Verden

Norge lover verden å skjerpe klimaløftet

KATOWICE, POLEN (Aftenposten): Regjeringen lover verden å skjerpe løftene om CO₂-kutt. Men klimaminister Ola Elvestuen vil ikke røpe hvor mye.

Kongressenteret i Katowice minner kanskje litt om en flyvende tallerken – og kanskje hadde det gjort forhandlingene lettere om det kom hjelp utenfra? Foto: JANIS LAIZANS / Reuters

  • Ole Mathismoen

– Vitenskapen er klar. Nå må vi følge opp.

– Beskjeden fra FNs klimapanels spesialrapport er klar og tydelig: Målet er fortsatt innen rekkevidde, men de kommende årene blir kritiske. Vi må styrke ambisjonen innen 2020. Hvis ikke vil Parisavtalen bli umulig å oppfylle, sa Elvestuen til ministre og ledere fra hele verden.

Han varslet at Norge vil styrke løftet som er gitt i Parisavtalen: 40 prosents kutt i utslippene innen 2030.

– Norge jobber for å styrke vår ambisjon i 2020, sa han.

  • Venstre vil øke amisjonen hvis KrF går inn i Regjeringen.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier det haster med å skjerpe klimakuttene. Han lover at Norge skal gjøre det innen 2020, men vil ikke nå si med hvor mye. Foto: Jo Randen, Klima- og miljødepartementet

Har lovet 40 prosent

Parisavtalen har et felles mål om å begrense global oppvarming til 2 – eller aller helst 1,5 – grader. Men det er opp til hver av de 196 landene som har underskrevet hvor mye de vil bidra med.

Alle har lagt inn egne frivillige løfter i avtalen. Norge har forpliktet seg til at utslippene våre i 2030 skal være 40 prosent lavere enn de var i 1990. Forpliktelsen skal gjennomføres i samarbeid med EU.

Norges utslipp falt med 1,6 prosent i fjor, men er fortsatt 2,6 prosent høyere enn de var i 1990.

EU-parlamentets miljøkomité har vedtatt at EU må forplikte seg til 45 prosents kutt innen 2030. EU-kommisjonen har svart at med dagens utslippsutvikling, havner unionen på minus 45 prosent «nesten av seg selv».

Det er derfor sannsynlig at EU går for minst 45 prosent - og da må sannsynligvis Norge som en del av EUs CO₂-boble må gjøre det samme.

Elvestuens partikollega, miljøpolitisk talsmann Ketil Kjenseth, sa tidligere i høst til Aftenposten at han mener Regjeringen må skjerpe løftet til 45 prosent i en eventuell ny regjeringsplattform.

Aps miljøpolitiske talsperson, Else May Botten, sa før Elvestuens tale til Aftenposten at hun forventet at Elvestuen slår fast at Norge vil være «minst like ambisiøse som EU».

Drøyt 28.000 mennesker har reist til Katowice – nesten 13.000 fra de 196 landenes delegasjoner, 1500 pressefolk og mange tusen fra ulike organisasjoner. Foto: Alik Keplicz / TT NYHETSBYRÅN

Lover også mer penger til u-land

FNs klimapanel sa tidligere i høst at verdens utslipp må kuttes med minst 45 prosent fra hva de er nå innen 2030 for å oppfylle Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

I Parisavtalen er det lagt opp til at landene skal skjerpe sine målsetninger hvert femte år – første gang i 2020. Det er da Norge vil si hvor mye mer vi skal kutte.

Elvestuen sa også at Norge planlegger å øke overføringene til klimatiltak i u-land og til det grønne klimafondet - Green Climate Fund. En av bærebjelkene i Parisavtalen er at fra og med 2020 skal det brukes minst 100 milliarder dollar årlig på klimateknologi i u-land. Uten det løftet ville det aldri blitt noen Paris-avtale.

Norge skal også fortsette å bruke store summer på skogvern, sa Elvestuen.

Klimaministeren sa at høstens rapport fra FNs klimapanel (IPCC) om hva som skal til for å nå Parisavtalens mål, er en påminnelse om at alle land i verden har en sterk egeninteresse av at Parisavtalen lykkes.

– Allerede er millioner av mennesker utsatt for risiko på grunn av klimaendringer. Tiltak for å tilpasse verden til klimaendringer må derfor gå hånd i hånd til utslippskutt, sa Elvestuen i sin tale.

USA og Saudi nektet

Planen for årets toppmøte er å bli enige om et felles regelverk for hvordan Parisavtalen skal gjennomføres og følges opp i praksis.

Fire dager før slutt, står forhandlingene som seg hør og bør i stampe. Sist helg blokkerte USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait for at toppmøtet skal legge den siste rapporten fra FNs klimapanel til grunn for hva som må gjøres fremover.

Det i seg selv er ingen krise i forhandlingene, men viser hvordan stemningen er endret siden 2015, da Barack Obama var president i USA. Han var med å bestille 1,5-graders-rapporten. Donald Trump har satt i gang prosedyren for å trekke USA fra avtalen – men USA er ikke formelt ute før fire dager etter neste presidentvalg.

Å frakte 28.000 mennesker til Katowice og så gjennomføre årets klimatoppmøte fører til CO₂-utslipp på 55.000 tonn. For å nøytralisere utslippet plantes seks millioner nye trær Polens skoger. Foto: Alik Keplicz / TT NYHETSBYRÅN

Samme regler for rike og fattige?

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fikk tirsdag en skikkelig vrien jobb i Katowice. Sammen med miljøminister Masagos Zulkifli fra Singapore skal han lede forhandlingene om flere kinkige deler av forhandlingene:

  • Hva slags utslippskutt skal telle med når landene rapporterer til resten av verden?
  • Skal reglene for Parisavtalen bare omhandle kutt, eller skal de også omfatte tiltak for klimatilpasning og finansiering av klimatiltak i fattige land?
  • Og ikke minst: Skal det være like regler for industriland og utviklingsland? Dette punktet blir muligens det tøffeste. Blant annet Kina og India ønsker ulike regler. Norge og EU vil ha like. Altså blir det bråk.

Elvestuen går inn i forhandlingene med krum hals:

– Skal vi beholde verden slik vi kjenner den i dag, må klimagassutslippene reduseres raskt. Derfor er det så viktig at vi lykkes, sier han.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. FNs klimapanel
  3. Parisavtalen
  4. Klima
  5. IPCC

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Naturlegenden Fjelstad fyller 90: «Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt»

  2. VERDEN

    Sist måned var den varmeste september vi vet om

  3. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  4. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  5. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  6. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.