Sprek

Kurt Jørgen (34) ble slankeoperert, men føler jobben bare er halvgjort

— Det er flaut og skjemmende, sier han. Nå vil fageksperter ha et nasjonalt regelverk.

Kurt Jørgen Oldervik fortviler over å ikke få hjelp med å fjerne løs hud. Dan P. Neegaard

  • Silje Dyregrov

For fire år siden ble Kurt Jørgen Oldervik slankeoperert. På litt over et år gikk han ned fra 160 til 96 kilo. Samtidig steg energien, og kne— og ryggproblemene forsvant. Pusteproblemene om natten ble også borte.

Men med vektnedgangen, kom også mye løshud. Og andre plager.

— Løshuden gjør det vanskelig og ubehagelig å bevege seg, fordi den flapper rundt. Ordet «manboobs» har fått en helt ny mening for min del.Samtidig er det flaut og skjemmende, sier den Oslo-bosatte 34-åringen.

  • Nei, du går ikke ned 0,5 kilo i uken: Les mer om slankemyten som professoren avkrefter hver dag

Gått opp i vekt

Men å få fjernet den, var lettere sagt enn gjort.For ham var det ikke for høy BMI, slik vi nylig omtalte var tilfellet for Freddy Nordnes og mange andre nordmenn . Oldervik ble ikke vurdert i det hele tatt.

— Jeg søkte til Telemark, men fikk avslag på grunn av plassmangel. Så søkte jeg til Haugesund via fritt sykehusvalg, og fikk samme beskjed der, sier Oldervik.

På det tidspunktet trente Trondheim-mannen tre ganger i uken og hadde et sunt kosthold, men kom seg ikke videre ned i vekt. Vekten var gått litt opp, men var stabil på 106 kg.

Nåhar han gitt opp. Helsen forfaller, og vekten viser 113 kg. Han vet at han med rett motivasjon hadde kommet seg ned i minst 100 kg.

— Men når man uansett ikke får hjelp videre, og man uansett må leve med overflødig hud som flapper rundt, så er det ikke spesielt motiverende å gjøre noe som helst, sier han.

Ønsker nasjonalt regelverk

I Norge er det opp til hvert enkelt sykehus å bestemme BMI-grensen for kroppsformende kirurgi. Ifølge en artikkeli Tidsskrift for den norske legeforeningen, er 30 den mest vanlige grensen, noe som fører til at halvparten av dem som søker om slik kirurgi blir avvist. Det til tross for at Norsk plastikkirurgisk forening har en veiledende BMI-grense på 35, og at eksperter mener at mange med BMI over 30 trygt kan opereres. Flere opplever også å få avslag på grunn av plassmangel, slik som Oldervik.

Bjørn Hokland mener noe må gjøres, og tar nå til orde for at Helsedirektoratet oppretter et nasjonalt regelverk. Hokland er plastikkirurg ved Sandvikaklinikken og tidligere leder av Norsk plastikkirurgisk forening.

— Dette vil sikre korrekt prioritering og et godt og enhetlig plastikkirurgisk tilbud, sier Hokland.

Han mener regelverket bør inneholde definerte BMI-grenser for hvem som bør vurderes for operasjon, slik at man sikrer at disse grensene er like fra sykehus til sykehus.

Vil ha helseregister

Han får støtte av Jøran Hjelmesæth. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.

— Ja, det er behov for felles faglige retningslinjer, både nasjonale og internasjonale. Får man et nasjonalt regelverk, skal helseforetakene argumentere godt for å ikke følge dem. Men det viktigste er å øke kunnskapsnivået om hvordan det går med de som blir behandlet etter fedmekirurgi. I dag er dokumentasjonen for dårlig. Det bør etableres et helseregister for denne pasientgruppen, sier Hjelmesæth.

- Bør det også bevilges mer penger til denne pasientgruppen?

— Det tør jeg ikke uttale meg om. Det er sannsynlig at de trenger mer penger, for det er helt klart et behov som ikke er dekket, sier Hjelmesæth.

Salderingspost?

Plastikkirurg Bjørn Hokland skrev nylig en leder om temaet i Tidsskrift for den norske legeforeningen .

— Fordi disse pasientene ikke har rett til prioritert helsehjelp, kan behandlingsstedene prioritere pasientene på ulik måte. Det viser også praksis at er gjort. Man kan også mistenke at pasientgruppen er brukt som en salderingspost, sier Hokland.

PLASTIKKIRURG: Bjørn Hokland.

Han mener det ikke holder å bare ha et veiledende regelverk fra Norsk plastikkirurgisk forening.— Da er det ingen som kontrollerer etterlevelse, og ingen konsekvenser om det ikke blir fulgt opp, sier han.

Helsedirektoratet vurderer

Helsedirektoratet forteller at det er vanlig at fagmiljøene selv utarbeider faglige retningslinjer, slik Norsk plastikkirurgisk forening allerede har gjort for kroppsmodellerende kirurgi ved betydelig vektreduksjon etter bariatrisk kirurgi.

— Men dersom det er stor faglig uenighet eller ulikhet i behandlingstilbudet som ikke fagmiljøene selv korrigerer, så kan vi vurdere hvorvidt vi skal utarbeide nasjonale faglige retningslinjer som er normerende for helsetjenesten. Hvorvidt vi skal gå inn og gjøre det her, har vi ikke vurdert ennå, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Sverre Harbo.

- Vil dere vurdere det?

— Hvis vi får meldinger om betydelige ulikheter i behandlingstilbudet for denne pasientgruppen, og at dette ikke endrer seg, så vil vi vurdere dette, sier Harbo.

Helsedirektoratet vil også vurdere om kontinuiteten i behandlingstilbudet bør bedres og utvikles, slik at pasientgruppen opplever et mer helhetlig behandlingstilbud. For mange vil en vurdering med tanke på kroppsmodellerende kirurgi kunne inngå i et slikt tilbud.

— Ofte kan det være slik at en prosedyre som utføres av et fagmiljø, kan medføre et behov for oppfølging eller operasjon fra et annet fagmiljø. Et eksempel er for brystkreftopererte der det er fjernet et bryst. En del pasienter opplever da at bare halve jobben gjort. På dette feltet er det etablert gode helhetlige pasientforløp flere steder. Det kan vurderes om tilsvarende rutiner bør etableres for de som er operert for sykelig overvekt også, sier Harbo.

Relevante artikler

  1. SPREK

    Freddy (37) ble nektet behandling på grunn av for høy BMI

  2. SPREK

    Professor vil ha slankemedisiner til Norge - og ber det offentlige betale

  3. SPREK

    Har du fedme? I fremtiden kan botox, mageballonger og stimulatorer bli løsningen

  4. SPREK

    Fedmeekspert: - Det er uforståelig, urimelig og diskriminerende

  5. SPREK

    Fedmeforsker: − Antallet med diabetes vil øke drastisk

  6. SPREK

    Rune (43) veide 225 kg. Nå er nesten halve ham borte.