Mandag 15. februar 1999 klokken 19.20 gikk Abdullah Öcalan mot et privatfly på flyplassen i Nairobi, hovedstaden i Kenya. Flyet hadde ingen merker som indikerte hvor det kom fra.

Den terroretterlyste PKK-lederen trodde selv at fire måneders flukt var over, at han ville bli fløyet til Nederland der han kunne søke om asyl. Da han kom innenfor flydøren, kastet tyrkiske agenter seg over ham. De bandt og kneblet ham og tapet for øyene hans.

Flyet tok av og fløy mot Tyrkia.

Oppvokst på landsbygda

Tyrkerne feiret pågripelsen som en stor suksess for landets hemmelige tjenester. Landets mest beryktede mann var blitt tatt.

Å kidnappe landets fiender i utlandet er siden blitt en favorittmetode for Tyrkias etterretningstjeneste, ifølge CORRECTIV, en gruppe undersøkende journalister fra ni europeiske land.

Men pågripelsen av den kurdiske separatistlederen Öcalan var ikke på langt nær noen ren tyrkisk operasjon.

– Det var et internasjonalt komplott som ledet til at han ble tatt, sier Mehmet Öcalan.

Han er den fengslede PKK-lederens bror.

Mehmet Öcalan er lillebroren til Abdullah Öcalan. Han bor fremdeles i huset der begge vokste opp i Ömerli i Sør-Tyrkia. På veggene har han mange bilder av broren, men ingen av seg selv.
Tor Arne Andreassen

Aftenposten treffer Mehmet Öcalan i småbyen Ömerli i det sørlige Tyrkia, på gårdsplassen til huset der både han og storebroren vokste opp på 50- og 60-tallet. Mehmet serverer pistasjnøtter og druer som er hentet fra familiens egen jordlapp. I likhet med faren er han bonde.

For mange er Abdullah Öcalan en morder og terrorist. Samtidig ser millioner av mennesker på ham som en stor politisk leder og inspirasjonskilde, selv 20 år etter at han ble plassert på en fengselsøy i Marmarahavet utenfor Istanbul. Kurdere over hele verden har bildet av ham på veggen.

I kurdernes selvstyrte områder i Syria er Öcalans ansikt på skulderen til alle soldater. Den viktigste plassen i enhver by har nesten alltid et stort bilde av Öcalan.

Lillebror Mehmet forteller om barndommen i Tyrkia da de to brødrene måtte gå en time gjennom pistasietrærne for å komme til skolen i nabobyen Salam Kaya.

De måtte snakke tyrkisk på skolen. Ideene om den kurdiske identiteten kom senere.

Vurderte å bli prest – ble geriljaleder

– Broren min var veldig glad i å lese. Han hadde en periode der han lette etter sin identitet, da han leste alle religiøse bøker han kunne komme over, sier Mehmet.

Så oppdaget Abdullah Öcalan Karl Marx. Senere på 70-tallet dannet han Kurdistans Arbeiderparti, som på kurdisk forkortes PKK.

Fra 1984 lå gruppen mer eller mindre sammenhengende i krig med tyrkiske sikkerhetsstyrker. Titusener av mennesker ble drept. Gruppen anses som en terrorgruppe av Tyrkia, USA, NATO og EU. Abdullah Öcalan var på 1980- og 90-tallet en av verdens mest ettersøkte mennesker.

At PKK-lederen ble tatt var en stor propagandaseier for Tyrkia. Agentene som fløy ham til Tyrkia, sørget for å få tatt bilde av ham foran det tyrkiske flagget.
Turkish Intelligence Service-MIT, Anatolia, AP, NTB scanpix

De fleste av disse årene oppholdt Abdullah Öcalan seg i Syria. Tyrkia ble til slutt så lei av at Syria ga ham beskyttelse, at de utpå høsten 1998 truet med full krig.

– Det hadde vært et langvarig press mot Syria og i oktober 1998 flyttet tyrkerne tropper mot grensen og truet med krig, sier Rødt-politikeren Erling Folkvord.

Folkvord, som i flere tiår har drevet solidaritetsarbeid for kurderne, var i Syria i månedsskiftet august-september 1998 og var en av de siste vestlige personene som traff Öcalan mens han oppholdt seg i Syria.

Öcalan ble fløyet ut av Syria 10. oktober 1998 uten at han visste hvor han skulle gjøre av seg. Han og medhjelperne hans forsøkte å finne et tilfluktssted i flere europeiske land uten å lykkes.

2. februar 1999 gikk ferden fra Hellas til Kenya.

Abdullah Öcalan dukket opp i Hellas flere ganger i 1998 og 1999. Grekerne ville bli kvitt ham, utstyrte ham med et kypriotisk pass og sendte ham til Kenya.
Reuters, NTB scanpix

Tilbudet fra CIA

Öcalan, fire følgesvenner og den greske etterretningsoffiseren Savvas Kalenteridis, landet i Nairobi 2. februar og ble plassert i den greske ambassadørens residens.

Grekernes plan var at Kalenteridis skulle reise videre til Sør-Afrika et par dager senere for å sondere hvorvidt Öcalan kunne få asyl. Den greske agenten ble imidlertid holdt igjen på flyplassen i Nairobi inntil han mistet flyet.

Dagen etter banket lederen for den amerikanske etterretningstjenesten CIAs Tyrkia-kontor på døren hos sjefen for Tyrkias etterretning, MIT.

– CIA vet hvor Abdullah Öcalan er. Vi ønsker en felles aksjon for å ta ham, men Tyrkia må godta våre vilkår, sa CIA-lederen ifølge boken Kurdistan – om fortid, folk og fremtid, som Folkvord utga i 2002.

CIAs engasjement er også blitt beskrevet av den tyrkiske journalisten Tuncay Özkan, av Kalenteridis og av The New York Times. Vilkåret var at Öcalan skulle få en rettferdig rettssak, noe Tyrkia sa de aksepterte.

Et lite jetfly ble skaffet og en gruppe tyrkiske agenter ble forberedt på å ta hånd om PKK-lederen da han ble utlevert.

PKK utgjør en maktfaktor i Irak. Bildet viser to kvinnelige PKK-soldater med en plakat med Abdullah Öcalans portrett i en av geriljagruppens baser i det nordvestlige Irak.
Asmaa Waguih, Reuters, NTB scanpix

– Bestemor må fjernes med en gang

Det diplomatiske presset mot Athen vokste også. Det kom stadig mer desperate ordrer fra Kalenteridis’ sjefer og fra greske politikere på øverste hold. Öcalan og ledsagerne «kan dra på safari. Han kan dra hvor som helst bare de får ham bort fra ambassadeområdet».

Kalenteridis nektet.

De greske myndigheter sendte da fire politifolk til Kenya. Vel fremme fikk de ordre på telefon om at «Fotballaget må følge ordre og handle svært raskt og voldelig om nødvendig. Bestemor må fjernes med en gang». Med seg hadde de et pulver som de kunne blande i Öcalans te for å få ham til å sovne.

De fikk imidlertid ingen skriftlig ordre. De hadde heller ingen våpen, noe Öcalans følgesvenner hadde. De fire politiagentene ga opp, og en av dem skyllet lettet bedøvelsesmiddelet ned i do.

Kurdere reagerte med sinne da Abdullah Öcalan ble tatt. Utenfor det greske parlamentet satte demonstranter fyr på seg selv den 15. februar 1999.
Lefteris Pitarakis, AP, NTB scanpix

Öcalans forsvinningsnummer

Kenyanerne var fullt klar over hvem som befant seg i den greske ambassadørens residens, og 15. februar var tålmodigheten slutt. Grekerne fikk klar beskjed om at Öcalan måtte ut samme kveld. De sa de kunne fly PKK-lederen til et vennligsinnet land.

Grekerne la en plan om å kjøre ham til flyplassen i en av ambassadens biler, men de ble stoppet av kenyanerne før de rakk å forlate ambassadørens residens.

Kenyanske myndigheter sto klar med tre biler. Öcalan ble plassert alene i den ene, den greske ambassadøren ble plassert i den andre og Kalenteridis i den tredje.

På vei mot flyplassen kom bilene bort fra hverandre, forteller Kalenteridis til Ekurd.net.

Da ambassadøren og Kalenteridis kom frem til flyplassen, var Öcalan forlengst blitt tatt hånd om av de tyrkiske agentene og var på vei mot Tyrkia. Den greske etterretningstjenestens opptreden karakteriseres som «fiaskoen i Nairobi», i en analyse fra Center for Study of Intelligence.

Abdullah Öcalan mottar dødsdommen den 29. juni 1999. Dommen ble senere omgjort til livstids fengsel.
Abdurrahman Antakyali, Anatolia, AP, NTB scanpix

– Det var som å bli levende begravet

Neste morgen våkner tyrkerne til nyheten om at tyrkiske agenter hadde tatt Öcalan til fange i Kenya. Bilder viste ham bundet inne i privatflyet og stående foran det tyrkiske flagget. Først senere fikk verden vite at amerikansk etterretning og deres kenyanske medsammensvorne hadde levert ham på et sølvfat.

– Det føltes som om vi ble levende begravet, sier den kurdiske politikeren Fatma Korkmaz om hvordan de tok meldingen om arrestasjonen av Öcalan.

Hun har sittet ved bordet mens Aftenposten har snakket med Abdullah Öcalans bror.

Selv sier Mehmet Öcalan at han ikke var så overrasket over pågripelsen av broren. Som om det var noe som måtte komme en gang.

Lillebror Mehmet Öcalan foran huset der han og Abdullah Öcalan vokste opp på 50- og 60-tallet.
Tor Arne Andreassen

20 år på en fengselsøy utenfor Istanbul

Noen uker senere fikk han treffe broren han ikke hadde sett siden 1976. De fikk 15 minutter sammen – mens politiet lyttet.

Møtet foregikk på fangeøya Imrali i Marmarahavet utenfor Istanbul. Der er Öcalan blitt holdt i snart 20 år. De første årene var han den eneste fangen, men fra 2009 har det vært først fem og nå tre andre fanger på øya.

Abdullah Öcalan ble først dømt til døden, men dødsstraffen ble omgjort til livstids fengselsstraff fordi Tyrkia vil berede grunnen for et mulig EU-medlemskap.

Fengselsøya Imrali i Marmarahavet har vært tilholdssted for Öcalan siden 1999. Tyrkerne akter å holde ham der livet ut. Bildet er tatt 20. februar 1999.
Hurriyet, AP, NTB scanpix

Et ekstremt tøft fengselsregime

Komiteen for forebygging av tortur og umenneskelig behandling (CPT) mener Öcalan og de andre fangene lever under et hardere regime enn andre høyrisikofanger i Tyrkia.

Akkurat hvordan Öcalan har det nå, er det vanskelig å vite noe sikkert om. Det har gått over to år siden Mehmet Öcalan fikk besøke storebroren. Det siste besøket på Imrali som CPT har beskrevet i sine rapporter, var i april 2016.

Forsvarene har ikke fått tillatelse til å besøke klienten sin siden 2011. Tyrkiske myndigheter hevder at det er fordi det er risiko for at beskjeder blir overlevert til terrorister.

– Öcalan forsøker å styre en terroristorganisasjon fra cellen, sier en talsmann for det tyrkiske justisdepartementet til Aftenposten.

Også PKKs ofre demonstrerte etter pågripelsen av Öcalan. Her er det en mor som viser frem bildet av sønnen, en soldat som ble drept av PKK. Bildet er tatt 2. juni 1999.
Burhan Ozbilici, AP, NTB scanpix

Et bord, en stol, en sofa og en TV

Det som står beskrevet i CPT rapportene, og som Mehmet og advokatene forteller om, er at Abdullah Öcalan tilbringer mesteparten av tiden sin i isolat på cellen.

Tre celler er slått sammen til én celle på cirka 40 kvadratmeter. Der har han en seng, et bibliotekrom, et oppholdsrom med et bord, en stol, en sofa og en TV (det blir strengt kontrollert hva han får se). Et baderom inneholder en dusj, en vask og et toalett.

Cellen har et vindu der Öcalan kan se ut på ventilasjonsanlegget utenfor. Han kunne tidligere se toppen av noen trær rett utenfor vinduet, men trærne ble kappet ned.

Abdullah Öcalan spiller fremdeles en rolle i tyrkisk politikk. På dette bildet fra vårfestivalen i Istanbul i 2013 ser vi blant andre Selahattin Demirtas, lederen for HDP – det største kurdiskvennlige partiet i Tyrkia. Demirtas sitter nå i fengsel, anklaget for å støtte nettopp PKK.
Murad Sezer, Reuters, NTB scanpix

Isolert i 159 av 168 timer i uken

Öcalan får treffe sine medfanger i seks timer pr. uke: tre timer til samtaler, én time til volleyball, én time til basketball og én time til badminton eller dart.

Av 168 timer i løpet av en uke, blir Öcalan og de andre fangene holdt i isolat i 159 av dem. Det mener CPT er uakseptabelt.

Mehmet Öcalan synes det europeiske organet gjør for lite for å bedre vilkårene for broren. Han anklager dem for å la seg styre av tyrkerne.

CPT sier seg enig i at Öcalan har for liten kontakt med omverdenen. De påpeker imidlertid også at de ikke kan gjøre annet enn å be om å få besøke fengselet, noe de har gjort syv ganger, og skrive rapporter som tyrkiske myndigheter godtar at blir offentliggjort.