Sprek

Flere får dårlig samvittighet av mat. For Julie (24) tok de vonde følelsene overhånd.

— Jeg døyvet den dårlige samvittigheten med straffetrening og sulting, sier Julie Rafoss.

Julie Rafoss hadde anoreksia fra hun var 13 til 16 år. Nå er hun 24 år og har ikke lenger et anstrengt forhold til mat.
  • Silje Dyregrov

Julie Rafoss var bare 13 år da hun kjente på de vonde følelsene første gang. Plutselig var ikke mat og måltider forbundet med nytelse og glede lenger.

— Jeg begynte å spise svært lite mat og få matvarer. Hvis jeg brøt mine egne regler for hva jeg skulle spise, fikk jeg ekstremt dårlig samvittighet. Denne døyvet jeg med straffetrening og sulting. Jeg følte meg mislykket og svaknår jeg ikke klarte å følge mine egen regler, sier Rafoss.

Hun var blitt en del av den urovekkende statistikken. Den som viser at 50.000 nordmenn lider av en spiseforstyrrelse. På det verste veide Rafoss 47 kilo. Hva som utløste anoreksien, synes hun er vanskelig å si. Men på skolen var det mye kroppspress, hun var redd for ikke å bli likt og hadde følelsen av å måtte være best i alt.

— På den tiden følte jeg at det å kontrollere maten var det eneste jeg var god på, sier 24-åringen fra Kristiansand.

  • En liten kommentar ble starten på et 13 års langt mareritt for Kristin (36).
Annechen Bugge.

23 prosentEn ny undersøkelse MMI har gjort på oppdrag for melk.no, viser at 18 prosent av nordmenn ukentlig får dårlig samvittighet når de har spist. Blant kvinner er andelen 23 prosent.

Annechen Bugge sier at studier de har gjort, deriblant «Mat, måltid og moral», tyder på at nordmenn har et mer anstrengt forhold til mat enn før. Hun er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

— Det er stadig flere som sier at de får dårlig samvittighet. Da handler ikke bare om egen kropp og sunnhet og helse, det handler like mye om kasting av mat, miljø og dyrevelferd. Jeg tror dette skyldes at disse temaene får så stor plass i offentligheten og blir så mye debattert, sier Bugge.

Hun forteller at nordmenns «nei-liste» (se faktaboks) blir stadig lenger. Mat tidligere generasjoner så på som sunn, som poteter, melk og margarin, ser nå mange på med skepsis. På ja-listen inngår blant annet grønnsaker, villfisk, grovt brød og økologisk mat.

Solfrid Bratland-Sanda.

— Bra med innebygget sperreSolfrid Bratland-Sanda er førsteamanuensis i fysisk aktivitet og helse ved Høgskolen i Sørøst-Norge, studiested Bø. Hun har tidligere tatt en doktorgrad i spiseforstyrrelser. Bratland-Sanda forteller at dårlig samvittighet når man spiser kan være uheldig, avhengig av omfanget.

— Hvis den dårlige samvittigheten blir altoverskyggende i hverdagen og hindrer en person å leve det livet de ønsker å leve, så er det faresignaler på en spiseforstyrrelse, sier hun.

- Kan det være greit å kjenne på dårlig samvittighet også?

— Ja, man skal ikke sykeliggjøre alt. Hvis man spiser ting som ikke er bra for kroppen, eller spiser altfor mye, så er det fint å ha en innebygget sperre. Men det er når den sperren blir så voldsom at den overskygger andre ting, at det kan bli alvorlig, sier Bratland-Sanda.

Lurt å oppsøke hjelp

Hun anbefaler alle som kjenner på slike følelser å snakke med noen om det. Enten noen man er nær og har tillit til, fastlegen, eller organisasjoner som Interessegruppa for spiseforstyrrelser (IKS) og Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

- Hva gjør man hvis man kjenner noen som man tror har utviklet en spiseforstyrrelse?

— Hvis det fremstår som at noe har tatt overhånd, ville jeg tatt det opp med vedkommende på en spørrende, empatisk, ydmyk og respektfull måte. Spør dem hvordan de har det, både i forhold til mat og ellers i livet, sier Bratland-Sanda.

Styrketrening

For Julie Rafoss var hjelpen ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus avgjørende for at hun ble frisk.

— Vi pratet om alt mulig annet enn mat, som ting jeg likte å drive med og gøye opplevelser jeg hadde hatt med venner og familie. Det fikk meg til å innse hvor mye av livet mitt jeg kastet bort ved å isolere meg og kun tenke på meg selv og hva jeg spiste, sier Rafoss.

I helingsprosessen begynte hun også å trene styrke. Det ble etter hvert en god grunn for å spise mer. For skulle hun bli sterkere og få større muskler, måtte hun spise nok.

De siste åtte årene har hun ikke vært plaget med dårlig samvittighet.

— Jeg har et godt forhold til mat og ser på det som noe både jeg og kroppen trenger. Det er også en stor del av det å nyte livet, for mat er jo så godt. Itillegg er det nødvendig for å prestere og få resultater på treningen. Nå som jeg er frisk forstår jeg ikke hvorfor jeg tenkteså kortsiktig, sier Rafoss.

Hjelper andre

For Julie Rafoss var hjelpen ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus avgjørende for at hun ble frisk.

Som personlig trener og blogger møter hun mange som har et anstrengt forhold til mat. Hun prøver å hjelpe dem med å sette ting i perspektiv.— Å hate seg selv for valgene du tar, er som å kaste livet ut av vinduet. Spiser du noe du ikke burde, bestem deg heller for å velge annerledes neste gang. Spill på lag med kroppen og gi den mat, så blir veien til mål mye mer lystbetont, behagelig og bra for deg. Å sulte seg, og nekte seg ting, er en utrolig kortvarig løsning som på sikt ikke fungerer. Jeg har prøvd, sier hun.