Verden

Her kaster Erdogan bensin på et gammelt bål

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, besøkte Kypros under 47-årsmarkeringen av invasjonen av øya. Besøket lover ikke godt for en gjenforening av den todelte øya.

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan (bak til venstre), og den tyrkisk-kypriotiske lederen Ersin Tatar (bak til høyre), deltok mandag på en militærparade.
  • Fredrik Kampevoll

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan tok mandag turen til Kypros for å markere at det er 47 år siden Tyrkia erobret den nordlige delen av øya som svar på et militærkupp. Fra en åpen militærbil vinket Erdogan til blant annet tyrkiske militære styrker.

Sammen med ham sto Ersin Tatar, president for Nord-Kypros’ regjering. Problemet er at kun Tyrkia anerkjenner dem som et selvstendig land.

I dag er øya delt i en gresk-kypriotisk og en tyrkisk-kypriotisk del. Todelingen er blitt en verkebyll, og det har vært flere runder med fredsforhandlinger. I 2017 brøt den siste runden med forhandlinger sammen.

Hadde forhandlingene ført frem, ville Kypros blitt slått sammen til en føderal stat.

Det målet tok Erdogan nok skritt bort fra under mandagens besøk. Under en tale tok han til ordet for en løsning med to stater.

– Nye forhandlinger kan kun gjennomføres mellom to stater, sa Erdogan under en tale.

Den nordlige tyrkisk-kypriotiske delen og den sørlige gresk-kypriotiske delen av Kypros er delt av en militarisert sone.

– Feil å forlate

Sentralt i de siste fredsforhandlingene på Kypros sto Espen Barth Eide (Ap). Han var FNs spesialutsending til Kypros fra 2014 til 2017. Å samle Kypros i en føderal stat var målet.

– Jeg mener det er helt feil å forlate det prinsippet. Det er mulig å forene multikulturelle stater. Det er en drøm mange kyprioter har.

Espen Barth Eide (Ap) var FNs spesialutsending til Kypros fra 2014 til 2017.

For at en føderal skal fungere, mener Eide at de trengs to sterke delstater: en gresk-kypriotisk del og en tyrkisk-kypriotisk.

– Å finne en løsning krever en vilje. Begge må inngå kompromisser for å få en føderalstat til å fungere.

En enhetsstat vil si at staten sentralt har mesteparten av makten. Norge er et eksempel på en enhetsstat. En føderal stat vil si at delstater sitter med mye av makten. USA og Sveits er to eksempler på føderale stater.

Erdogan snudde

Frem til 2017 var Erdogan positiv til en føderal modell. Da forhandlingene brøt sammen i 2017, sa Erdogan at man måtte tenke annerledes og gi opp dette målet.

– Tyrkia har ikke 50 nye år å kaste bort, sa Erdogan denne uken om mangelen på løsning.

Republikken Nord-Kypros er kun anerkjent av Tyrkia i dag.

– Å være en ikke-anerkjent stat er en veldig problematisk situasjon. Jeg håper det skaper grunnlag for nye forhandlinger, sier Eide.

– Fraværet av fremgang og aktivitet er problematisk i seg selv. Det skaper spenninger og nye frustrasjoner, legger han til.

Eide sier at han ikke vil fordele noe skyld på noen av partene for mangelen på løsning.

– Først og fremst ligger nøkkelen hos kypriotene selv. Da må de ha politiske ledere på begge sider som er klare til å ta grep og gi hverandre rom og gjennomslag i forhandlingene.

Mener de selv er nøkkelen

Selv om kypriotene selv sitter med nøkkelen, er det umulig å overse Tyrkia og Erdogan. De har sterk innflytelse over hva som skjer politisk på den tyrkisk-kypriotiske delen av øya.

– I tidligere forhandlinger har Erdogan hatt en konstruktiv rolle. Erdogan var viktig for at de åpnet grenseovergangene på Kypros, etter mange tiårs deling av landet, sier Eide.

– Erdogan sier at det er to stater og to folk på øya. Har han et poeng?

– Jeg er ikke uenig i at det er to folkegrupper. Opprinnelig var dette ett land, og du kan ikke se forskjell på folk. Det har utviklet seg ulike kulturer over lang tid. Disse særegenhetene kan ivaretas med en føderalstat.

Internasjonale protester

Før Erdogans besøk protesterte blant annet Hellas. De tolker det som at Tyrkia prøver å styrke egen innflytelse på øya. Dette ble ikke bedre av at Erdogan besøkte byen Varosha, som ble forlatt under invasjonen i 1974.

FN har bestemt at kun de som opprinnelig var holdt til i byen kan bosette seg der. Tyrkisk-kypriotiske myndigheter annonserte samtidig en plan om å bosette deler av Varosha.

Det er ikke bare Hellas som har protestert. Tidligere denne måneden uttalte EU-president Ursula von der Leyen at de «aldri ville støtte en tostatsløsning».

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, sier at de aldri vil godta en tostatsløsning.

Emre Peker, som jobber i analyseselskapet Eurasia Group som ekspert på Tyrkia og EU, sier følgende til Politico om Erdogans uttalelser:

– Ankara ønsker å bryte den fastlåste situasjonen på Kypros og tvinge forhandlingspartene til et kompromiss som innebærer en anerkjennelse av to stater som en mulig løsning.

Det vil ikke fungere, sier han til avisen.

– Dessuten svekker det utsiktene for en ny runde med samtaler om gjenforening.

Han legger til at Tyrkia ser på nye samtaler som bortkastet tid.

Les også:

Les også

  1. De er Nato-allierte, men historiske rivaler. Nå øker spenningen mellom Tyrkia og Hellas igjen.

  2. Hellas ruster opp militært midt i strid med Tyrkia

Les mer om

  1. Kypros
  2. Recep Tayyip Erdogan
  3. Espen Barth Eide