USAs president er statssjef, regjeringssjef og øverstkommanderende for verdens største militære styrke i en og samme person. Han blir dette i verdens eneste supermakt.

USA har atomvåpen, og presidenten har koden og er den som gir ordren om de skal brukes. Bare det gjør han til verdens mektigste folkevalgte politiker, men hvilke begrensninger finnes det på hva han kan gjøre?

Det første en ny president gjør, er å sette sammen sitt nye team. Det betyr utnevnelse av sjefer i departementer, men også 4000 ledere i den føderale staten.

Alt fra generaler til ambassadører og dommere. Men mange av disse vil kreve godkjennelse av Senatet, og det har vendt tommelen ned flere ganger.

Etter valget i fjor høst er styrkeforholdet i Senatet det samme som tidligere: Republikanerne har et knapt flertall. Nye regler for utnevnelser gjør at mindretallet ikke har de samme muligheter til å utsette (filibuster) ved utnevlser som tidligere. Før regelendringene måtte 60 av de 100 senatorene stemme før. Nå kreves det 51 for å behandle saken og godta en utnevnelse. De nye reglene trådde i kraft i januar i år. Inititativet til de nye reglene tok Demokratene i 2013. De omfatter ikke dommere til høyesterett.

Høyesterett i USA skaper politikk og å utnevne dommere er en viktig jobb.
JASON REED/REUTERS/NTB scanpix

Utnevne høyesterettsdommere

Det området der utnevnelsene er mest omstridt, er dommere til høyesterett. USAs høyesterett er grunnlovens voktere og har på viktige områder endret USAs lovgivning.

Selvbestemt abort ble i USA innført ved en høyesterettsdom i 1973. Derfor er hvem som på livstid utnevnes til dommer, viktig. Presidenten utnevner, men det er Senatet som godkjenner utnevnelsen.

Benåde straffedømte

Presidenten har rett til å benåde straffedømte eller gi de

m nedsatt straff. I løpet av de siste 100 år er mer enn 20.000 personer blitt benådet av presidenten. Han kan ikke benåde folk som er dømt av delstatene, bare dem som har gjort seg skyldig i føderale forbrytelser.

Her kan du se Trumps første tale som USAs president:

Trump taler som USAs president Trump taler som USAs president

Gi lover – stanse lover

Presidenten er den største kilden til ny lovgivning, men forslagene hans kan bli sterkt endret i Kongressen. I tillegg kan medlemmer av Kongressen selv legge frem lovforslag.

Presidenten kan legge ned veto mot en lov han ikke liker, men to-tredjedels flertall i Kongressens begge kamre kan sette presidentens veto til side. I hele USAs historier har presidentene brukt veto 2572 og i 111 tilfeller har Kongressen opphevet det.

Oppheve lover

En ny president som ønsker å oppheve lover, for eksempel Obamas helsereform, må gå samme vei som med lovendring. Dette må vedtas av Kongressen og den nye loven signeres av ham.

Det hvite hus er hjem og arbeidsplass for verdens mektigste politiker.
Vacclav/Shutterstock

Utenrikspolitikken/inngå avtaler

Presidenten har også vide fullmakter i utenrikspolitikken så lenge det ikke koster penger eller juridisk binder opp USA. Da må det godkjennes av Kongressen.

Handelsavtaler eller avtaler som kutt i klimautslipp, må ratifiseres av Kongressen.

Normaliseringen av forholdet til Cuba er et eksempel på en sak der president Obama har brukt sine fullmakter, men den endelige opphevelsen av handelsblokaden er det bare Kongressen som kan gjøre.

Nedenfor kan du høre vår ferske podkast som analyserer Donald Trumps innsettelsestale. Sier den noe om hva slags president han blir?

Lytt til denne ukens podkast i spilleren under, på SoundCloud, i Itunes eller fra vår RSS-strøm.

Kongressen kan styre

Mer enn 60 av de 100 medlemmene i Senatet må ifølge den såkalte cloture-regelen si ja til at en debatt avsluttes og at votering deretter kan gjennomføres.

Det betyr at selv om det er flertall for en reform presidenten har foreslått, kan et mindretall stanse den gjennom en såkalt filibuster. Det skjedde blant annet lenge med Obamas helsereform.

Utnevnelsen av ambassadør til Norge ble stanset i Kongressen i mer enn ett år. Statistikken viser at det ikke er uvanlig at bare halvparten av det presidenten foreslår, går igjennom.

Presidentens dekret

Presidenten kan utstede dekreter eller «executive orders.» Dette er en direkte ordre og alle presidenter siden George Washington har brukt denne muligheten. Det betyr at de i realiteten gir lover uten å gå veien om Kongressen, men de skal være i henhold til Grunnloven og kan prøves rettslig. Presidenten kan selv oppheve dem eller endre dem. En ny president kan endre eller oppheve forgjengerens.

Eksempler på slike ordre er George W. Bush som etter 11. september slo sammen 40 etterretningstjenester i USA og skapte departementet for innenlands sikkerhet. Franklin D. Roosevelt internerte etter Pearl Harbor i 1941 mer enn 100.000 japanere. Roosevelt har rekorden for bruk av slike dekreter og utstedte 3522. Obama har utstedt 10 slike dekreter.

Starte krig

Ifølge den amerikanske grunnloven er det Kongressen som skal erklære krig. Men presidenten kan gå til såkalt defensiv krig. Selv om presidenten går til militære aksjoner innenfor sitt mandat, er det Kongressen som må bevilge pengene og dermed har det siste ordet.

Bruke penger

Kongressens uten tvil mest effektive middel for å begrense en presidents makt, er retten til å bevilge penger. Dette kan gå så langt som at hele den føderale administrasjonen må stenge fordi Kongressen ikke vedtar et budsjett. Sist gang dette skjedde var i oktober 2013 og varte i 16 dager, den lengste var i 1995–96 og varte i 28 dager.

Kreve inn skatter

De føderale skattene i USA fastsettes i budsjettet. Det betyr at presidenten kan foreslå skatteendinger, men det er Kongressen som vedtar. Derimot kan presidenten blokkere skatteøkninger eller lettelser gjennom veto som Kongressen igjen kan oppheve med to tredjedels flertall.

President Nixon går av etter Watergate-skandalen.

Presidenten kan avsettes

Dersom presidenten begår alvorlige lovbrudd eller bryter grunnloven, kan han avsettes av Kongressen ved riksrett («impeachment»).

Det skjer ved at Representantenes hus reiser tiltale, noe som gjøres med rent flertall, det vil si mer enn halvparten av stemmene. Deretter behandles tiltalepunktene i Senatet, hvor det kreves to tredjedels flertall for å fjerne presidenten.

Ved riksrett mot presidenten er det Høyesterettsjustitiarius som leder Senatets forhandlinger.

Hvis en president dør, blir avsatt, eller går av før endt regjeringstid, skal visepresidenten etter grunnloven overta presidentembetet.

Denne saken ble først publisert etter Trumps valgseier i november og er oppdatert etter innsettelsen.