Bent Høie slår alarm: – Legene vet ikke nok om doping
Brukerne av dopingpreparater etterlyser et godt behandlingstilbud, men føler at legene ikke har nok kunnskap. Det er helseministeren enig i.
For noen uker siden publiserte Aftenposten en artikkel om bruken av dopingmidler i Norge.
Der fortalte flere av brukerne at de etterlyste et godt behandlingstilbud. De fortalte historier om at de ikke ble hørt på av legene og at kunnskapen blant leger var for dårlig. Helseminister Bent Høie kan forstå at kunnskapen blir oppfattet som utilstrekkelig.
– Jeg tror nok ikke legene vet nok. Det er noe vi ser. Helsepersonellet vet ikke nok om doping og konsekvensene av det. Så er det klart at i en fastleges hverdag, så er det ikke nødvendigvis så mange brukere som stiller slike spørsmål, sier Høie til Aftenposten.
Tusenvis av nordmenn risikerer helsen i jakten på drømmekroppen: – Jeg er kanskje ikke den typiske boleren
– Et folkehelseproblem
På Gaustad sykehus i Oslo sitter Christine Wisløff, leder av et nasjonalt steroideprosjekt. Hennes mål er å formidle kunnskap om doping til landets leger. Hun støtter Høies syn.
– Jeg fant raskt ut at kompetansen og kunnskapen i behandlingsapparatet var lav. Det forunderlige er at det ikke er noen som har reflektert rundt at når det er et problem i toppidretten, så er det mest sannsynlig et mye større problem i samfunnet generelt, forklarer hun.
Blant annet peker hun på at det er en kjent medisinsk sammenheng mellom bruk av slike preparater og for eksempel hjerte- og karsykdommer. Men hvis en pasient kommer inn på sykehuset med hjertesvikt, er det ikke sikkert vedkommende får spørsmål om han eller hun har brukt dopingpreparater.
– Man spør om alt: Sniffing, drikking av rødsprit, amfetamin, kokain, men dopingmidler har man aldri etterspurt systematisk. Hverken spesialisthelsetjenesten eller fastlegene kartlegger det tilstrekkelig, forklarer hun.
Bent Høie er tydelig på at vi i Norge har et stort problem med doping. En undersøkelse gjort av Sentio på oppdrag fra Actis, viser at fire prosent i alderen 18–25 år har brukt eller bruker dopingpreparater.
– Det viser at dette er et folkehelseproblem. Vi må få frem at doping ikke bare er et problem i den organiserte idretten og toppidretten, men at størsteparten av bruken av doping foregår blant vanlige ungdommer som driver med uorganisert fysisk aktivitet. Da skal man ikke jukse, vi må trene på en måte som har en sunn livsstil. Doping er ikke en sunn livsstil, det er en del av å ødelegge kroppen sin, mener Høie.
Her ser politiet etter tegn på bruk av anabole steroider. I hele 2016 hadde politiet 900 saker for bruk og besittelse av dopingmidler.
Mangler et tilbud å henvise til
Høsten 2016 samarbeidet Antidoping Norge med Den norske legeforening om et nettbasert opplæringsprogram for leger som ønsker å få mer kunnskap om problematikken.
Da Aftenposten spurte i mai, svarte legeforeningen at 21 leger hadde gjennomført kurset. Legeforeningen har drøyt 30.000 medlemmer.
Men leder for Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, er ikke enig i at allmennlegene bør få skylden for at kunnskapen er lav. Han viser til at i noen tilfeller må de sende pasienter videre til spesialisthelsetjenesten, men at på dette feltet finnes det svært lite spesialistkompetanse.
– Dette er et område hvor vi mangler tilbud å henvise til. Fastlegene føler seg nok veldig alene om problemstillingene og får lite hjelp fra spesialisthelsetjenesten, sier Brelin.
Selv har han henvist videre til spesialisthelsetjenesten for så å få pasientene i retur. Han understreker at doping er et krevende område, men at hans personlige inntrykk er at kompetansen blant fastleger er relativt god.
– Det er vanskelig å få hjelp til de mest kompliserte tilfellene. Jeg vil nyansere inntrykket av at fastlegene kan lite. Jeg tror fastlegene kan ganske mye. Fremfor å fokusere på fastlegene så skal man spørre seg om vi kanskje kunne få hjelp fra spesialisthelsetjenesten i større grad enn i dag, mener Brelin.
Mange ungdom opplever kroppspress. Derfor begynner noen med anabole steroider
Bør norsk legepraksis endres?
En vanlig bivirkning ved bruk av anabole steroider er blant annet at egenproduksjonen av testosteron reduseres eller kuttes helt ut. Om en person vil slutte med steroider, er norsk legepraksis at man skal kutte ut alle tilskudd av testosteron, før man starter opp tiltak for å få i gang egen produksjon.
Problemet som flere av brukerne da refererer til, er at selv om dette kanskje fungerer best i teorien, er det også et psykisk aspekt ved det å gå på steroider. Man er vant til å ha høye doser testosteron. Da kan man fort bli deprimert av plutselig ha lavt testosteronnivå.
Aftenposten har snakket med flere eksperter – både i inn- og utland – som mener at en nedtrapping av testosterontilskudd kan være en bedre metode. Blant dem er overlege og forsker på anabole steroider ved Centrum för Idrottsforskning ved Göteborgs universitet, Thord Rosén.
– Begge metodene har sine fordeler. Jeg pleier å velge den metoden som passer den enkelte pasienten best, forklarer han.
Først og fremst forsøker han å få pasientene til å slutte umiddelbart. Men om pasienten vegrer seg for det, så aksepterer legen at man kan trappe ned testosterontilskuddet over tid.
– Muligens er det lettere for pasientene å vende seg til den nye situasjonen når de bruker lengre tid på å slutte. Denne metoden innebærer at det er en fare for at avslutningen drar ut, forklarer han.
Det han uansett er tydelig på, er at å slutte å bruke anabole steroider ikke alltid er så enkelt. Det krever oppfølging fra helsevesenet hele veien. Nettopp denne oppfølgingen er det brukerne Aftenposten har vært i kontakt med, har etterspurt.
