Sprek

Den er på størrelse med et riskorn. Målet er at den snart skal gjøre diabetesbehandling mye billigere og bedre.

Positivt, men for noen vil denne teknologien kanskje gjøre at de tenker mer på sykdommen, mener Diabetesforbundet.

Her ligger sensoren ved siden av en en krone.
  • Silje Dyregrov

Man kan knapt se den. Men håpet er at teknologien i den lille sensoren skal gjøre hverdagen til de med diabetes billigere og enklere.

– Det er 270.000 nordmenn med kjent diabetes. I verden totalt lever 537 millioner, mer enn 1 av 10 voksne, med diabetes. Vår sensor gir dem muligheten til å kontrollere sin diabetes langt bedre, mener Joacim Holter, konsernsjef i Lifecare.

Den lille sensoren «Sencell» skal gi kontinuerlig overvåking av glukosenivået (se fakta). Da slipper man å måle blodsukkeret ved stikke seg i fingeren flere ganger hver dag, slik mange med diabetes gjør i dag.

– Mindre og billigere

Det finnes allerede en del kontinuerlige glukosemålere på markedet i dag. Men denne sensoren er annerledes, ifølge Holter.

– Den blir «by far» verdens minste og vil koste halvparten av billigste alternativ, sier Holter.

Mens andre kontinuerlige glukosemålere er større og sitter utenpå huden, er denne på størrelse med et riskorn og skal injiseres under huden.

Håpet er også at langt flere skal få råd til å ta i bruk slikt utstyr, og at det skal bli enklere å bruke.

– Vi planlegger at du kan bruke sensoren i seks måneder før du må skifte den, mens dagens alternativer bare har en levetid på 7–14 dager, sier Holter.

Lederne i Lifecare: Joacim Holter (t.h.) og Andreas Pfützner.

Forsøk på mennesker

De siste årene er sensoren testet i flere dyreforsøk. Med hell, ifølge Andreas Pfützner, firmaets CSO (Chief Scientific Officer).

– Vi har dokumentasjon på at dette fungerer i levende vev på dyr. Vi ser derfor ingen grunner for at dette ikke skal virke på mennesker, sier han.

I løpet av juni skal de i gang med tester på mennesker. Håpet er at sensoren blir godkjent for medisinsk bruk i løpet av 2023, og at de kan starte å selge den i 2024.

– Vi har respekt for at forskning og utvikling er komplisert. Men vi har ingen grunn til å tro at vi ikke skal lykkes, sier Holter.

– Hvordan bruker man sensoren?

– Tanken er at du må til legen for å sette en sprøyte som skyver sensoren under huden. Sensoren gir deg glukosemålinger via et armbånd, så pasienten får informasjon for å regulere glukosenivået, sier Holter.

På sikt ønsker de også å utvikle en installasjon som gjør det mulig at man selv kan sette inn sensoren hjemme. De håper også at det vil bli mulig at insulinet kan sprøytes inn automatisk, ved at en insulinpumpe «snakker med» sensoren.

Til venstre ser du sensoren Sencell. I midten ser du Abbots Freestyle Libre, dagens mest brukte kontinuerlige glukosemåler. Den plasseres på overarmen og går gjennom huden. Til høyre ser du en standard strip for manuell måling ved hjelp av en bloddråpe fra fingertuppen (standard metode).

Noen usikkerheter

Kåre Birkeland er professor ved Universitetet i Oslo og har forsket på diabetes type 2 i en årrekke. Han er også medlem av Lifecares vitenskapelige styre og har gitt dem råd i prosessen.

– Hvis de klarer å lage og implementere en sensor som virker og er stabil over lang tid, som er billigere enn dagens løsninger, og som kan sende signaler til en mottager, har det potensial, sier Birkeland.

Men han påpeker at det er noen usikkerheter.

– De har holdt på i mange år. I mellomtiden har alternativ teknologi kommet langt, og dagens sensorer er blitt veldig bra. Det gjenstår også å se om de lykkes med testingen på mennesker, sier Birkeland.

Men lykkes de, kan potensialet være stort, ifølge professoren.

– I dag bruker 85–90 prosent av barn med diabetes type 1, og 2/3 av voksne, kontinuerlige glukosemålere. Men disse brukes i mye mindre grad av dem med type 2 diabetes, fordi de trenger dem mindre. Får man til bedre, billigere og mer tilgjengelige løsninger, er det et stort marked, mener Birkeland.

Da kan det hende at sensorene ikke bare vil brukes til å regulere insulin, men også til eksempelvis å se hvilke levevaner man bør endre, ifølge Birkeland.

– Men foreløpig er dagens løsninger litt dyre. Da klarer man ikke å «regne det hjem» for dem med diabetes type 2.

– Tenke mer på sykdommen?

Silje Landsverk er kommunikasjonsrådgiver i Diabetesforbundet. De hilser all forskning og utvikling som kan gjøre livet til de med diabetes enklere og bedre, velkommen.

– Det mest krevende for personer med diabetes, er at de aldri har helt fri fra sykdommen. De må hele tiden tenke på hvordan blodsukkeret er og å sette insulin. Hvis sensoren virker slik den er tenkt, vil den bidra til å gjøre hverdagen enklere for dem, sier Landsverk.

At sensoren ikke blir synlig og at den må skiftes ut sjeldnere enn dagens kontinuerlige glukosemålere, trekker hun frem som det mest positive. Men det er avgjørende at den gir like god, og helst bedre, blodsukkerkontroll som dagens løsninger, mener Landsverk.

– Ser du noen ulemper ved sensoren?

– De skal jo under huden, så det blir jo spennende å se hvordan ulike kropper reagerer på det og om det vil oppstå bivirkninger. En annen ting, som gjelder sensorteknologi generelt, er at man hele tiden vil vite blodsukkeret sitt. Det store flertallet synes det er positivt, men for noen vil det kanskje bli et stressmoment snarere enn en avlastning. Kanskje de vil tenke mer på sykdommen enn om de stikker seg i fingeren av og til, spør Landsverk.

Lisa Charlotte Hjemgård gikk opp 30 kilo da hun var gravid. Nå har hun bestemt seg for å ta grep. Meld deg på vårt spreknyhetsbrev her for å lese hvordan det går med henne og for å se treningsprogrammet hun følger.

Les mer om

  1. Diabetes
  2. Sprek
  3. Helse