1. Hva er det magiske nummeret?

Det britiske valgsystemet er bygget opp rundt 650 valgkretser, som hver sender en representant til parlamentets underhus. Siden krigen har et av partiene nesten alltid sikret seg mer enn halvparten av disse representantene, og dermed blitt bedt av dronningen om å danne regjering.

326 er altså det magiske nummeret skal et parti regjere alene. Valgsystemet er bygget opp for nettopp å sikre slike stabile majoritetsløsninger.

Men i praksis var det magiske majoritetstallet 323 ved forrige valg, fordi det nord-irske partiet Sinn Fein av prinsipp avstår fra å sende sine fem innvalgte representanter til Westiminster, noe de også vil gjøre i år.

2. Hvorfor kommer UKIP til å få inn så få mandater, når de er tredje største parti på meningsmålingene?

Ved valget til Europa-parlamentet i fjor ble UKIP Storbritannias største parti, men det vil på ingen måte skje i dette nasjonale valget. UKIP har lenge hatt en oppslutning rundt 13-15 prosent på landsbasis, altså landets tredje største parti, men på grunn av valgkretssystemet vil de i praksis ende opp som nest størst i svært mange kretser.

Ifølge London School of Economics beregninger ligger UKIP realistisk an til å vinne én valgkrets, i bestefall to.

Partileder Nigel Farage er blant kandidatene med størst mulighet for å bli valgt inn, men også han sliter i tøff konkurranse i valgkretsen South Thanet. Det ene sikre setet for UKIP, slik LSE ser det, er Tory-avhopperen Douglas Carswell — som skrev historie for partiet i høst.

  1. Hvordan kan de skotske nasjonalistene bli så store?
Den gule dominansen viser LSEs beregnede SNP-dominans i torsdagens valg.
LSE ELECTION FORECAST

Den skotske uavhengighetstrangen er sterk, og ble på ingen måte svekket av nederlaget i høstens folkeavstemning. På landsbasis har SNP kun drøyt 4 prosent oppslutning, men de ligger an til å gjøre nesten rent bord i Skottland og vinne mer enn 50 valgkretser.

Leg også:

4. Hva skjer om ingen får flertall?

Briter flest har historisk pleid å stemme på enten Labour eller Toryene, men dette bildet er i rask endring. En drøy tredjedel av velgerne ser i år ut til å stemme på andre enn de to store. Dermed går det mot et såkalt hung parliament, der ingen når det magiske flertallsnummeret alene.

Dette hører med til sjeldenhetene. Etter krigen har det kun skjedd to ganger, i 1974 og i 2010. Da er løsningen koalisjon, eventuelt en mindretallsregjering.

Skal en slik løsning være levedyktig må likevel et flertall i parlamentet godkjenne den såkalte Dronningens tale, grovskissen for regjeringens planer, som skal legges frem 27.mai. En slik regjering lever også farlig når budsjettet skal vedtas, og kan felles ved mistillitsforslag.

5. Er britene fornøyd med et slikt valgsystem?

Stadig flere snakker om at tiden kan være moden for et nytt valgsystem, for eksempel forholdstallsvalg slik vi har i Norge. Dette var en av Liberaldemokratenes kjepphester da de kom i regjering i 2010, men da britene ble gitt valget i en folkeavstemning året etter stemte 67,9 prosent mot å endre dagens system.

Riktignok stemte kun en fjerdel av landets befolkning. Og fortsetter trenden med hung parliament i dette valget — og det neste i 2020 - vil sannsynligvis kravet om et nytt valgsystem blusse opp for alvor.

Les også:

6. Hvem blir statsminister?

Her er det kun to svaralternativer: enten Tory-leder David Cameron eller Labour-leder Ed Miliband. Men hva slags regjering de vil lede kan det ta både dager og uker å finne ut av.

Les kommentaren: