Sprek

- Jeg har ikke peiling på hvordan det er å leve normalt

Slik bruker tidligere rusavhengige Stoltzekleiven på veien tilbake til livet.

SATT BARE INNE: Vidar Engeseth sier han satt inne i tre år, og det eneste han gjorde var å drikke og røyke. Kontrasten er stor fra det og til komme seg opp Stoltzekleiven på et kvarter. Foto: Tor Høvik.
  • Øystein Vik

Noen kommer opp Stoltzekleiven i tights og ser ikke ut som om de har gjort noe annet enn å løpe i motbakke hele livet. Andre har en mage som er for stor, et kne som er for vondt eller en strekk i låret som gjør at prestasjonen ikke blir så god som den skal.

Men, plutselig, på toppen kommer to menn som har levd et liv som får all smerte alle andre opplever i den stupbratte bakken opp til Sandviksfjellet som en total trivialitet. Christopher Stiansen og Vidar Engeseth har vært fanget i en tilværelse der jakten på neste dose heroin har vært det altoverskyggende. Men nå er den tiden forbi.

— På trening har jeg løpt på 15-tallet, men nå greide jeg å presse tiden min ned til 14.18, sier 29 år gamle Stiansen på toppen av Stoltzekleiven. Han klarer å få ut noen ord mens hjerte- og lungesystemet hans desperat prøver å fylle kroppen hans med mest mulig ferskt oksygen.

— Jeg var så giret! Jeg tok igjen 10 stykk og ingen tok igjen meg! sier han med et glis.

HADDE GITT OPP: Christopher Stiansen hadde mistet håpet før han ble rusfri 3. desember. -Planen min var bare å begynne å spare til en gravstein, sier Stiansen. Fredag deltok han i Stoltzekleiven Opp, full av livsglede og humør. Foto: Tor Høvik.

Bare drakk og røykteFør Stiansen ble rusavhengig var han aktiv innenfor fotball, friidrett og speideren. Han deltok også fire ganger i Stoltzekleiven Opp i ungdommen. Så fulgte det tunge år. Men 3. desember i fjor sluttet han å ruse seg.

— I desember veide jeg 116 kilo, nå er jeg 86. Jeg har trent enormt mye og har endret dietten, sier Stiansen fra Arna.

30 år gamle Vidar Engeseth la rusen bak seg for rundt et år siden. Fredag klokket han inn like bak kameraten Stiansen på 15.43. Da han kom i mål var det et solid stykke mestring som var oppnådd.

— Livet mitt før og nå er som natt og dag. Før var det deprimerende, mørkt og tungt. Nå er det positivitet. Det at jeg kommer meg ut i naturen betyr mye for meg, sier Engeseth.

Livet som narkoman er vanskelig for de fleste andre å sette seg inn i. Tilværelsen er oppslukt av rus og det å skaffe seg rusmiddel. Alt som er vanlig, som de fleste andre tar for gitt, er borte.

— Jeg har ikke peiling på hvordan det er å leve et normalt liv, sier Stiansen.

— Jeg skjønner hva han mener med det. Jeg var vant til å lete etter rus hele dagen. Nå er det som om jeg begynner livet mitt på nytt. Jeg er langt fra et normalt liv, men jeg er på god vei dit, sier Engeseth.

Han forteller at kontrasten mellom livet før og nå er enorm.

— Før satt jeg inne der jeg bodde i tre år og det eneste jeg gjorde var å drikke og røyke, sier Engeseth.

Les også

  1. Her blir Ørjan (40) overrasket med bursdagssang på toppen

  2. Bruker Stoltzen til å skape positiv energi i et presset arbeidsmarked

  3. - For å være bergenser må jeg visst ha gått opp Stoltzen. Nå har jeg gjort det

Viktig med navnet på nettet

Stiansen og Engeseth er begge med i Arna Aktiv. Det er et tilbud for rusavhengige som satser på fysisk aktivitet og fysisk arbeid. Målet er å bygge opp de som er med til å returnere til et liv med jobb og en mer normal tilværelse. Slik kan et løp som Stoltzekleiven Opp bety svært mye for å oppleve mestring og å føle seg mer "vanlig".

— Mange av dem vi jobber med har kanskje aldri vært på en fjelltopp hele sitt liv. Men når de kommer opp og opplever den mestringen, så blir de bygget opp. Da kan de også få tro på at de kan gjøre andre ting. Som å få en jobb, sier Miriam Kjelby, miljøterapeut i Arna Aktiv.

Hun forteller at mange ikke ser på seg selv som noe annet enn en rusmisbruker, og at det er svært viktig å bidra til å skape en annen identitet for de tidligere rusavhengige enn at de er nettopp det.

— Bare en slik ting som å logge seg inn på nettet og sjekke tiden sin, og se sitt navn ved siden av alle andres, det gjør noe med selvfølelsen, sier Kjelby.

Deltakerne i Arna Aktiv skriver kontrakt om at de skal møte opp tre til fem dager i uken for å gjøre en jobb eller trene. Det blir også stilt krav om å ikke være ruspåvirket når man deltar i aktivitet.

— Det betyr enormt mye å ha noe å gå til hver dag. Når du har gjort et arbeid og kommer hjem om ettermiddagen, så er du sliten. Da har du ikke lyst til å gå ut og ruse deg, sier Stiansen.