Sprek

Her er Rodals tips til trening med hodelykt

Nei, løpesesongen trenger ikke være over. Legg grunnlaget for neste år nå, råder OL-vinneren.

Løper i mørket: Det er ingen grunn til å slutte å løpe i marka selv om høstmørket er over oss. Vebjørn Rodal (t.v) og Sissel Hansen (lilla jakke) elsker rolige langturer med hodelykt. Her er de på treningstur sammen med Bengt Jonsson og Gerd Løset. Foto: Pål Haugbro

  • Anne-Marit Dahl
    Anne-Marit Dahl

Ok. Det blir mørkt før du har rukket å svelge unna middagen. Men det er en dårlig unnskyldning for å droppe løpeturene i skog og mark. Høstens løpeturer kan faktisk være en lur investering med tanke på løpesesongen 2016. — Fra 1. oktober og fram til jul, er det mengdetrening som gjelder for løpere som ikke har noen viktige løp de skal være med på før til våren. For dem er det naturlig å prioritere ti uker fram mot jul til grunnlagstrening nå, sier Vebjørn Rodal, tidligere OL-vinner på 800 meter.

Mengde – ikke intensitet

— Et greit bilde på treningen om høsten, er at du skal bygge en solid grunnmur som kan stå imot belastningen som vil komme senere. Nå skal du trene mer mengde og mindre intensitet. Mens langrennsløpere er opptatt av antall treningstimer, handler det om antall kilometer i uka for en løper, utdyper Rodal.

FRIIDRETTSEKSPERT: Tidligere OL-vinner Vebjørn Rodal.

Hans klare anbefaling er å styre unna asfalten så lenge som mulig, ettersom mengdetrening på asfalt øker skaderisikoen betraktelig.— Periodisering er viktig. På et eller annet tidspunkt må du trene med større fart og intensitet, men kom deg gjennom grunnlagstreningen fram til nyttår i ro og fred. Se mulighetene som fins ved ikke å bli presset ut på asfalten. Selv synes jeg det er mye mer motiverende å løpe i marka enn langs veien. Langturer i fjellet er en spesiell følelse, sier han.

Les også

Grønne poteter kan gjøre deg syk

Les også

Ernæringsekspert: Honning er ikke sunnere enn sukker

Les også

Nå kan sokken din fortelle om du løper riktig

Med batteri om halsen

Alt han trenger er en hodelykt. Og der har det skjedd litt på utstyrsfronten siden Vebjørn Rodal løp i skogen i barndommens Rennebu.

— Det var skikkelig dårlige greier, gitt. Jeg løp med ei lykt der jeg hadde batteriet i en pose rundt halsen. Det var også ei vanlig lyspære som etter hvert lyste så svakt at du begynte å snuble, forteller Rodal og tenker tilbake til de tidlige tenårene.

Løper i mørket: Det er ingen grunn til å slutte å løpe i marka selv om høstmørket er over oss. Vebjørn Rodal (t.v) og Sissel Hansen (lilla jakke) elsker rolige langturer med hodelykt. Her er de på treningstur sammen med Bengt Jonsson og Gerd Løset. Foto: Pål Haugbro

— Jeg var vel 12–13 år da jeg begynte å løpe med lykt i skogen om høsten i Rennebu. Da var det ikke veldig stor fare for å møte på andre, eller for å blende noen, for å si det sånn.

Vil at flere prøver

I dag er derimot løping med hodelykt noe som stadig flere oppdager gleden ved. Sissel Hansen (50) er blant dem.

— Hodelykt er en fantastisk oppfinnelse, sier Hansen som ikke lar mørke høstkvelder hindre henne i å løpe i vei. Det blir gjerne fire til fem treningsturer på mørke skogsstier i løpet av ei uke, og hun nyter hvert sekund.

— Flere burde prøve å løpe med hodelykt. Det er en helt annen verden der ut når det er blitt mørkt, mener hun.

OPPLADBAR: Dagens lykter er lette og har god batterikapasitet. Men du må huske å lade batteriene. Foto: Jens Petter Søraa

Ikke avansert

Hodelykta fikk hun i gave.

— Jeg liker at lykta mi er lett og at den ikke har for mange funksjoner. Den er et viktig hjelpemiddel for å komme seg bort fra asfalten. For meg er det kjempeviktig å bruke marka. Det er snillere for kroppen å løpe i terrenget, og jeg kommer meg bort fra trafikklarmen. Det er godt å la tankene fly, mener hun.

Vebjørn Rodal er enig.

— Jeg synes det er lettere å motivere seg til en løpetur i marka enn en tur langs veien. Skal jeg løpe 90 minutter på asfalten, må jeg ha noen å løpe med og noe interessant å snakke om. Ellers blir det kjedelig, sier han.

Nå kan hodelykten programmeres spesielt til deg

Det er slutt på at hodelykta bare lyser opp foran deg.

Hvor langt skal lyset stråle? Og hvilken spredning skal lyset ha? Med en intelligent hodelykt ligger forholdene ekstra godt til rette for ei treningsøkt når det er blitt mørkt.

LØPEGLEDE: Selger Frank Fiske opplever at stadig flere løpere fortsetter å bruke marka selv om det blir tidlig mørkt om høsten. Foto: Jens Petter Søraa

— Smartlyktene kan programmeres til ditt lysoppsett. Den intelligente hodelykten dimmer for eksempel lyset når du beveger deg fra lysløypen og ut på en mørk skogssti. Det gjør blant annet at levetida på batteriene øker, sier Frank Fiske, daglig leder ved Löplabbet i Trondheim.Selv om det er adskilling færre som løper ute når høstmørket faller på, opplever Fiske at interessen for å løpe med hodelykt er økende.

— Ja, løper man med hodelykt forlenger man løpesesongen. Det er helt magisk å løpe i mørket, det er bare å prøve, oppfordrer han.

Fiske er klar på at man ikke må gå innkjøp av de dyreste hodelyktene på markedet for å få en god treningstur. Det er fint mulig å bruke opptil 15.000 kroner på en hodelykt, men du slipper greit unna med et par hundrelapper også.

— Det fins billige lykter som gir godt lys. Men betaler du litt ekstra, får du ei hodelykt med god og riktig spredning på lyset og et godt batteri, sier han, og legger til at ei hodelykt har mange års levetid.

INTELLIGENS: Intelligente hodelykter som denne, kan enkelt lades ved hjelp av usb-inngang. Den kan også stilles inn etter dine individuelle behov. Foto: Jens Petter Søraa

De mest populære modellene til løpere som vil trene jevnlig i kveldsmørket, koster fra 1300 til 2000 kroner. Modellene har lav vekt, det er lang levetid på batteriene, og noen egner seg til bruk ved flere aktiviteter, som ski og sykkel.— Det er mange hodelykter som har flere bruksområder. Hurtigkoblinger gjør det for eksempel enkelt å feste en hodelykt til sykkelen hvis du ønsker det, sier Fiske.

Morten Sæterhaug selger sykler hos Hank Sport i Trondheim. For syklisten som skal sykle på mørklagte stier eller skogsveier i høy hastighet, er godt lys en absolutt nødvendighet.

GOD SIKT: Selger Morten Sæterhaug opplever at stisykling i mørket blir stadig mer populært. Da er godt lys viktig Foto: Jens Petter Søraa

— Velger du ei smartlykt som du fester på sykkelen, får du ei lykt som ikke bare lyser rett fram, den lyser også rett foran deg, noe som er nyttig når du sykler på sti, sier Sæterhaug.Som alternativ til smartlykta som koster i underkant av 4000 kroner, velger mange syklister to lykter.

MULTISPORT: Med enkle grep kan noen hodelykter lett flyttes fra hodet til sykkelstyret. Foto: Jens Petter Søraa

— Da kan la lykta på styret lyse framover, og hjelmlykta lyse rett ned, sier han.Flere av lyktene kan også dimmes ned.

— Man skal være oppmerksom på at det ikke er behagelig å møte noen som kommer med fullt lys. Det er mulig å blende ned lysstyrken på flere av lyktene, det sparer også batteriene, sier han.

FULLT LYS: Mens de rimeligste sykkellyktene kun lyser opp veien foran deg, kan de smarte lyktene også lyse opp foran hjulet ditt. Foto: Jens Petter Søraa

Selgerne beste tips til de som vurderer å kjøpe seg lykt til trening i mørket er:— Finn ut hvilken aktivitet du trenger hodelykta til og hvor mye penger du vil bruke på den.

  1. Les også

    Ny forskning: Det var lettere å gå ned i vekt på 80-tallet enn nå

  2. Les også

    Fedmeforsker: − Antallet med diabetes vil øke drastisk

  3. Les også

    Ekspert advarer mot den nye trenden: - Reduser juicedrikkingen

Relevante artikler

  1. SPREK
    Publisert:

    Norsk Friluftsliv og Turistforeningen må legge ned satsinger etter kutt

  2. SPREK
    Publisert:

    Roper varsku om hysteriske foreldre: - Ulykker er prisen å betale for å unngå mange overvektige og syke

  3. SPREK
    Publisert:

    Nå kan sokken din fortelle om du løper riktig

  4. SPREK
    Publisert:

    Fedmeforsker: − Antallet med diabetes vil øke drastisk

  5. SPREK
    Publisert:

    Tim (28) gikk ned 15 kg på 11 dager - ble Norges sterkeste

  6. SPREK
    Publisert:

    Professor: Derfor bør barnet ditt få klatre i trær og bruke kniv