7 spørsmål og svar om kuppforsøket i Tyrkia
Ekspertene mener kuppforsøket kommer på et merkelig tidspunkt og virker svært lite gjennomtenkt. Samtidig er de usikre på hvem som egentlig står bak.
1. Hvorfor skjer dette akkurat nå?
– Det var få som forutså at dette ville skje nå, fordi Erdogan systematisk har svekket militæret det siste tiråret, sier Jonas Bergan Dræge, doktorgradsstipendiat i tyrkisk politikk ved European University Institute.
Samtidig peker han på noen faktorer som kan ha bidratt til å kuppmakerne prøvde seg.
– Økonomien i Tyrkia går dårligere. Den økonomiske veksten som kom etter at Erdogan fikk makten er en stor forklaring på hans høye oppslutning. De siste 2–3 årene har man sett tegn på stagnasjon. Historisk ser vi at dårligere økonomi og misnøyen som følger ofte kommer i forkant av kuppforsøk, sier Dræge.
– En annen faktor er at Erdogan har gitt militæret mer autonomi den siste tiden. Tidligere har han innskrenket militærets makt og rensket ut personer som har vært kritiske til ham, men de siste månedene ser det ut til at han har gitt dem litt mer spillerom, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Tore Wig, postdoktor ved institutt for statsvitenska på UiO, har forsket på kupp. Han mener at det i Tyrkia var flere elementer som ofte er til stede i forkant av et kupp.
– Det er og har vært stor misnøye med Erdogan hos store deler av befolkningen. Politisk misnøye forekommer ofte i forkant av kupp. Et annet aspekt er at Erdogan har forsøkt å endre konstitusjonen slik at han får mer makt vil gjøre det enklere for han å sitte. Dette har irritert krefter i militæret og den gamle eliten, sier Wig.
Han peker også på Tyrkias historie som en faktor.
– I land som har hatt kupp tidligere er det mye større sannsynlighet for at det oppstår nye kupp, sier Wig.
2. Hvem står bak?
Tyrkias president har anklaget mektig nettverk ledet av den muslimske predikanten Fethullah Gülen for å stå bak kuppforsøket mot landets regjering. Tyrkia-kjenner Dræge vil ikke utelukke at Gülen er involvert, men har en annen teori om hvem som kan stå bak.
– Jeg tror man her snakker om en fraksjon i militæret som representerer en sekulær elite. Det har lenge vært motsetninger mellom denne delen og Erdogan og hans konservativt styre, sier tyrkia-kjenner Dræge.
- Mer om dette: Flere grener i militæret kan ha stått bak
3. Hvordan ble kuppforsøket gjennomført?
– Det fremstår som uklart hva dette er, sier Kjell Inge Bjerga, professor ved Forsvarets høgskole/Institutt for forsvarsstudier.
Han peker på flere elementer ved kuppforsøket som han syns virker underlig.
– Det fundamentalt mest slående er at kuppforsøket mangler en lederfigur. Ikke engang en fraksjon er identifisert. Samtidig må det ha vært en form for planlegging og organisering, siden det angivelig omfatter så mye personell fra flere deler av Tyrkias forsvar, også fra gendarmeriet, sier Bjerga.
Det er også noe annet han oppfatter som underlig.
– Angivelig skal Luftforsvaret være involvert. Men luftstyrker er i likhet med etterretningstjeneste og spesialstyrker tett knyttet til et lands sentrale styringsmakter, sier Bjerga.
– Hæren, som er den store maktfaktoren også i Tyrkia, er normalt mange nivåer, der det ikke er så utenkelig at en fraksjon kan operere på egen hånd, om Hæren skulle føle sin posisjon truet. Men hvordan kampfly skal kunne unndra seg sentral, operativ styring, er uklart. Det samme for en fregatt som skal være involvert, fortsetter han.
- Gülen kan bli en politisk het potet mellom USA og Tyrkia:Dette svarer USA på Erdogans krav om å utlevere predikant.
Kupp-ekspert Wig sier at det ikke nødvendigvis er slik at et kuppforsøk trenger en tydelig lederskikkelse for å lykkes.
– Ofte er det en general, junta eller offiser som leder kuppforsøk, men det finnes ikke noe entydig svar på at dette er en faktor som må til for at et kuppforsøk skal lykkes, sier Wig.
– Vi har eksempler på tidligere kuppforsøk der soldatene ikke har vært informert om hva de skal delta på. De har bare fått beskjed om at det dreier seg om en nasjonal krise. Dette er ofte problematisk for kuppmakerne i et land med stor grad av vernepliktige soldater, som i Tyrkia, sier Ståle Ulriksen, forsker ved NUPI og på Sjøkrigsskolen.
4. Hvordan skiller forsøket seg fra tidligere kuppforsøk?
– Det som også slo meg var at de ikke hadde kontroll på statslederen, sier oberstløytnant Harald Høiback, leder for mediegruppen ved Forsvarets høgskole.
Han trekker frem at Erdogan kort tid etter kuppforsøket, kommuniserte med folket.
– Det viktigste, sett fra kuppmakernes side, vil være å få kontroll over den politiske ledelsen. Slik kuppmakerne i Moskva i 1991 hadde kontroll på Mikhail Gorbatsjov. Det var svært overraskende at Erdogan så raskt kunne snakke til folket. Normalt blir det da en «konkurranse» mellom statslederen og kuppmakere om å vinne troverdighet, sier Høiback.
Tore Wig mener kuppforsøket ikke er så ulikt tidligere kupp.
– På mange måten ligner kuppforsøket på tidligere kupp i måten det ble utført på. Men en vesentlig forskjell fra tidligere kupp i regionen, er at det manglet forankring i folket. Man ser ofte at kupp oppstår i kjølvannet av massemønstring i befolkningen, det var ikke tilfelle her, sier han.
5. Kan kuppforsøket være arrangert?
En av teoriene som har dukket opp i kjølevann av kuppforsøket, er at president Erdogan selv har arrangert det. Kjell Inge Bjerga mener at man ikke kan utelukke denne muligheten.
– Her er det umulig å utelukke noe som helst. Det har også bidratt til spekulasjoner om dette i de store internasjonale mediene når man så tidlig kunne komme med et eksakt tall på personer som skal ha vært involvert, og et antall dommere som kan bli avsatt, sier Bjerga.
Harald Høyback er ikke enig.
– Jeg har sett den teorien. Det ville overraske meg veldig. Til det er for mange liv gått til spille, innsatsen er vel høy, sier Høiback.
Heller ikke Dræge tror Erdogan selv kan stå bak, selv om han mener det er liten tvil om at presidenten kommer styrket ut av situasjonen.
– Mye av det som ble gjort virket veldig dårlig planlagt, og det virket som at man ikke hadde en plan. Det viser en så grov inkompetanse at man kan lure på om det var arrangert. Samtidig har jeg vanskelig for å tro at Erdogan ville gå så langt som å iscenesette dette, sier han.
Ståle Ulriksen er en av flere som stusser ved Luftforsvarets angivelige medvirkning.
– Hæren har egne helikoptre. Når det gjelder kampfly festet jeg meg ved et bilde av et F-16 som fløy over Ankara, angivelig på opprørernes side. Men det så ut som om flyet skjøt ut bluss, altså et forsvarssystem for å lure missiler. Det kan være et tegn på at piloten fryktet at opprørerne hadde bakkebasert luftvern, sier han.
6. Hvorfor mislyktes kuppforsøket?
Wig peker på to hovedgrunner til at kuppet mislykkes
– Kuppet manglet folkelig støtte, og forsøket var for lite koordinert på militær side, sier han.
– Hvorfor forsøkte de å kuppe, når de ikke hadde støtte hos folket?
– I dette tilfelle kunne ikke kuppmakerne vite om de hadde folket på sin side. Jeg tror de tok en sjanse på at misnøyen var stor på grunn av økende autoritær politikk fra Erdogan, sier Wig.
– Ofte er det offiserer på oberstnivå som gjør kupp. De slipper ikke til. Under tidligere kupp i Tyrkia har ledende generaler stått bak. Da viste de til at de var pålagt å sikre at Tyrkia forblir et sekulært land, sier Ståle Ulriksen.
- Denne gang var to nøkkelspillere tidlig ute med å vise sin lojalitet til regjeringen, nemlig sjefen for etterretningstjenesten og sjefen for spesialstyrkene. Det kan virke som om de fleste generalene satt på gjerdet og så hvordan dette gikk. Det virker ikke som om kuppmakerne har hatt med seg nok styrker i de ulike forsvarsgrenene, sier han.
- Mer om dette: Derfor mislyktes militærkuppet i Tyrkia
7. Hva skjer nå?
Jonas Bergan Dræge tror tyrkisk demokrati vil bli svekket av kuppforsøket.
– Det er ganske sikkert at demokratiet taper på dette. Erdogan vil trolig samle mer makt hos seg selv, og vil slå enda hardere ned på alle sine motstandere, sier Dræge.
