Verden

Historisk fredsutvikling på Afrikas horn. Ekspertene tror ikke det de ser.

ISTANBUL (Aftenposten): Fredsbølgen på Afrikas horn forbløffer. – At de skulle få en statsminister som ber om unnskyldning for alle feilene de har gjort, for så å gjøre om på alt, det var det vel ingen som hadde forventet.

De gamle fiendene Eritrea og Etiopia har sluttet fred. Nå har Eritrea fått belønning fra FNs sikkerhetsråd. Her får Eritreas president Isaias Afwerki nøkler fra Etiopias statsminister Abiy Ahmed under åpningen av Eritreas ambassade i Addis Abeba. Foto: TIKSA NEGERI, Reuters/NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

FNs sikkerhetsråd stemte forrige uke enstemmig for å oppheve sanksjonene som ble innført mot Eritrea for ni år siden.

Eritrea ble anklaget for å spre problemer i hele regionen, blant annet ved å støtte opprørsgruppen al-Shabaab i Somalia.

Det skjer fire måneder etter at lederne i Eritrea og Etiopia erklærte at krigen mellom de to landene var over 20 år etter at den startet.

Eritrea og Etiopia utkjempet en blodig krig fra 1998 til 2000. En endelig fredsavtale kom først i år. Foto: SAMI SALLINEN, Reuters/NTB scanpix

Fredsbølge over hele regionen

– De positive ringvirkningene ses over hele regionen, sier forsker Redie Bereketeab ved Nordiska Afrikainstitutet ved Universitetet i Uppsala.

  • Etiopia har akseptert de nye grensene mot Eritrea, 16 år på etterskudd.
  • Etiopiske opprørsgrupper som holdt til i Eritrea, har reist hjem.
  • Somalia har fremdeles store problemer, men både Etiopia og Kenya starter regulære flyvninger til landet.
  • Eritrea og Djibouti har også kranglet om grenser, men snakker nå sammen.
  • Forholdet mellom Egypt og Sudan er bedre.
  • Til og med i Sør-Sudan skal man ha merket en bedring.

Slektninger omfavner hverandre på flyplassen i Asmara den 18. juli i år. Foto: TIKSA NEGERI, Reuters/NTB scanpix

Nøkkelen har vært reformene i Etiopia

Hele denne fredsbølgen startet med at Etiopia fikk en ny og reformivrig regjering, der det nå sitter rekordmange kvinner. Statsminister Abiy Ahmed har overrasket alle.

– At de skulle få en statsminister som ber om unnskyldning for alle feilene de har gjort, for så å gjøre om på alt, det var det vel ingen som hadde forventet, sier forskeren Tobias Hagmann ved Universitetet i Roskilde.

Redie Bereketeab mener hovedæren bør gå til de etiopiske ungdommene som gjennom sine demonstrasjoner bidro til at den forrige statsministeren måtte gå av.

Les også

Halvparten av statsrådene i dette landet er kvinner. Det er det en helt spesiell grunn til.

Følelsene var sterke da en far endelig fikk treffe sine to døtre igjen for første gang på 18 år. Foto: TIKSA NEGERI, Reuters/NTB scanpix

Generaler og etterretningssjefer arrestert

Den etiopiske statsministerens reformiver har vært populær i Etiopia, men har også møtt motstand. Særlig i nord der det tidligere så dominerende Tigray-folket holder til. Derfor har statsministeren heller ikke klart å holde løftet om å trekke etiopiske soldater ut av de omstridte grenseområdene mot Eritrea.

– Eritreerne er klar over motstanden den etiopiske statsministeren møter, og de viser tålmodighet, sier Bereketeab.

– Han trenger tid for å få full kontroll over landets sikkerhetsstyrker.

Tidligere i sommer fikk et stort antall generaler sparken. Denne uken ble nestlederen for landets etterretningstjeneste og over 60 andre ledere innen etterretningstjenesten og militæret arrestert, ifølge BBC.

Statsminister Abiy Ahmed presenterte i oktober en ny regjering der halvparten var kvinner. Her sitter han ved siden av parlamentslederen Muferiat Kamil. Foto: TIKSA NEGERI, Reuters/NTB scanpix

Ny utfordring for et autoritært regime

Den formelle avslutningen av krigen mellom Etiopia og Eritrea kan gi store økonomiske fordeler for begge land. Etiopia vil blant annet få sjansen til å sende varer ut gjennom Eritreas havner. Endringene innebærer også en ny utfordring for Eritrea.

Hundretusener av mennesker har forlatt det beryktede regimet. Mange av migrantene som har våget seg ut på Middelhavet i livsfarlige farkoster for å komme seg til Europa, har vært eritreere.

Begrunnelsen for det undertrykkende regimet, og den ofte livslange verneplikten, har vært frykten for ny krig mot Etiopia.

– Nå som denne krigstrusselen er borte, må regimet finne en annen begrunnelse for sin eksistens, sier Hagmann.

Les også

Tårevåte familiegjenforeninger da første fly gikk fra Etiopia til Eritrea på 20 år. Nå snakkes det om Nobels fredspris.

Stridsvogner og andre militære kjøretøyer fra sovjet-tiden ligger i en diger haug ved Eritreas hovedstad Asmara i februar 2016. Foto: Thomas Mukoya, Reuters/NTB scanpix

Eritreerne vil kreve reformer

Folk i Eritrea forventer nå at det blir endringer, forklarer Bereketeab.

  • Verneplikten må komme tilbake på normalt nivå (18 måneder). Mange er blitt bundet til livslang tjeneste, enten i militæret eller i sivile jobber, men uten skikkelig lønn.
  • Økonomien i landet må bli bedre. Folk forventer jobber og et anstendig liv.

Det kommer også til å komme krav om frie valg og at politiske fanger blir løslatt, men det står lenger ned på prioriteringslisten for fattige mennesker, tror Bereketeab.

– Eritrea må slutte å fengsle kritikere

Eritrea trenger politisk reform for å kunne utvikles, mener FNs spesialrapportør for Eritrea.

– Eritreas myndigheter fortsetter å fengsle kritikere og å få dem til å forsvinne. Dermed hindrer de analytiske diskusjoner og kritisk debatt, sa spesialrapportør Sheila B. Keetharuth til FNs generalforsamling den 24. oktober.

– Dersom den eritreiske befolkningen ikke får anledning til å delta i utformingen av landets fremtid, så er det dårlige utsikter til fremgang.

Mange eritreere har mistet livet i forsøket på å nå drømmen om et nytt liv i Europa. Foto: Emilio Morenatti, AP/NTB scanpix

Vil menneskeflukten fra Eritrea fortsette?

Et av de store spørsmålene for både Eritrea og omverdenen er om like mange mennesker vil fortsette å forlate landet. Til forskjell fra tidligere er to grenseoverganger mellom Eritrea og Etiopia nå åpne. Det betyr mer handel og tilgang på flere og billige produkter i Eritrea.

Det betyr også at 18.000 eritreere har kunnet forlate landet lovlig i september og oktober. Da grensen mellom Eritrea og Etiopia ble åpnet, var den umiddelbare følgen en stor strøm av mennesker fra Eritrea til Etiopia, meldte AFP i oktober.

– 80 prosent er kvinner med barn som vil gjenforenes med familie i Etiopia eller Europa. De resterende er for det meste unge menn som har som mål å komme til Europa, sier Grethe Neufeld fra Landinfo.

Neufeld var nylig i Etiopia. Hun vil ikke spekulere på om menneskeflukten fra Eritrea vil fortsette, men hun tror det kan ta noe tid før man eventuelt får en oppmykning i landet.

Les mer om

  1. Eritrea
  2. Etiopia

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Han fikk til det ingen andre klarte. Men nå står nobelprisvinneren foran en ny test.

  2. VERDEN

    Etiopiske opprørere bekrefter at de sto bak luftangrepene mot Eritreas hovedstad

  3. KRONIKK

    Norge har tapt verdens største fredsinvestering

  4. VERDEN

    Han får Nobels fredspris for 2019

  5. VERDEN

    Kuppforsøk i Etiopia: Forsvarssjefen og regionsleder er drept

  6. VERDEN

    Fredsprisvinnerens hjemland herjes av voldsbølge