Her klatrer CP-rammede Harald mot toppen av Holmenkollen-tårnet. Så ble det bråstopp.

Måtte få hjelp etter at det spektakulære klatreforsøket gikk galt.

HOLMENKOLLEN: Harald Riise spenner på seg sikkerhetssele etter sele. Så løftes han over i rullestolen han skal ha med seg på slep opp de 60 meterne til toppen av Holmenkollen-tårnet.

Med bare hendene skal han dra seg opp i en spesiallagd innretning som låser seg for hver eneste pullup han tar. Beina stroppes fast i rullestolen, den ene armen stroppes til stangen han skal dra seg opp i. Så begynner han ferden til toppen av Norges nasjonalanlegg.

Han kommer ti meter opp i luften før problemene begynner.

Ønsker å inspirere andre

Harald er født med cerebral parese. Han har aldri kunnet gå. Å stå klarer han kun med solid støtte. Skaden utarter slik at hjernens signaler til muskulaturen ikke når frem. Dermed er livet et liv i rullestol.

– Jeg har aldri reflektert over at jeg har tapt så mye. Det er selvfølgelig en del aspekter i hverdagen som er utfordrende, men dette er min normalsituasjon. Det er det jeg jobber ut fra. I likhet med alle andre, søker jeg et så godt liv som mulig med de forutsetningene man har. Det er jo et mål for de fleste, forteller han.

32-åringen lar seg ikke stoppe av at beina ikke fungerer. Allerede i barne- og ungdomsårene ble trening en viktig del av livet. Han ønsket å bevise for seg selv og andre hva man kan oppnå, til tross for fysiske handicap.

– Hvis jeg kan inspirere andre til å sikte høyt og følge drømmene sine, så er det et mål for meg, sier Riise.

Han har syklet Eidsvoll-Oslo og klatret opp Alcateltårnet på Økern tidligere. Trening er en viktig del av livet fortsatt, slik det har vært i alle år. Han vil vise idrettsglede, bevegelsesglede og at kroppen tåler utfordringer som for de fleste av oss ville blitt sett på som umuligheter.

For eksempel å ta pullups opp de 60 meterne til toppen av tårnet i hoppbakken i Holmenkollen.

– Jeg vil gi meg en skikkelig utfordring. Trening er min største lidenskap. Så ønsker jeg å inspirere andre også, til å finne idrettsglede og utfoldelse. Dette er jo idrettshistoriske omgivelser også, og viktig innen norsk kultur. Så det er ekstra stas å gjøre det her, smiler han.

Mislykket første forsøk

– Jeg tror det er noe som sitter fast, sier Riise høyt, der han dingler de ti meterne over bakken.

Han prøver å dra seg videre, men noe stopper han. Ned kommer han heller ikke. Han sitter bom fast.

Ned fra himmelen – eller tårnet for å være presis – rappellerer redningsmannen. Etter noen minutter får han hjulpet Harald ned til bakken igjen.

Det viser seg at noen av tauene hadde kilt seg fast da han dro seg oppover.

15 små minutter senere, begynner forsøk nummer to. Denne gangen går det bedre en stund, men nok en gang kommer problemene.

Sluttet i jobben

Harald lever i dag av arbeidet med Viking Wheels. Han har startet opp «Viking Wheels», et selskap han reiser rundt og holder foredrag med, gjør stunt og sin innsats for å inspirere andre.

Han trener rundt ti timer i uken. Noen ganger sitter han i en håndsykkel på Bislett, men stort sett handler det om styrketrening og pullups.

– Det ligger mellom 100 og 200 pullups pr. økt. Eller så er det en kortere økt hvor jeg kjører maksimal belastning. Jeg prøver å sørge for at jeg ligger på et belastningsnivå som er akkurat innenfor hva kroppen takler, forteller han.

Han skulle gjerne levd helt som idrettsutøver. Så mye betyr bevegelse for han, at han har sagt opp sin gamle jobb.

– Jeg hadde en jobb tidligere, men jeg har funnet ut at dette er så viktig for meg, dette er min lidenskap. Da er det dette jeg har lyst til å bruke tiden min på, smiler han.

– Jeg er skuffet og sinna

I forsøk nummer to, kommer Harald 50 meter opp i luften. Så stopper det opp. Harald glipper taket i stangen han holder i.

På toppen står sikkerhetsteamet fra Team Action Design og Arrcom. Nok en gang firer de ned en mann for å hjelpe, men denne gangen finner de ingen feil i systemene. Harald må heises ned, men det er vanskelig å heise han opp igjen til samme høyde.

De konkluderer til slutt med at det ikke er forsvarlig å sende han opp enda en gang.

– Det var en liten periode han bare sto og gynget. Det er tøft å si, men for oss i teamet rundt, ser det litt ut som om det var juicen i armene som sa litt stopp. Dette er ikke vanlige armhevinger, her er det mye friksjon i tauene blant annet, forteller Simen Lindhagen i team action design.

For sikkerheten må naturligvis gå først. Det innser også Harald, til tross for at han føler han har mer å gi.

Nede på bakken igjen, innser han at han ikke får lov til å prøve igjen. Skuffet sitter han og hører på begrunnelsen fra sikkerhetsteamet.

– Dette var veldig tungt. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer. Det er tydeligvis ikke noe feil med det tekniske. Det er veldig kjipt. Jeg er jo 15 meter unna når jeg mister taket. Det er tungt, men jeg tror jeg skulle klart de siste meterne. Jeg er skuffet og sinna på meg selv, sier Riise oppgitt.

Det ble med 50 meter pullups. Ikke verst det heller.