Sprek

På 90-tallet var telemarkkjøring hot. Slik er det ikke lenger

Stopp opp, se deg rundt: Hvor mange telemarkkjørere ser du i skitrekket?

Ekteparet Tone Ringset Lande og Even Lande setter svinger i Røldal. Nylig var de i franske Chamonix sammen med 14 venner. Av dem kjørte halvparten telemark. På 1990-tallet sto de aller fleste av dem ned bakkene med hælen løs. Foto: Anders Minge

  • Anders Minge
    Fotograf

- Telemarkkjøring handler om å finne rytmen og flyten, sier ekteparet Even Lande (39) og Tone Ringset Lande (40).

De vet hva de snakker om: Siden de som 13-14-åringer fikk sine første telemarkski, har svingteknikken vært en stor del av livene deres. Men de som bøyer kneet for å skape den perfekte svingen er blitt færre.

- De første telemarksskiene våre var det vi nå kaller fjellski, uten innsving. Nå er de identiske med slalåmski, sier ekteparet Ringset Lande. Foto: Anders Minge

- For 20 år siden var telemarkkjøring virkelig stort. Av de få vi ser nå, er de fleste godt voksne. Telemark er teknisk krevende og tyngre enn alpint. De i vår vennegjeng som har gått over til slalåm, gjør det fordi farten øker og de får mindre belastning på lårene. Alderen gjør at knærne sliter, mange kutter ut telemark av den grunn, sier Even Lande.

  • En time etter at dette bildet ble tatt, falt Einar (62) 300 meter.

Forrige helg var Erlend Sande i Valdres og gjenoppfrisket telemarksvingen på treski.

Et blindsporErlend Sande er redaktør i ski— og snowboardbladet Fri Flyt. Han begynte å kjøre telemark i 1986. Inspirasjonen fikk han fra filmen «Frikaren på ski», som handler om skisportens far, Sondre Norheim. Men på slutten av 1990-tallet gikk også Sande over til alpinski.

- På 90-tallet var enten telemark eller snowboard tingen. Men senere tapte telemark for alpint, der all nyrekruttering har skjedd.

Årsaken er at skiene ble breiere og kortere, ifølge Sande. Dessuten kom twintipskien, som gjorde det mulig å kjøre baklengs. Alpint ble plutselig mye artigere, samtidig sto utviklingen av telemarkutstyr ganske stille. Pengene til markedsføring gikk til alpin- og senere toppturutstyr.

Han tror likevel telemark kan få en ny opptur, om enn ikke like stor som på 90-tallet. Men da bør utstyret bli lettere og enklere.

- Jeg tror på en mellomting mellom alpint og langrenn, slik telemark var da vi startet. Jeg mener dagens utstyr, som primært er til å kjøre i skitrekk med, og som er like tungt som alpinutstyr, er et blindspor. At folk skal strømme til skitrekkene for å kjøre telemark, er jeg tvilende til vil skje.

Randonee

Topptur eller såkalt randonee er veldig populært. Sande tror interessen vil holde seg i lang tid. Der passer telemarkutstyret perfekt.

- Neste oppsving tror jeg blir mer tilbake-til-naturen-preget. At folk får et sug mot et enklere liv der ett par ski fungerer til alle formål. Klarer produsentene å lage bedre telemarkutstyr, tror jeg det vil fenge mange.

I USA er telemarkskjøring blitt omfavnet av hippier og alternative mennesker som gjerne bor i tipier i fjellet. «True skiing», som amerikanerne kaller stilen, har en aura av fri livsstil.

Den typiske telemarkkjører er mann, har høy utdanning og høyere inntekt sammenlignet med resten av befolkningen. Aldersmessig er de fleste mellom 25 og 35 år. Det viser en studie Gunnar Breivik og Eivind Å. Skille, begge professorer på Norges idrettshøgskole, gjorde i 2013. Da drev 3,1 prosent av befolkningen, 15 år og eldre, med telemarkkjøring. Til sammenlikning kjører 13,7 prosent alpint, 24,1 prosent går langrenn og 40,8 prosent av befolkningen går skiturer i skog og fjell.

Færre står på telemark enn tidligere. Foto: Anders Minge

Følelse av frihet39-åringen Brede Birkeland har vært blant verdens beste telemarkkjørere. Nå eier han ski— og friluftslivskjeden Platou sport. Han ser tendenser til at telemarksalget er i ferd med å ta seg ørlite opp igjen. Han anslår at ti prosent av skisalget deres er telemark, resten er fordelt mellom alpin-, randonee- og twintipski.

- Telemark lever fortsatt, men den yngre garde har ikke tatt stilen til seg. Teknisk er ikke telemarksvingen like effektiv som en slalåmsving. Men kjører jeg utenfor de preparerte løypene, gir telemark en større følelse av frihet, mener Brede Birkeland.

I dag er det ikke forskjell mellom alpin- og telemarkskien. Forskjellen er bindingene og skistøvlene.

- Årsaken til at salget nå tar seg litt opp, er at mange vil ha en ski som kan brukes til alt, både til å kjøre i de preparerte bakkene og utenfor. Utstyret bør dessuten være lett nok for toppturer. Det handler om at skiutstyret som nå utvikles er et kompromiss mellom forskjellige bruksgrupper.

Christer Johnsen er daglig leder i Rottefella, som er markedsledende på telemarkbindinger. I likhet med Birkeland ser han at salget øker noe etter 20 år med stadig nedgang.

- Folk vil ut av skianleggene og heller kjøre off-piste, noe telemark egner seg godt til, sier han.

Trym Nygaard Løken.

Vil bli verdens besteBækkelaget skiklubb er for tiden eneste klubb i Oslo som har egen, aktiv telemarkgruppe.

— Skiklubber må legge til rette for at alle får muligheten til å prøve telemark. Mange vet ikke hva sporten er, og aner ikke at telemark faktisk er en konkurranseform, sier Trym Nygaard Løken.

Han er tre ganger norsk mester i telemarkkjøring og har ti topp tre-plasseringer i verdenscupen.

- Hvilke ferdigheter må en konkurransekjører ha?

— Sterk som en alpinist - både i bein og i kjernemuskulaturen. Bevegelig, myk, pluss gode langrennsferdigheter, da konkurransene avsluttes med en skøytedel.

For å få sterk telemarkkropp, trener han sykling, ishockey og hard styrketrening.

- Hvorfor telemark?

— Jeg føler meg friere i bevegelsesmønsteret enn i alpint og snowboard. Svingene kan kjøres som en alpinist, men du kan også bare kose deg og kjøre fine telemarksvinger. Dessuten er det mye greiere hvis du skal på topptur. Et par telemarkski er i grunn alt du trenger, sier Nygaard Løken.

Knærne bestemmer

I årets NM i bakketelemark deltok 98 utøvere. Jo Mork, sportssjef for landslaget i telemark, sier at seniorkassen nå er liten, men at det spirer brukbart i de aldersbestemte klassene.

- All idrett går opp og ned i popularitet. Det er fryktelig avhengig av miljø og av ildsjeler som virkelig står på for sporten, sier han.

-  Men telemarksvingen, vil den dø?

- Nei, det har jeg ingen tro på. Vi skal gjøre alt for å bevare den. Stilen er tross alt opphavet til all skisport, sier Jo Mork.

Relevante artikler

  1. SPREK

    Fem tips til styrketrening ute i påsken

  2. SPREK

    Vil at barn skal lære voksne å spise sunt

  3. SPREK

    Spreks skøyteskole: Northugs kompis hjelper deg i gang

  4. SPREK

    Forsker: - Kvinner som løper forstyrrer det bildet mange har

  5. SPREK

    Spreks skøyteskole: Disse øvelsene bør du prøve før du skøyter i vei

  6. SPREK

    Slik lærer elevene mer og mobber mindre