Verden

Kina bygger omskoleringsleirer med piggtråd og vakttårn. Omir Bekali sier han måtte refse seg selv i åtte måneder bak murene.

Kina har nektet for at omskoleringsleirer finnes, men myndighetene hadde etterlatt seg et papirspor på 73 offentlige anbud med detaljerte beskrivelser.

Omir Bekali (42) tilbringer mange søvnløse netter mens han tenker på det som skjedde i de kinesiske omskoleringsleirene.
  • Per Kristian Aale
  • Kjetil Hanssen
    Journalist
  • Gerry Shih
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

I mars i fjor reiste Omir Bekali (42) fra Kasakhstan til Xinjiang i Kina for å besøke foreldrene sine. Der troppet fem bevæpnede politimenn opp og dro 42-åringen med seg. Bekali fikk ikke lov til å ringe advokat. Uten hverken tiltale eller dom ble han sendt i interneringsleir.

I mange timer hver dag måtte Bekali kritisere seg selv og sin familie foran et 60-tall andre innsatte. Han ble tvunget til å ta avstand fra sin islamske tro og takke det kinesiske kommunistpartiet.

Omir Bekali (42) bryter ut i gråt når han forteller om hvordan han i åtte måneder ble sperret inne i en omskoleringsleir i Kina.

– Jeg får fortsatt ikke sove

– Takk partiet! Takk fedreland! Takk president Xi! messet fangene etter ordre fra vokterne, skriver nyhetsbyrået AP.

Hvis Bekali ikke gjorde nøyaktig som de sa, måtte han stå opp mot en vegg i fem timer. Andre ganger ble han banket opp eller sperret inne på isolat i et døgn uten mat, forteller han. Det skjedde jevnlig. Til slutt ønsket han å ta livet sitt.

– Det psykiske presset var enormt. Jeg tenker fortsatt på det hele tiden, hver natt, jeg får ikke sove, sier Bekali med tårer i øynene når han forteller sin historie til nyhetsbyrået AP, som også har snakket med andre eksfanger som støtter opp om Bekalis beskrivelse.

Den autonome regionen Xinjiang ligger nordvest i Kina. Urumqi er hovedstaden.

Rett tankesett

Omtrent på den tiden Bekali ble pågrepet i fjor vår, begynte de første små dryppene å piple ut i vestlig presse om nye omskoleringsleirer i Xinjiang. Flere hundre tusen uigurer – i tillegg til andre minoriteter som kirgisere og kasakher – skal være sperret inne i den vestlige regionen. Her får de tvungen omskolering slik at de skal få rett tankesett og rette holdninger, ifølge forskere, menneskerettighetsaktivister og vitner som selv har vært sperret inne.

Porten på et fengsel i Korla som lokale innbyggere i Xinjiang-provinsen sier brukes til omskoleringsleir.

Mer enn 40 leirer

Rapportene bygde på øyenvitneskildringer og anekdotiske bevis. Nå har den tyske forskeren og Kina-kjenneren Adrian Zenz dokumentert at det finnes slike omskoleringsleirer i hvert fall 40 steder.

– Kina nekter for at dette skjer, men en rekke offentlige dokumenter bekrefter det, sier han til Aftenposten.

Han er forsker og underviser i samfunnsvitenskapelig metode ved European School of Culture and Theology i Tyskland.

Zenz har saumfart stillingsannonser og offentlige anbud for bygg i sitt arbeid med å dokumentere de kinesiske leirene.

– Kinas økende tendens til å sette arbeider ut på anbud gjør at det finnes store mengder bevis. Og disse anbudene er ofte forbløffende detaljerte, forteller Zenz.

Han påpeker at enkelte av anbudene spesifikt angir omskolering som formål. Blant fagene som oppgis er patriotisme.

Piggtråd og vakttårn

Han har funnet 73 offentlige anbud til en verdi av ca. 850 millioner kroner knyttet til omskoleringsleirer. Det største utgjorde en bygningsmasse på 82.000 kvadratmeter. Mange av anbudene inneholder omfattende sikkerhetskrav: Høye murer, sikkerhetsgjerder, piggtråd, forsterkede dører og vinduer, sikre adgangssystemer, vakttårn og fasiliteter for bevæpnet politi. Ett anbud understreket behovet for overvåking helt uten blindsoner, og de ville ha 122 kameraer.

Zenz anslår, på bakgrunn av sin dokumentasjon, at et lavt anslag for antallet internerte er et par hundre tusen. Et høyt anslag er over en million.

– Vil ikke kinesiske myndigheter kunne si at de fengsler ekstremister og terrorister?

– Det er vanskelig å argumentere for dét når man internerer mennesker i et omfang opp mot 10 prosent av befolkningen, sier Zenz.

Rundt 11 millioner uigurer lever i Xinjiang i Kina. Opptil 10 prosent av denne muslimske folkegruppen kan være sperret inne for å bli indoktrinert.

Nasjonalisme og terrorisme

Uiguriske aktivister i Xinjiang og i eksil hevder at de blir grovt undertrykket og diskriminert, politisk, økonomisk og religiøst. Uigurenes nasjonalisme blusset opp på 1990-tallet, og de siste årene er det begått flere voldshandlinger og terroranslag.

Kinas standpunkt er at ekstremister blant Xinjiangs uigurer som ønsker løsrivelse fra Kina, driver organisert terrorisme mot sentralregjeringen. Kinas utenriksdepartement svarer på spørsmål om kommentar til leirene at «de ikke kjenner til» situasjonen. På spørsmål om hvorfor utlendinger er pågrepet, svarer UD at Kina beskytter utlendingers rettigheter i Kina og at også disse må følge landets lover.

Myndighetene i Xinjiang har ikke besvart APs henvendelser om kommentar.

Politisk indoktrinering

Målet med omskoleringsleirene skal være å endre de innsattes politiske holdninger, få dem til å slutte å bekjenne seg til islam og forandre deres identitet. Fanger som tar sterkt avstand fra islam og ubetinget kritiserer seg selv og sin familie, blir belønnet. Innsatte som nekter å gjøre det, blir straffet.

Kina-eksperter sier at dette minner om omfattende menneskerettighetsbrudd som er begått tidligere i landets historie.

– Den nærmeste analogien er kulturrevolusjonen. På samme måte vil dette ha langsiktig psykologisk effekt. Det vil skape traumer over flere generasjoner som folk aldri vil komme over, fremholder Rian Thum, professor ved Loyola-universitetet i New Orleans i USA, ifølge AP.

Den militære tilstedeværelsen er høy i Xinjiang-provinsen i Kina. Myndighetene frykter uigurisk separatisme og terrorisme.

Emigrerte til Kasakhstan

Bekali ble født i Kina av uiguriske og kasakhstanske foreldre, men siden 2006 har han vært kasakhstansk statsborger.

Da de kinesiske politimennene pågrep ham ved familiens hus, sa de at han var ettersøkt. De ville imidlertid ikke si for hva. På politistasjonen ble han bundet fast til en stol, i perioder ble han hengt opp på veggen etter armene. Hele tiden ble han avhørt om uiguriske aktivister.

Etter mange dager med avhør ble han sendt til en leir. De innsatte startet morgenen med å synge den kinesiske nasjonalsangen, og dagen ble tilbrakt i store klasserom der de lærte kommunistiske sanger, kinesisk historie og språk. I tillegg måtte de hele tiden gjenta kritikk av seg selv og sin religion foran de andre «elevene».

– Vi vil kjempe mot ekstremisme, vil motarbeide separatisme, vi vil motsette oss terrorisme, messet de innsatte i kor i timevis, ifølge Bekali.

Det amerikanske nyhetsbyrået AP har intervjuet flere andre tidligere innsatte som bekrefter Bekalis historie. To kasakhstanske diplomater bekrefter også at Bekali ble holdt innesperret i åtte måneder med tvungen omskolering.

Omir Bekali (42) viser bilde av foreldrene. I mars og april ble søsteren og foreldrene hans pågrepet av politiet og sendt til tvungen omskolering.

Hele familien rammet

I slutten av november i fjor ble Bekali sluppet fri uten noen forklaring. Noen dager senere returnerte han til Kasakhstan. Først ville han ikke fortelle historien sin av frykt for at familien i Kina skulle bli rammet.

10. mars i år ble søsteren hans pågrepet av politiet. En uke senere skjedde det samme med hans mor, og 24. april ble faren arrestert. Bekali endret mening. Nå vil han fortelle om det som skjer i Xinjiang i Kina.

– Nå har det gått så langt. Jeg har ikke noe igjen å tape.

Les mer om

  1. Kina
  2. Islam
  3. Kasakhstan