Sprek

For 15 år siden drakk vi 112 liter melk i året. Nå drikker vi langt mindre

— Melken er blitt uglesett og definert som et neiprodukt i mange motedietter de siste årene, sier forsker.

I de to glassene til høyre ser du hvor mye melk nordmenn i gjennomsnitt drakk daglig i 2000 (3,1 dl). Til venstre ser du hva man drikker i dag (2,4 dl). Foto: Ørjan Deisz

  • Silje Dyregrov

Nordmenn drikker stadig mindre melk. Det viser tall fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Mens hver nordmann inntok 3,1 dl melk hver dag i 2000, så fikk vi bare i oss 2,4 dl i 2015. Totalt utgjør det 87 liter melk i året, mot 112 liter for 15 år siden.

Annechen Bugge tror det er flere grunner til at vi drikker mindre melk enn før. Hun er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

— Det ene er at melk har fått mange konkurrenter. Folk drikker i økende grad vann. Det er også en økende andel som sier at de er intolerante for melk, sier Bugge.

  • Professor: Dette er den enkleste måten å gå ned i vekt

Annechen Bugge. Foto: Tor G. Stenersen

— Melken er blitt uglesettHun tror også det hun kaller «skremselspropaganda» har hatt mye å si.

— Melken er blitt uglesett og definert som et neiprodukt i mange motedietterde siste årene. Når jeg har sett nærmere på noen av disse diettene, så skjønner jeg at folk blir skremt. Da kan man lese at kumelk kan gi alt fra acne og utslett, til autisme og ADHD, sier Sifo-forskeren.

Melk.no tror også det kan ha litt å si at vi spiser mindre hjemme enn før.

— Vi beveger oss i større grad utenfor hjemmet enn før, det vil si lenger unna kjøleskapet der melken befinner seg. Fortsatt er frokost melkens viktigste måltid, men er ikke så vanlig til lunsj lenger. Melk og brødmat hører også sterkt sammen, og nedgang i brødspising fører til nedgang i melkedrikking, sier daglig leder i Melk.no, Ida Berg Hauge.

Det er først og fremst nedgang i lettmelk og skummet melk som bidrar til det reduserte melkeforbruket, mens ekstra lettmelk øker.

Ida Berg Hauge. Foto: Melk.no

Spiser mer yoghurtMen mens vi drikker mindre melk enn før, spiser vi mer yoghurt, rømme, smør og ost enn for 15 år siden (se tabell under).

Melk.no tror vi spiser mer ost fordi utvalget er større, ikke minst når det gjelder lokale oster. De ser også en stor økning av ferskoster som cottage cheese og kesam. Mer yoghurtspising tror de også har med at utvalget er bedre, eksempelvis har man hatt stor suksess med introduksjonen av gresk yoghurt.

Sifo-forsker Annechen Bugge er enig i at meieriene har truffet med en del produkter. Hun tror også det er en annen viktig grunn til økningen:

— Mens melk er definert som et nei-produkt, så har ikke ost og andre meieriprodukter blitt angrepet på samme måten, sier Bugge.

Nordmenn drikker stadig mindre melk. Foto: NTB Scanpix

Magre meieriprodukterDet er mange meninger om melken, og de siste årene har den vært heftig debattert. På den ene siden har forskere blant annet hevdet at melkedrikking kan føre til tidligere død, at et høyere inntak av melk har flere negative bivirkninger enn positive, og at inntak av mye mettet fett (som finnes i en del feite meieriprodukter) gir høyere risiko for hjertesykdom.

På den andre sier meierier og flere eksperter at melken er en viktig kilde til flere ulike næringsstoffer, blant annet kalsium, fosfor, jod, proteiner og B-vitaminer.

Tine mener at melken har fått ufortjent mye negativ oppmerksomhet.

— Det er enkeltstudier som viser både positive eller negative effekter av melk. Men man må se på det totale kunnskapsgrunnlaget og hva store oversiktsstudier sier om helseeffekter, sier Anne Marie Skjølsvik, klinisk ernæringsfysiolog i Tine.

Gir ikke mengdeanbefalinger

Basert på systematisk gjennomgang av all forskning på området, anbefaler Helsedirektoratet at magre meieriprodukter bør inngå som en naturlig del av kostholdet. Eksempler på dette er lettmelk, ekstra lett melk, magre oster og yoghurt.

— De bidrar med viktige næringsstoffer som proteiner, mineraler og jod. Men inntaket av feite meieriprodukter, som fløte, rømme og meierismør, bør reduseres. De er noen av de viktigste kildene til mettet fett, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Men mens Melk.no har 3 om Dagen-kampanjen, der de anbefaler oss å spise tre porsjoner meieriprodukter daglig, vil ikke Helsedirektoratet si hvor mye meieriprodukter man bør innta i løpet av en dag.

— Det er ikke god nok dokumentasjon for å komme med spesifikke anbefalinger på mengde. 3 om dagen-kampanjen er Melk.nos kampanje, ikke vår. De har sine formuleringer som er annerledes enn våre, men vi støtter budskapet om at magre meieriprodukter er bra, sier Granlund.

Årlig inntak per person (dagligvare+ storhusholdning - industri)20002015Endring i %2000-2015
Yoghurt - kg6,8011,6270,88
Fløte - liter4,964,42- 10,89
Rømme - kg2,663,4730,45
Smør - kg2,052,8036,59
Ost - kg*14,7919,0728,94
Helmelk - liter22,6112,77-43,52
Lettmelk - liter53,5834,55-35,52
Ekstra lett melk - liter12,2819,8161,32
Skummet melk - liter14,067,42-47,23
Syrnet melk - liter7,557,41-1,85
Smakssatt melk - liter2,295,39135,37
Totalt melk112,3787,35-22,27
  • For ost regnes industri med

Kilde: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)