Sprek

Flere dyrker planter hjemme på denne måten

Du trenger verken jord eller sollys.

Har plantene dine en tendens til å dø fort? Da kan kanskje dette være løsningen. Disse vekstsystemene har Den Lille Gartner akkurat satt i produksjon. Foto: Den Lille Gartner

  • Silje Dyregrov

Glad i å dyrke din egen mat? Da er du ikke den eneste. Nå kjøper stadig flere alt-i-ett-løsninger for å dyrke planter.

— Omsetningen øker år for år, forteller Jørn Hammer, grunnlegger av Den Lille Gartner.

Han startet å selge vekstsystemene på hobbybasis for fire år siden. Veksten har vært formidabel. I 2013 solgte han vekstsystemer for 150.000 kroner, i år vil han passere 500.000 kroner i omsetning.

Han er den eneste her i landet som fokuserer hovedsaklig på slike små systemer, og har vært nødt til å bygge opp markedet selv.

  • Nå kan du kjøpe «snål frukt» for en billig penge

Hammer.JPG

Dyrker uten jordDe fleste vekstsystemene, er hydroponiske. Det vil si at planten dyrkes i næringsrikt vann, uten jord. Planten støttes da opp av leirkuler, og over planten er det plassert et lys. Man kan dyrke alt fra agurker og tomater, til urter og blomster.

— Men må man ha vekstsystem? Kan man ikke bare ha en plante i vinduskarmen som man sørger for får nok vann og lys?

— Absolutt. Hvis du gjør det fra sent i april til august, i et sørvestvendt vindu, så kan du få til noe bra. Men det viser seg at de fleste visner og dør når de står på den måten. Det kan ha med at mange ikke vet at plantene må stå i et sørvestvendt vindu, eller at de får for lite eller for mye vann. Det kan også ha med at planten er utsatt for trekk, sier Hammer.

- Hva er fordelene med et vekstsystem?

— De er hundre prosent kontrollerte. Det gir et sikkert resultat, spesielt om du dyrker hydroponisk. Det går også mye fortere, fordi plantene har perfekte forhold. De har en lyskilde som står rett over planten og man har kontroll på vannsyklusen, sier mannen fra Bergen.

Salaten lever av lyset fra en lampe som henger over den, og næringsrikt vann.

Dyrker man i næringsrikt vann, så slipper også planten å bruke energi på å vokse ned i bakken og lage røtter. I stedet bruker den mesteparten av energien til å vokse oppover, påpeker Hammer.Vekstsystemene koster fra 900 kroner for de helt enkle, til 2500 for de beste systemene. Disse har kontrollpanel for avansert styring av pumpe og ledlys.

Stort i andre land

I Norge er slik dyrking et nytt fenomen. Men i en del andre land har dette vært populært i mange år. En av de største produsentene, AeroGarden, har blant annet solgt over 1,2 millioner enheter siden 2006, ifølge selskapets hjemmeside .

— Hvorfor har nordmenn fått øynene opp for dette?

— I noen tilfeller dreier det seg om et økonomisk motiv, samtidig som at man er helt sikker på at maten er fri for farlige kjemikalier og sprøytemidler. En del gjør det også fordi de synes det er kjekt med en levende plante på kjøkkenbenken som de kan bruke som krydder i maten, sier Hammer.

Han forteller også at mange vil lære barna sine å dyrke egen mat, og at dette også gjør at barna spiser mer. Det siste er kanskje det viktigste, ifølge Hammer.

Gunnar Berre har dette vekstsystemet stående på kjøkkenet. Foto: Privat

Lei av vissent krydderGunnar Berre (52) har drevet med hydroponi i halvannet år nå. Han begynte med det fordi han var lei av at de ferske krydderurtene han kjøpte i butikken visnet fort.

— Jeg ville ha en enklere måte å ha fersk krydder på. Fordi jeg ikke har grønne fingre, og ofte glemmer å vanne plantene, tenkte jeg at hydroponi måtte være noe for meg, sier Berre.

Han gikk til innkjøp av et vekstsystem med seks potter, og siden den gang har fersk salat, timian, basilikum og dill prydet kjøkkenet.

— Jeg var veldig spent på smaken. Men jeg merker at smaken er bedre enn variantene man får kjøpt i butikken, sier hobbygourmetkokken fra Oslo.

Han synes det har vært interessant å følge de ulike plantene vokse. Det har nemlig til tider vært en kamp om tilværelsen mellom de ulike artene.

— De med størst blader har overtatt for de andre. Når jeg har klippet de ned, så har andre tatt over. Det handler om hvem som får mest lys, sier han.

Nå kan du dyrke planter og blomster uten jord.

— Bra alternativFramtiden i våre hender mener vekstsystemene kan føre mye positivt med seg.

— Siden dette er nytt for de fleste, kan det få flere interessert i å dyrke mer av det de spiser selv. Det kan også spare noe ressurser, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Han mener også at det er en fordel at man ikke trenger å kjøpe torv for å skaffe seg jord til dyrkingen.

— Mange vet ikke at torv bidrar til ødeleggelse av myrer og til betydelige klimagsasutslipp. Derfor kan hydroponisk dyrking også være et bra alternativ for hageentusiaster. Som et småskalatiltak for å få mer kortreist, miljøvennlig og sunn mat på bordet, kan dette være bra, sier Hermstad.

Pilotprosjekt

Hammer er også student ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet. Til våren setter han i gang et pilotprosjekt der han vil gi bort vekstsystemer til lærere.

— Måleter å gi unge mennesker kunnskap omdet svært viktige temaet matproduksjon. Vi vet at matproduksjon står for 17-32 prosentav de menneskeskapte klimagassutslippene, og dermed bidrar betydelig til global oppvarming, ifølge Zero. Samtidig blir jorden stadig mer utarmet og ubrukelig, grunnet tilførsel av kunstgjødsel, sier Hammer.

Prosjektet har allerede fått stor interesse blant Den Lille Gartners over 10.000 følgere på Facebook.

— Men jo flere som får vite om det, desto større sjanse er det å nå frem til de rette ildsjelene i skolen, sier Hammer.

Herkan lærere lese mer om prosjektet og melde seg på. Privatpersoner kan melde sin interesse for familieutgaven av prosjektet her.

Opptatt av hage og planter? Sjekk ut disse sakene:

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Har du ikke hage eller veranda? Du kan likevel bli selvberget på grønnsaker.

  2. KULTUR

    Google og Amazon satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord

  3. VITEN

    Derfor skal vi dyrke grønnsaker i verdensrommet

  4. BOLIG

    Få sommerblomster som varer helt til frosten kommer

  5. NORGE

    29-åringen spiser bare planter som kan dyrkes bærekraftig i Norge

  6. BOLIG

    Hagetabbene mange gjør: Samme planter hvert år, raker bort løv og beskjærer for tidlig