Terror preger innspurten mot valget i Tyrkia på søndag. De tre verste angrepene ble gjennomført av en celle her i Adiyaman.

– De åpnet et tehus og hadde alltid teen klar, men de solgte den aldri, forteller 19 år gamle Mahmut Tunc.

Han sitter på andre siden av det som for ikke så altfor lenge siden het «Islamic Tea House» i Adiyaman – en liten by sørøst i Tyrkia, ikke langt unna grensen til Syria, og bare en fire timers biltur unna Den islamske statens hovedsete, Raqqa. Sammen med faren driver Mahmut sitt eget tehus rett over gaten for det som viste seg å være tilholdsstedet til en av Tyrkias dødeligste terrorceller.

Mahmut Tunc (19) gjentar flere ganger at Adiyaman-folk er bra mennesker. Han syns det er trist at byen hans nå blir assosiert med denne gruppen.
Silje Rønning Kampesæter

Adiyaman er fra før av kjent for å være et av de mer konservative setene i Tyrkia, men ikke i en unik posisjon når det gjelder sitt ekstremistmiljø. Det er likevel uten tvil den som har fått mest oppmerksomhet de siste månedene. Siden juni har Tyrkia opplevd tre store terrorangrep rettet mot sivilbefolkningen.

Alternativ bønn

Det var Alagoz-brødrene Yunus og Seyh som åpnet tehuset som ikke solgte te. Til å begynne med virket de som vanlige, hyggelige, bare veldig religiøse mennesker, sier Tunc. Han sier de hilste slik gode naboer gjør, men han snakket aldri med dem.

En rekke hendelser fikk imidlertid naboene til å lure. Som da en av lederne begynte å gå ut på gaten og rope inn til sin egen fredagsbønn.

Ifølge tyrkiske myndigheter var det Seyh Abdurrahman Alagoz som sprengte seg selv i Suruc den 20. juli og drepte 33 ungdommer.
AFP PHOTO / DICLE NEWS AGENCY

— De anerkjente ikke den statlige moskeen, forklarer Tunc, og legger til at de holdt seg for seg selv, men noen ganger satt de ute på fortauet og drakk te.– Da holdt de alltid hånden foran munnen slik og snakket lavmælt til hverandre, forteller 19-åringer, mens han demonstrer bevegelsen.

En dag var han også vitne til en mor som kom og banket på døren. Hun ville vite hvor sønnen var blitt av.

– De tok henne med inn. De ville ikke snakke på gaten, forteller Tunc og legger til at mennene som gikk dit var fattige og arbeidsløse. En beskrivelse mange dessverre faller inn under i Adiyaman. Han tror den yngste kan ha vært rundt 15 - 16 år gammel.

Tehuset ble stengt i fjor, etter klager fra naboer og familiene til de som hang der, og brødrene reiste til Syria. Nå sier tyrkiske myndigheter at Sayh stod bak Suruc-angrepet, mens Yunus var en av to selvmordsbombere i Ankara.

Ble avlyttet

I dette lokalet startet Alagoz-brødrene Yunus og Seyh «Islamic Tea House». Tehuset ble stengt etter klager fra naboene og familier i fjor og brødrene reiste til Syria. Nå sier tyrkiske myndigheter at Seyh sto bak Suruc-angrepet, mens Yunus var en av to selvmordsbombere i Ankara.
Silje Rønning Kampesæter

At gjerningsmennene kommer fra samme by og samme gruppe er likevel ikke det som har vakt størst oppsikt. Ifølge den tyrkiske avisen Radikal, som i lengre tid har skrevet om ekstremistmiljøet i den lille byen, har gruppen og en av lederne Mustafa Dokumaci, vært under avlytting siden myndighetene startet en etterforskning av al-Qaida i Tyrkia i september 2013.Noe som i fjor førte til at påtalemyndigheten i Adiyaman tiltalte tre personer, inkludert Dokumaci, for å ha forbindelser til Al-Qaida. Saken pågår fortsatt.

En sak mot 19 andre personer ble avsluttet. Blant disse var Alagoz-brødrene, hvis far hadde meldt fra til politiet da han mistenkte at sønnene hadde vervet seg til en terroristorganisasjon. Aftenposten er kjent med flere slike familier som skal ha meldt fra til politiet. De frykter barna nå er i Syria, men de færreste vil snakke.

Bekymret familie

Ercan Gonder er onkelen til 20 år gamle Orhan Gonder som har fått skylden for Ankara-angrepet den 5. juni. Han er fortvilet over at nevøen hans ikke ble stoppet før det var for sent.
Silje Rønning Kampesæter

Men familien til 20 år gamle Orhan Gonder (20) som i juni ble arrestert for å ha plantet bomben som drepte fire i Diyarbakir, snakker. Den 37 år gamle onkelen Ercan Gonder sier til Aftenposten at familien skjønte noe var galt i starten av 2014. Orhan skal ha vært en fast besøkende av det islamske tehuset.

– Han kom hjem og sa han skulle begynne å be, at vi alle burde begynne å be. Men vi er kurdiske alevier, vi ber ikke, forteller Ercan Gonder.

Han forteller at de gikk til politiet med bekymringene sine, som tok ham inn til avhør, men deretter lot han gå. Da kampene i Kobani startet dro Gonder-familien til grensen for å hjelpe

En skadet gutt bæres bort fra stedet hvor en bombe gikk av i Diyarbakir den 5. juni - bare to dager før det tyrkiske parlamentsvalget. Totalt fire mennesker døde som følge av bombeangrepet denne dagen. Over hundre ble skadet.
STRINGER/TURKEY

flyktningene. Orhan ville ikke være med, han kalte flyktningene for vantro og dro til Syria i stedet. Der ble han i litt over syv måneder, før han kom tilbake og angivelig plantet bomben i Diyarbakir. Orhan hevder selv han er uskyldig, og Ercan har besøkt ham flere ganger i fengsel.

– Han sier han ble lurt, men det er klart han ikke er uskyldig, sier onkelen og mener videobevisene taler for seg selv.

Han er bekymret for rekrutteringen som har fått slå rot i hjembyen hans. Bekymret for at på tross av advarsler til politi og myndigheter har tre store angrep funnet sted.

Kritiserer myndighetene

Tyrkiske myndigheter har gitt IS skylden for alle angrepene, selv om Adiyaman-gruppen etterforskes for Al-Qaida-tilknytning. IS og al-Qaida i Syria (Jabhat al-Nusra) har kjempet mot hverandre i byer som Aleppo, men har også samarbeidet mot Assads styrker.

Myndighetene har lenge blitt kritisert for svak deltagelse i krigen mot IS og for ikke å stoppe IS-krigere og andre jihadister som har reist frem og tilbake gjennom grensen til Syria i sør. Kritikken mildnet ikke etter Ankara-angrepet.

102 mennesker som deltok i en fredsmarsj ble drept av det myndighetene sier var to selvmordsbombere i Ankara den 10. oktober. En av dem skal ha vært Yunus Alagoz.
TUMAY BERKIN

Statsminister Davutoglus seniorrådgiver Cemalettin Hasimi, sier til Aftenposten at kritikken er urettferdig. Han vektlegger at de har nektet mer enn 20.000 mennesker inngang til Tyrkia på grunn av mistanke om terror-tilknytning samt at 2000 personer er blitt deportert på grunnlag av samme mistanke. Han anslår at rundt 300 har blitt arrestert, mens rundt 700 ble løslatt på grunn av manglende bevis.

Hasimi forstår at familiene fra et emosjonelt ståsted hevder at dette kunne vært forhindret, men sier at hvert tilfelle må undersøkes nærmere. Tyrkia-kjenner og førsteamanuensis i Internasjonale Relasjoner, dr. Katerina Dalacoura ved London School of Economics, mener at i de fleste land blir forklaringen om at det har skjedd en svikt akseptert. I Tyrkia er det annerledes.

— Landet er så splittet og folk tyr lett til forklaringer som at myndighetene har en finger med i spillet, sier hun.

En gruppe svekkes, en annen styrkes

Uten at hun kjenner etterretningen inngående, tror hun det er et resultat av prioritering fordi Tyrkia kjemper en kamp på to områder. Noe Hasimi også påpeker.

– Vi har sikkerhetstrusler på flere områder som vi må fordele ressursene på. Vi er en del av en koalisjon mot IS, men vi er alene i kampen mot PKK, sier Hasimi og sikter til den pågående kampen Tyrkia kjemper mot den kurdiske geriljaen som står på både Tyrkia, EU og USAs terrorliste.

Han legger til at antall bombinger av de to forskjellige gruppene naturlig nok er forskjellig, og besvarer med det en annen kritikk myndighetene har stått overfor – at deres kamp mot PKK svekker kampen mot IS. Mer enn 3000 mennesker skal ha blitt arrestert så langt i det som omtales som Tyrkias antiterror-operasjon. Flesteparten av dem med tilknytning til prokurdiske HDP eller PKK-geriljaen.

«Krigen fortsetter, fred nå» står det løst oversatt på plakaten som ligger på åstedet hvor over 100 mennesker mistet livet den 10. oktober. To dager senere er det bare noen nelikker og gamle plakater fra fredsdemonstrasjonen som vitner om det som skjedde.
Silje Rønning Kampesæter

Ønsker du flere nyheter fra Midtøsten? Følge vår Midtøsten-korrespondent på Facebook, Instagram og Twitter.

Ifølge tyrkiske myndigheter var det Seyh Alagoz som sprengte seg selv og drepte 33 ungdommer i den tyrkiske grensebyen Suruc den 20. juli.
AFP PHOTO / DICLE NEWS AGENCY