer, skulle egentlig ikke være mulig for henne. En nerveskade i bekkenet har nemlig gitt henne nedsatt førlighet og balanse i høyre foten. Det gjør at hun må kompensere ekstra med den andre foten.

— Jeg var ikke spent på kondisjonen min. Den visste jeg at jeg hadde. Men jeg var spent på hvordan beina mine skulle virke. Heldigvis gikk det veldig bra, sier Stensvold.

- Var det forsvarlig å løpe så langt?

— Ja, det var det. Jeg sprang i et greit tempo og er trygg på at jeg har gjort det jeg kan for å ta vare på knærne og anklene, sier Stensvold.

Siden desember har hun trent styrke, balanse og utholdenhet for å klare belastningen best mulig.

- Tøffeste jeg har gjort

Hun forteller at alt gikk etter planen, i alle fall frem til hun fikk tendenser til krampe de siste åtte kilometerne. Likevel klarte hun å løpe hele veien, og kom til slutt inn på 4.20. — Jeg har syklet Tour de France og vært med i flere VM, men dette er det tøffeste jeg har gjort på idrettsbanen, sier Stensvold.

Hun beskriver New York Marathon som 17. mai i 42 kilometer.

— Det var band som spilte, gospelkor som sang, folk som heiet. Det var helt utrolig og en fantastisk opplevelse.

Ekstra spesielt var det å delta sammen med broren Johnny. Han var Stensvolds donor, da hun ble benmargstransplantert etter det første tilbakefallet.

— Å dele den gleden og mestringsfølelsen, var et stort øyeblikk for oss begge, sier den sykepleierutdannede avdelingslederen.

Aktiv mot kreft

Søsknene løp også sammen med 23 andre fra Aktiv mot kreft, en stiftelse som jobber for å gi kreftsyke en bedre hverdag.

— Wenche var helt rå. Hun er en mirakelhistorie. Hvordan hun har taklet sin egen sykdom, og hvordan hun er med på å hjelpe andre, er inspirerende på så mange måter, sier Helle Aanesen, daglig leder i Aktiv mot kreft.

IfølgeKreftforeningenogAktiv mot krefthar kreftpasienter god nytte av å være i regelmessig fysisk aktivitet, både under og etter behandling. Det kan blant annet bidra til å redusere bivirkninger av behandling, opprettholde og bedre fysisk form, og gi økt energi og overskudd. Det kan også forebygge utviklingen av senskader og andre sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og diabetes.

— Det er viktig at fysisk aktivitet kommer inn som en del av kreftbehandlingen. Da må den fysiske aktiviten gjøres riktig og i trygge omgivelser med veiledning fra fagfolk, sier Aanesen.

Wenche og Johnny Stensvold samlet inn ca 85.000 kroner til Aktiv mot kreft. Disse pengene vil blant annet brukes til å etablere og finansiere trenings- og rekreasjonssentre («Pusterom») ved landets kreftsykehus, og støtte ulike forskningsprosjekter som har fokus på betydningen av fysisk aktivitet på kreft.