Verden

De ble lovet mer penger, mer frihet og stengte grenser: – Det er som å være vitne til et skrekkshow!

ROMFORD/OSLO (Aftenposten): Det var ikke slik EU-motstanderne hadde sett for seg at Storbritannia skulle forlate EU. - Jeg fatter ikke at vi må la oss ydmyke og herse med i Brussel.

Geoff Horspool (foran) og Gerard Downes er rasende på sine egne «evneveike» politikere. – Hadde vi satt forretningsfolk på oppgaven, ville vi ha vært ute av EU for lengst, sier de. På hundeveddeløpsbanen får de utløp for frustrasjonene. Eirin Hurum

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent
  • Ingeborg Moe
    Utenriksjournalist

– Denne regjeringen har sviktet oss totalt. Det som skjer i Brussel nå, er som å være vitne til et skrekkshow!

Geoff Horspool og Gerard Downes ser ingen grunn til å pynte på virkeligheten. I dag har kameratene tatt turen til Romfords berømte hundeveddeløpsbane.

De stemte for at Storbritannia skulle forlate EU. Ikke i sin villeste fantasi hadde de sett for seg det kaos som nå råder.

Søndag ble britene enige om en avtale med EU. Det skjer to og et halvt år etter at et flertall av britene mente det beste ville være å melde seg ut.

Hvordan har det egentlig gått med løftene fra brexit-forkjemperne? Hva mener britene selv, og hva mener ekspertene?

Les også

Kuppforsøket mot May avverget – inntil videre. Men nå truer en «gammel fiende» med å torpedere brexit-avtalen i siste sekund.

Kåret til Englands mest EU-skeptiske by

Navnet på puben i gågaten speiler ikke akkurat folkemeningen i Romford. Byen ble kåret til Englands mest EU-kritiske by i 2016. 70 prosent stemte for at Storbritannia burde ut av EU og begrense innvandringen. Eirin Hurum

Vi dro til Romford, en halvtimes togtur utenfor London, som er kåret til én av de mest euroskeptiske byene i England. I folkeavstemningen i 2016 stemte 70 prosent av innbyggerne for å forlate EU.

Romford ligger på grensen til Essex, selve kjerneområdet for det hvite Arbeiderklasse-England. Den første generasjonen flyttet hit fra slummen i Øst-London, den neste generasjonen fra svimlende boligpriser. Forstadsliv med terrassehus og bakhage ble selve drømmen for mange.

Fremtiden så lys ut. «Så kom innvandrerne, håpløse bestemmelser fra EU og innstramninger i sosiale støtteordninger», mener mange Essex-innbyggere. EU-motstanden var sådd.

Nå skjønner de ikke hvorfor de bare kan forlate EU. Nullstille. Begynne på nytt.

– Jeg fatter ikke hvorfor vi må krype for Brussel. Hele Europa vil jo handle med oss. Hvem skal tyskere og franskmenn selge bilene sine til om det britiske markedet ikke er der? fnyser Geoff Horspool og Gerard Downes.

DETTE VAR LØFTENE

1. Enkel vei ut?

  • «Den dagen vi forlater EU, vil vi sitte på alle kortene og kan velge den veien vi ønsker», sa statsråd og brexit-forkjemper Michael Gove før folkeavstemningen i 2016. Å få en handelsavtale med EU vil være noe av «det enkleste i menneskets historie», lovet handelsminister Liam Fox året etter.

Men brexit er blitt «rotete, langtrukne og usammenhengende skilsmisseforhandlinger», mener professor Patrick Dunleavy ved London School of Economics. Og skilsmisseavtalen som ligger på bordet, betyr at britene vil være tett tilknyttet EU i en overgangsperiode. Det er fortsatt langt frem til en endelig avtale for livet utenfor EU.

– De trodde de kunne diktere en handelsavtale. Men det har falt i fisk på grunn av grenseproblemene i Nord-Irland, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

– Labour har sviktet oss

2. Mer penger og mer velferd?

  • Helsevesenet vil få 350 millioner pund mer å rutte med i uken når Storbritannia slipper å betale penger til EU, lovet brexit-forkjemperne før folkeavstemningen.

Dette løftet har flere senere gått tilbake på. Britene må dessuten fortsette å betale penger til EU i overgangsperioden.

– Det ble argumentert hardt med at de pengene som britene bruker på EU i dag, skal gå til velferdsstaten og helsevesenet. Det ligger det ikke an til. I stedet ligger det an til at de får dårligere helsetjenester og dårligere velferdstilbud fordi det ikke vil bli bedre økonomiske tider, slik brexit-forkjemperne sa, sier Mustad.

Alenemoren Jordan Croxson er mot EU og kritisk til innvandringen. Men Labour har hun gitt opp. – Jeg stemmer på disse, sier hun og peker på huset i bakgrunnen: det konservative partiets hovedkvarter i Romford, «Margaret Thatcher House». Eirin Hurum

Det kan Jordan Croxson (27) skrive under på.

– Jeg stemte nei til EU, og jeg stemmer på de konservative.

Vi treffer henne og sønnen Keston (6) utenfor hovedkvarteret til det konservative partiet i Romford, omdøpt til «Margaret Thatcher House».

Alenemoren Jordan er ingen typisk konservativ velger. Hun bor i kommunal bolig og lever på sosiale stønader. Men som hun sier:

– Labour har sluttet å bry seg om vanlige folk. De konservative er de eneste som setter britene først, og som er opptatt av å stoppe innvandringen, sier Croxson.

3. Kontroll med egne grenser?

Overgangsavtalen som ligger på bordet, vil ikke innfri dette løftet. Men ifølge førstelektor Jan Erik Mustad er immigrasjon et område der EU-motstanderne kan komme til å innfri når overgangsperioden er over.

Professor Patrick Dunleavy mener likevel at britene er for optimistiske hvis de tror de vil få kontroll.

– Liberale demokratier har problemer med å kontrollere hvem som kommer inn i landet. Se bare på Trump. Han vil bygge murer for å hindre innvandring, sier Dunleavy.

Hun stemte for å bli i EU. Han stemte mot. Nå angrer han.

Ekteparet Judy og Simon har hatt mange tøffe diskusjoner om brexit de siste årene. Hun stemte for å bli værende i EU, han stemte for utmelding. Nå angrer han. Eirin Hurum

EU-spørsmålet splitter ikke bare Storbritannia. Det splitter også familier.

– Vi snakker minst mulig om det, sier Judy.

Hun stemte for å bli i EU. Ektemannen Simon stemte «leave». Nå angrer han.

– Jeg stemte mot av juridiske grunner. Jeg så hvordan vi mer og mer ble et sandpåstrøingsorgan for regler vedtatt i Brussel, sier Simon.

– Men nå, når jeg ser hvilket kaos dette er blitt, er jeg skremt. Jeg er mest bekymret for Nord-Irland. Jeg har vokst opp med terroren og urolighetene. Vi kan ikke risikere dette på nytt.

Og her er ektefellene enige:

– Et splittet Storbritannia. Det er det definitivt ikke verdt!

Ny folkeavstemning?

UKIP-leder Nigel Farage brukte migrantkrisen som eksempel på hvorfor britene måtte ut av EU. Stefan Wermuth, REUTERS/NTB scanpix

Jan Erik Mustad mener britene visste så lite om hva de stemte over, at de burde få mulighet til en ny folkeavstemning.

Professor Patrick Dunleavy sier at det er vanskelig å vite hva folk egentlig forventer. Han sier at det finnes en gruppe som ønsker seg tilbake til et Storbritannia de en gang kjente, som har et nostalgisk syn på øyriket og som fortsatt mener man bare skal kutte båndene til EU. Og så har du beinharde markedsliberale folk som vil ut fordi de tror EU og eurosonen vil kollapse.

– Det eneste som ser ut til å kunne gå gjennom parlamentet, er endringer som er langt unna det Leave-folket ønsket, sier han til Aftenposten.


De viktigste brexit-datoene

25. november: Ekstraordinært EU-toppmøte om brexit. Her skal skilsmisseavtalen mellom EU og Storbritannia godkjennes. Den inneholder også 26 sider om forholdet EU/Storbritannia etter overgangsperioden på to år.

Midten av desember: Hvis EU-toppene sier ja til avtalen, skal det britiske Underhuset stemme over den. Det er høyst usikkert om et flertall vil akseptere skilsmisseavtalen.

Januar/februar 2019: Hvis skilsmisseavtalen overlever avstemningen i det britiske parlamentet, vil de delene av avtalen som krever lovendring, komme opp i Underhuset igjen.

Før mars 2019: EU-parlamentet må stemme over avtalen på vegne av EU.

29. mars 2019: Storbritannia melder seg ut av EU. Hvis skilsmisseavtalen har overlevd behandlingene i parlamentene, settes den ut i livet. Hvis ikke, risikerer Storbritannia å melde seg ut av EU uten å ha noen ny avtale.

Etter 29. mars 2019: Storbritannia og EU går for fullt i gang med forhandlinger om sitt forhold etter at overgangsperioden er over (trolig fra 2021).

Kilde: The Financial Times.

Har du fått med deg disse sakene om brexit?

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trailerkøer, kaos og Snickers-mangel: Stemmer britiske skremsler?

  2. VERDEN

    Nytt nederlag for Theresa May. Dette skjer nå.

  3. VERDEN

    Unge briter frykter hvordan livet skal bli utenfor EU. Nå krever de ny folkeavstemning.

  4. VERDEN

    Britene mangler en plan B. Dette er alternativene dersom de vraker EU-avtalen.

  5. KOMMENTAR

    EU-motstanderne har tatt en råsjanse. Nå kan hele brexit-drømmen gå i vasken.

  6. VERDEN

    Avgått brexit-minister ber Theresa May stå imot «mobberne» i Brussel