Verden

Vern av Rosshavet i Antarktis: Nå blir det fiskeforbud i et område på størrelse med Norden

Det er oppnådd enighet om å etablert et verneområde på 1,55 millioner kvadratkilometer for å beskytte den urørte naturen i Antarktis.

En pingvin står på en isblokk i havet utenfor det østlige Antarktis. Foto: Pauline Askin/Reuters/NTB Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • NTB

Avtalen ble inngått på et møte i organisasjonen Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) i Hobart i Australia fredag etter mange års forhandlinger. Alle medlemslandene måtte godkjenne avtalen, og Russland har lenge vært mot. Men nå er altså alle enige om å etablere verneområdet i Rosshavet med støtte fra USA og New Zealand.

Rosshavet ligger sør for New Zealand og verneområdet ligger i en del av Antarktis som er innenfor New Zealands sektor. Norges sektor er på den andre siden av Antarktis.

– Den endelige avtalen balanserer vern, bærekraftig fiske og vitenskapsinteresser, sier New Zealands utenriksminister Murray McCully.

Artikkelen fortsetter under kartet

  • Sjekk den sjøstjernen!: Kjempearter i Antarktis overrasker forskere.

Norges miljøvernminister: et eksempel til etterfølgelse

Norges miljøvernminister, Vidar Helgesen, er veldig fornøyd med at man er blitt enige om et vern i Rosshavet.

– Det er veldig bra med en avtale som etablerer verdens største marine verneområde. Det viser at det er mulig å få til vern av store områder. Vi trenger flere marine verneområder, sier Helgesen.

Han opplyser at Norge hadde ønsket er permanent vern i Rosshavet, og ikke en avtale som gjelder for 35 år, slik man nå har fått. Ved fremtidig vern av marine områder, så er det ikke gitt at fiskerinasjonen Norge vil gå inn for forbud mot fiske.

– Vi er generelt opptatt av å kombinere vern og en ansvarlig ressursforvaltning som inkluderer å høste ressursene på en bærekraftig måte, sier Helgesen.

– Mange hensyn måtte veies opp mot hverandre

I en pressemelding sier utenriksminister Børge Brende at det har krevd mye arbeid å komme frem til en enighet om om verneområdet i Rosshavet var

– Antarktis er i dag et av de siste store uberørte naturområdene i verden. Det har krevd mye arbeid over mange år å komme til enighet om dette verneområdet i Rosshavet. Etablering av marine verneområder er komplisert, og mange hensyn skal veies opp mot hverandre. Men når vi nå har kommet til denne enigheten, får vi et solid vitenskapelig, balansert og målrettet tiltak som legger til rette for vern- og bærekraftig høsting i denne delen av Sørishavet, sier utenriksminister Brende.

Gigantisk område

Verneområdet vil dekke mer enn 1,55 millioner kvadratkilometer og det vil være forbudt å fiske i 1,12 millioner kvadratkilometer av dem. Til sammenligning er Norges fastlandsareal på 323.000 kvadratkilometer, mens hele Nordens areal er på 1,3 millioner kvadratkilometer.

– Dette er en milepæl, et gjennombrudd og en seier for den lange prosessen, sier Jan-Gunnar Winther, direktør for Norsk polarinstitutt.

Han viser til at det vernede området har svært stort mangfold av dyr- og plantearter.

– Det er også veldig gledelig at et stort land som Russland har sluttet opp om avtalen, legger han til.

Totalt fiskeforbud de neste 35 årene

Fiskeforbudet vil gjelde de neste 35 årene. I den delen av verneområdet som ikke har et totalt fiskeforbud, vil det bli lov å fiske etter krill og sagskater, melder Reuters.

Rosshavet er et av de siste intakte marine økosystemene i verden, med bestander av blant annet pingviner, seler, hval, antarktisk tannfisk.

Keiserpingviner som svømmer i Rosshavet. Foto: Paul Nicklen /AP/ NTB Scanpix

Krevende å få alle 25 land til å bli enige

– For første gang har nasjoner lagt til side uenigheten seg imellom for å verne et større område av Sørishavet og internasjonalt farvann, sier Mike Walker, prosjektdirektør i Antarctic Ocean Alliance.

Alle de 25 medlemslandene må være enige for å gjøre et vedtak.

– Alle har ulike økonomiske og politiske interesser og å få alle til å bli enige – særlig i en sammenheng der de har motstridende økonomiske interesser – er temmelig krevende, sa Evan Bloom, direktør i det amerikanske utenriksdepartementet og leder for USAs delegasjon under møtet til Reuters.

Vanskelige og tøffe forhandlinger

Fagsjef Karoline Andaur i WWF Norge satt som observatør de tre første årene av forhandlingene.

– Det har vært vanskelige og tøffe forhandlinger opp gjennom årene, og jeg har tvilt på om det skulle bli en avtale. Avstandene mellom partene har vært veldig store. Det er også geopolitikk når land som USA, Russland og Kina skal forhandle.

Hun viser til at WWF ønsket et stort verneområde som var permanent.

– Vi synes egentlig ikke det er bra nok at avtalen bare varer i 35 år.

Tror det blir permanent vern

Likevel er hun optimist.

– Dette er et av de siste områdene som er relativt beskyttet mot industriaktivitet og er i et sårbart område. Og jeg tror at om 35 år vil vi se hvorfor det er viktig med vern og alle godene som kommer med det. Så jeg tror det er store sjanser for et permanent vern i fremtiden.

Også Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, er mer positiv enn skuffet.

– Vi ønsker permanent vern, men det var veldig viktig å få på plass en avtale om Rosshavet nå. Det har vært økende press for å drive mer aktivt fiske i disse områdene.

Han viser til at et tidsbegrenset vern på 10 år ville vært «ubrukelig».

– Men 35 år er lang nok tid til at det blir et effektivt vern, ikke bare en pustepause. Og som med oljeboring i Lofoten jobber tiden for oss, så jeg regner med at det blir varig vern etter hvert.

– Mer må gjøres for å verne livet i havet

Medlemslandene i CCAMLR lykkes ikke i å bli enige om et annet verneområde i den østlige delen av Antarktis. Området som opprinnelig var foreslått vernet var på hele 3,9 millioner kvadratkilometer.

Antartic Ocean Allianse, som har jobbet for å verne havområdene i Sørishavet, hyller avgjørelsen i CCAMLR, men tar til orde for et enda mer omfattende vern.

– For første gang har landene lagt til side sine uoverenskomster for å beskytte et stort område i Sørishavet, sier direktør Mike Walker i Antarctic Ocean Alliance i en pressemelding.

Men han påpeker at tidsfristen for fiskeforbudet på 35 år er imot det vitenskapelige rådet om at beskyttelsen av det marine miljøet bør være langvarig.

Representanter for Norge har tidligere hevdet at Norge har vært en pådriver i verneprosessen. Samtidig sa forhandlingslederen til NRK i 2013 at «hensynet til norsk næringsvirksomhet alltid vil være en del av grunnlaget for våre vurderinger».

Les mer om

  1. Bærekraft
  2. Natur